Severdigheter i Boston – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

Mursteinsfortau, gasslykter, smale gater og rekkehus fra føderaltiden med lilla vindusruter. Beacon Hill er det de fleste ser for seg når de tenker på det gamle Boston. Nabolaget ligger i en bratt skråning mellom Boston Common og Charles River. Å gå i disse gatene føles som å gå rett inn i 1800-tallet. Acorn Street, en brosteinsbelagt bakgate som knapt er bred nok for en bil, er byens mest fotograferte gate. Her bodde Bostons politiske og litterære elite. Louisa May Alcott, Oliver Wendell Holmes og flere guvernører i Massachusetts har bodd i disse kvartalene. Boston Athenaeum, et av landets eldste uavhengige biblioteker, ligger i 10 1/2 Beacon Street i utkanten av nabolaget. Charles Street, som går langs foten av høyden, har antikvitetsbutikker, små restauranter og kafeer som føles uberørt av kjedekulturen. Beacon Hill er gratis å utforske og er åpent døgnet rundt. Det ligger rett opp bakken fra Boston Common og en kort spasertur fra Freedom Trail. Skal du se hvordan byens rike bodde på 1800-tallet, er en tur i disse gatene den beste måten. Bruk gode sko. Mursteinsfortauene er ujevne og bakkene er bratte.

USAs eldste offentlige park, og det merkes. Den er ikke like polert eller velstelt som Public Garden rett ved siden av. Boston Common består av 200 mål med åpne grøntområder, gamle trær og turstier, med en historie som strekker seg tilbake til 1634. Her gresset kyrne før i tiden. Britiske soldater slo leir her før revolusjonen. Central Burying Ground langs Boylston Street rommer graven til maleren Gilbert Stuart – mannen som malte portrettet av George Washington som du ser på hver eneste dollarseddel. Det er her Freedom Trail begynner (eller slutter, alt etter hvilken vei du går). Parken ligger der de fem store gatene Tremont, Park, Beacon, Charles og Boylston møtes. Det gjør den til et naturlig startpunkt for nesten alt du skal gjøre i sentrum. Byens turistsenter ligger på siden mot Tremont Street. Parken er åpen daglig fra 06:00 til 23:30 og er et sted folk faktisk bruker, ikke bare besøker. Joggere om morgenen, kontorarbeidere i lunsjen og barnefamilier om ettermiddagen. Går du vestover over Charles Street, kommer du til Public Garden. Går du oppover Beacon Street, havner du i Beacon Hill. Parken binder sammen Bostons viktigste severdigheter, og det koster ingenting å være her.

En 67 meter høy granittobelisk på Breed's Hill i Charlestown. Den markerer stedet for et av de første store slagene i den amerikanske revolusjonen 17. juni 1775. Det tok 18 år å bygge monumentet (1825 til 1843) fordi pengene stadig tok slutt. Det finnes ingen heis. Du må gå 294 trappetrinn i en trang spiraltrapp, men utsikten fra toppen på en klar dag strekker seg over hele havnen og byens silhuett. Monumentet er siste stopp på Freedom Trail, omtrent en 30 minutters spasertur nordover fra Faneuil Hall. For å komme hit må du krysse Charlestown Bridge, noe som gjør at de fleste snur før de kommer frem. Det er en tabbe. Charlestown-nabolaget rundt monumentet er rolig og preget av bolighus, en helt annen verden enn turistkaoset nede ved vannet. Det er gratis inngang. Monumentet er åpent fra onsdag til søndag mellom 13:00 og 16:00, og museet ved siden av gir deg bakgrunnen for slaget. Er det verdt å se? Hvis du er interessert i revolusjonshistorie, ja. Selve klatreturen er hovedattraksjonen. Å stå inni en trang steinsøyle bygd for nesten 200 år siden, telle trinn og komme andpusten til topps, er mer minneverdig enn noen minneplate.

Faneuil Hall åpnet i 1742 og har fungert som både markedsplass og møtesal i snart 300 år. Samuel Adams og andre revolusjonære holdt taler i Great Hall i etasjen over, noe som ga bygningen kallenavnet "Frihetens vugge". Bygningen brant ned i 1761, ble bygd opp igjen og senere utvidet av arkitekten Charles Bulfinch i 1806. I dag er den fire etasjer høy, bygd i rød murstein, med en gresshoppe-vindfløy i kobber som har stått på toppen siden 1742. Første etasje er en markedsplass. Great Hall i andre og tredje etasje er en stor sal med høyt under taket og historiske malerier. National Park Service driver et turistsenter her med gratis kart over Freedom Trail og informasjon om guidede turer. Faneuil Hall er åpen mandag til lørdag fra 10:00 til 21:00, og søndag fra 11:00 til 19:00. Det er gratis inngang. Den ligger rett ved Quincy Market, så de fleste ser begge på en gang. Ærlig talt: Selve bygningen er historisk og verdt å gå gjennom. Men Faneuil Hall Marketplace rundt den er full av kjedebutikker og mat til turistpriser. Gå inn, se Great Hall, hent kartet ditt, og dra videre til North End for bedre mat. Selve hallen er ekte vare; markedet rundt kan du godt hoppe over.

En rød mursteinslinje malt på fortauet. Det er det hele. Følger du den i fire kilometer, går du forbi 16 av de viktigste stedene i amerikansk historie, fra Boston Common gjennom North End til Bunker Hill Monument i Charlestown. Stien ble funnet på av en journalist i 1951, og innen 1953 fulgte 40 000 mennesker linjen hvert år. I dag er tallet langt høyere, og det med god grunn: Ingen annen tur i en amerikansk by rommer så mye historie på en så kort strekning. De fleste stoppene langs Freedom Trail er gratis eller ber om en liten donasjon. Old South Meeting House, Old State House og Paul Revere House tar inngangspenger, men er verdt besøket. National Park Service har et turistsenter i første etasje i Faneuil Hall med gratis kart. Du kan gå ruten på egen hånd på ca. 90 minutter uten stopp, men sett av minst tre timer hvis du faktisk vil lese skiltene, gå inn i bygningene og vandre gjennom de gamle kirkegårdene. Av alt du kan gjøre i Boston, er dette det første du bør gjøre. Det gir deg et kart over byen i hodet, og du går gjennom nabolag du vil ønske å komme tilbake til senere, som Beacon Hill og North End. Freedom Trail er et must fordi den knytter sammen steder som ellers bare ville vært isolerte stoppesteder.

Back Bay fantes ikke før Boston bygde den. Fra 1859 begynte byen å fylle igjen et tidevannsbasseng i Charles River med grus for å skape nytt landområde for boliger. Innen 1900 var det ferdig utbygd med rader av viktorianske sandsteinshus i et ryddig rutenett – noe som er sjeldent i en by kjent for forvirrende og svingete veier. Nabolaget regnes som et av landets best bevarte eksempler på byplanlegging fra 1800-tallet. I dag er Back Bay der gammel arkitektur møter moderne handel. Commonwealth Avenue, nabolagets bredeste gate, har en allé med trær og gangstier i midten. Newbury Street går parallelt med åtte kvartaler med restauranter, gallerier og butikker. John Hancock Tower, Bostons høyeste skyskraper, ligger her, det samme gjør kjøpesentrene Copley Place og Prudential Center. Boston Public Library ligger ved Copley Square midt i nabolaget. Back Bay er gratis å utforske og henger direkte sammen med Boston Common og Public Garden i øst. Det er et av de hyggeligste stedene i Boston for en ettermiddagstur, spesielt langs Commonwealth Avenue. Arkitekturen i seg selv er verdt turen, selv om du hopper over shoppingen.

Boston Public Library ble grunnlagt i 1848 og var det første store, gratis kommunale biblioteket i USA. Hovedbygningen ved Copley Square, et palass i nyrenessansestil tegnet av McKim, Mead & White, åpnet i 1895. Inne i trappehallen finner du veggmalerier av Puvis de Chavannes og John Singer Sargent. Bakgården er inspirert av en italiensk klostergang og har en fontene, bueganger og bord der du kan sitte med en bok eller bare nyte stillheten. Biblioteket rommer rundt 24 millioner gjenstander, noe som gjør det til landets tredje største offentlige bibliotek. Det er gratis inngang, og bygningen er virkelig verdt å se selv om du ikke skal låne en bok. Sargent-galleriet i tredje etasje har en serie veggmalerier om religionshistorie som det tok Sargent 30 år å fullføre. Lesesalen Bates Hall er et langt rom med hvelvet tak som får deg til å få lyst til å hviske. Åpent mandag til torsdag til kl. 20:00, og til kl. 17:00 fra fredag til søndag. Biblioteket ligger på Copley Square, midt i Back Bay og en kort spasertur fra Newbury Street. Dette er den beste gratis kulturopplevelsen i byen. De fleste turister går rett forbi på vei til butikkene. Ikke gjør det.

En smal stripe med parklandskap langs sørbredden av Charles River, som strekker seg ca. fem kilometer gjennom Back Bay. Esplanaden ble først innviet i 1910 og utvidet kraftig mellom 1928 og 1936. I dag er dette stedet der folk i Boston løper, sykler, går på rulleskøyter eller sitter i gresset og ser på seilbåtene. Hatch Shell, en utendørs scene nær midten av parken, huser den berømte Boston Pops-konserten på 4. juli. Esplanaden er knyttet til Longfellow Bridge i øst og går vestover forbi flere små brygger og et seilsenter. Hvis du bor i Back Bay eller Beacon Hill, er det bare en fem minutters tur ned til elvebredden. Stien er flat, asfaltert og bred nok til at både løpere og gående får plass. På varme kvelder er utsikten over elven mot Cambridge og MIT enestående. Dette er et av de bedre stedene å besøke hvis du trenger en pause fra brostein og historie. Ingen inngangspenger, ingen åpningstider (den er åpen døgnet rundt), ingen plan. Bare vann, trær og bysilhuett. Kom ved solnedgang for det fineste lyset over elven.

Åtte kvartaler med ombygde sandsteinshus i Back Bay, fra Public Garden vestover til Brookline Avenue. Newbury Street er Bostons viktigste handlegate, og den har et tydelig hierarki: Kvartalene nærmest parken er eksklusive (tenk Chanel og Valentino), mens prisene og snobbefaktoren faller jevnt jo lenger vest mot Massachusetts Avenue du kommer. Når du når enden nær Mass Ave, er du i et område preget av uavhengige butikker, tatoveringssjapper og billigere lunsjsteder. Gaten er full av uteserveringer i de varme månedene, og blandingen av gallerier, salonger og restauranter gir den en energi som kjøpesenteret Prudential Center rett ved siden av ikke kan matche. Arkitektonisk består dette av viktorianske rekkehus med karnappvinduer og jerngjerder, nå brukt til butikker, men fortsatt sjarmerende. Det er en gate som oppleves best til fots. Hvis du er i Back Bay eller skal til biblioteket ved Copley Square, Newbury Street er en naturlig vei å gå. Det er ikke nødvendigvis et mål i seg selv som krever en egen tur, men det er et fint sted å rusle, spise og drive med vindusshopping. Blant severdighetene i Boston er dette mer hyggelig enn nødvendig.

Bostons eldste boligstrøk har vært bebodd sammenhengende siden 1630-årene, og i dag er det byens italienske kvarter. På et område som knapt er én kvadratkilometer stort, rommer North End nesten hundre restauranter, bakerier og kafeer langs smale gater som ikke ligner på noe annet i Boston. Hanover Street er hovedgaten. Salem Street går parallelt og har mindre, mindre turistpregede steder. Paul Revere House og Old North Church, begge stoppesteder på Freedom Trail, ligger også her. Maten er hovedgrunnen til å komme hit. Cannoli fra Mike's Pastry eller Modern Pastry (lokalbefolkningen krangler heftig om hvilken som er best), fersk pasta på familiedrevne trattoriaer og espresso ved små utebord. I sommerhelgene arrangeres italienske helgenfestivaler med parader, matboder og korpsmusikk. North End er den mest levende delen av sentrum etter mørkets frembrudd. Det er en fem minutters spasertur fra Faneuil Hall og Quincy Market, men forskjellen i karakter er enorm. Markedsområdet er polert og preget av store selskaper; North End er trangt, bråkete og ekte. Skal du spise ett måltid ute i Boston, bør du gjøre det her. North End gir deg den beste maten og mest personlighet per kvadratmeter.

Bostons nyeste nabolag besto av lagerbygninger og parkeringsplasser for 20 år siden. Nå er Seaport District (offisielt South Boston Waterfront) preget av glasstårn, dyre restauranter og teknologiselskaper. Forvandlingen har skjedd raskt. Institute of Contemporary Art flyttet hit i 2006, og utbyggingen har knapt stoppet siden. Det føles overhodet ikke som de gamle mursteinsnabolagene på den andre siden av Fort Point Channel. I Seaport finner du Fan Pier Park, Boston Children's Museum og en stadig lengre del av Harborwalk langs vannet. Restaurantscenen er trendy og kostbar. Arkitekturen er moderne. Kommer du fra North End eller Faneuil Hall, føles det som å hoppe hundre år frem i tid når du krysser kanalen inn i Seaport. Min ærlige mening: Seaport er polert, men litt generisk. Det kunne vært et havneområde i hvilken som helst amerikansk by. Det mangler sjelden til Beacon Hill eller North End. Men hvis du vil ha nye restauranter, havutsikt eller en pause fra kolonitidshistorien, er det et fint sted for en kveld. Bare ikke forvent den samme sjelen som i de eldre nabolagene.

Bostons Harborwalk er en sju mil lang sti langs vannet som knytter sammen nabolagene langs hele havnen, fra East Boston gjennom Seaport District og helt ned til Dorchester. Du trenger ikke gå hele. De mest interessante delene går gjennom Seaport, forbi Institute of Contemporary Art, rundt Fan Pier Park og langs bryggene nær North End. Disse strekningene er flate, asfalterte og har benker og kunstverk langs veien. Det som gjør Harborwalk spesiell, er at den i det hele tatt finnes. I mesteparten av Bostons historie var havneområdet preget av industri, avstengt og skittent. Arbeidet med å åpne det opp for fotgjengere har vært en av byens beste beslutninger innen byplanlegging. Å gå selv en kort del gir deg havutsikt, frisk luft og et perspektiv på Boston som du ikke får fra Freedom Trail eller bakgatene i Beacon Hill. Harborwalk er en liten perle som ligger rett foran nesa på deg. Den er gratis, åpen døgnet rundt og knytter sammen flere andre steder på denne listen. Bruk den som rute når du skal gå mellom Seaport og North End, så slipper du trafikken og har utsikt til havnen hele veien.

Denne rosehagen ligger bortgjemt i Back Bay Fens nær Museum of Fine Arts og Isabella Stewart Gardner Museum, og er lett å gå glipp av hvis du ikke vet om den. Det er en liten, formell hage med hundrevis av rosebusker rundt en midtre sti. I juni og juli, når blomstringen er på sitt på topp, er dette et av de fineste stedene i Boston. Her er det ingen folkemengder, ingen inngangspenger og ingen ståhei. Hagen ligger langs Muddy River-delen av Frederick Law Olmsteds "Emerald Necklace" – parkkjeden som går fra Boston Common ned til Franklin Park. Den er åpen hverdager fra 07:00 til 17:00 og i helgene fra 10:00 til 17:00. Dette er et sted hvor du setter deg på en benk og lurer på hvorfor ingen andre er her. Hvis du besøker et av museene i nærheten, er rosehagen bare en fem minutters spasertur unna og fungerer perfekt som en pause mellom slagene. Dette er en av de skjulte perlene i Boston som belønner dem som kommer til rett tid. Dra dit i slutten av juni for å se blomstringen på sitt beste. Kommer du i november, finner du bare bare stilker og en tom sti. Vinduet er smalt, men når rosene blomstrer, finnes det ikke noe lignende i byen.

USAs nest eldste barnemuseum ligger på Children's Wharf ved Fort Point Channel, rett i kanten av Seaport District. Hvis du har barn under 10 år, er dette sannsynligvis det mest nyttige tipset på denne siden. Inngang koster $22 per person. Museet er lagd for lek og utforsking: klatrestativer, vannbord, en byggeplass, et japansk hus du kan utforske, og ulike utstillinger som lærer små barn ting gjennom aktivitet. Bygningen er lett å få øye på: Se etter den gigantiske Hood-melkeflasken, en 12 meter høy struktur som nå fungerer som kiosk. Inne i museet er det tre etasjer med organisert kaos. Det er åpent daglig unntatt tirsdager, fra 09:00 til 16:00. Hverdagsmorgener er roligere enn helgene, da det fylles opp raskt. Voksne uten barn kan hoppe over dette. For barnefamilier er dette et av de beste museene i Boston for de under 10 år. Beliggenheten ved kanalen gjør også at du kan gå en tur langs Harborwalk etterpå eller krysse over til Seaport for lunsj. Sett av to til tre timer her inne.

På den andre siden av elven i Cambridge, på Harvards universitetsområde, rommer dette museet 12 000 eksemplarer fordelt på 16 gallerier. Hovedattraksjonen er "Glass Flowers"-samlingen: over 4000 botanisk korrekte modeller av planter, lagd utelukkende av glass av Leopold og Rudolf Blaschka mellom 1887 og 1936. Det finnes ikke maken i hele verden. De ser helt ekte ut til du lener deg helt inntil og ser at hvert kronblad og hver støvbærer er håndblåst glass. Billetten gir deg også tilgang til Peabody Museum of Archaeology and Ethnology vegg i vegg, så du får to museer for prisen av ett. Mineralsamlingen er en av de beste i landet, med edelstener, meteoritter og et rom fullt av steiner som lyser under UV-lys. De zoologiske galleriene har alt fra hvalskjeletter til insekter. Åpent daglig fra 09:00 til 17:00. Museet ligger en 20 minutters tur med T-banen (Red Line til Harvard Square) fra sentrum, så det er lett å kombinere med en tur rundt på campus. Blant museene i Boston-området er dette det mest overraskende. Folk kommer hit og forventer en støvete universitetssamling, men drar herfra mektig imponert over glassblomstene.

ICA flyttet til den nåværende bygningen i Seaport District i 2006, og arkitekturen er i seg selv verdt turen. Bygningen er tegnet av Diller Scofidio + Renfro og henger ut over havnen, med et galleri med glassvegger som svever over vannet. Fra mediateket i underetasjen ser du rett ut på havnen gjennom gulv-til-tak-vinduer mens du sitter i trappetrinn-seter. Bygningen var et signal om at Bostons kunstscene hadde en moderne side, og at Seaport var den nye basen. Den faste samlingen er foreløpig liten, men vokser stadig, med fokus på kunst fra det 21. århundret. De skiftende utstillingene er det som virkelig trekker folk, ofte med video, installasjoner og multimedia-verk du ikke finner på MFA eller Gardner. Museet ble grunnlagt i 1936 og er en av landets eldste institusjoner for samtidskunst, selv om profilen har endret seg mange ganger. Åpent tirsdag til søndag, med kveldsåpent til 21:00 på torsdager og fredager. Stengt mandager. Sjekk nettsiden for priser. Blant museene i Boston er ICA stedet for deg som synes "gamle mestere" blir litt slitsomt og vil se hva som rører seg nå.

Isabella Stewart Gardner bygde et venetiansk palass midt i Fenway-nabolaget, fylte det med sin personlige kunstsamling og åpnet det for publikum i 1903. Testamentet hennes krevde at hver eneste gjenstand skulle bli værende nøyaktig der hun plasserte den, for alltid. Så når du går gjennom bakgården i tre etasjer med romerske søyler, sesongens blomster og dempet lys, ser du museet nøyaktig slik hun ønsket det. En ny fløy tegnet av Renzo Piano ble lagt til i 2012, men originalbygningen er urørt. Samlingen inneholder verk av Tizian, Rembrandt, Vermeer og Sargent, men museet er mest kjent for det som mangler. I 1990 stjal tyver forkledd som politi 13 verk til en verdi av ca. 500 millioner dollar. Forbrytelsen er aldri blitt oppklart. Tomme rammer henger fortsatt på veggene der maleriene pleide å henge, i tråd med Gardners instruks om at ingenting skal flyttes. Det er både uhyggelig og fascinerende. Gardner er et av Bostons beste museer og ulikt alt annet du har sett. Det er intimt, personlig og rart på en god måte. Sjekk nettsiden for priser. Åpent hver dag unntatt tirsdag. Det ligger ti minutter unna MFA, og sammen utgjør de byens beste museumsdag.

MFA er den store giganten. Museet ble grunnlagt i 1870 og flyttet til Fenway i 1909. Det rommer over 450 000 kunstverk i en enorm bygning som du ikke klarer å se i løpet av ett besøk. Samlingen spenner fra gamle egyptiske gjenstander til europeiske malerier, amerikansk kunsthåndverk, asiatiske gallerier og samtidskunst. Inngang koster $27 for voksne. Sett av minst tre timer, selv om kunstelskere fint kan bruke en hel dag. Den amerikanske fløyen er det som skiller MFA fra andre store museer. John Singer Sargents veggmalerier, Paul Reveres sølvarbeider og en stor samling amerikansk impresjonisme gjør dette til det beste stedet i landet for å forstå amerikansk kunsthistorie. De asiatiske galleriene er også enestående, spesielt den japanske samlingen. Selve bygningen, en nyklassisk granittstruktur med en moderne fløy tegnet av Norman Foster, er imponerende uten å virke overveldende. Åpent hver dag unntatt tirsdag, med kveldsåpent til 22:00 på torsdager og fredager. MFA ligger nær Isabella Stewart Gardner Museum, så du kan besøke begge på en dag hvis du porsjonerer ut kreftene. Av alle museene i Boston er dette det som forsvarer å rydde hele timeplanen for. Gardner har mer personlighet, men MFA har mer av alt det andre.

Museum of Science ligger over Charles River mellom Boston og Cambridge og har over 700 interaktive utstillinger fordelt på et stort område i Science Park. Det er mye lyd, mange folk og er først og fremst lagd for familier og skoleklasser. Inngang koster $29 for voksne. Planetariet og IMAX-kinoen (New Englands eneste med kuppelskjerm) krever egne billetter. De faste utstillingene dekker alt fra dinosaurer og levende dyr til ingeniørutfordringer og lyn-demonstrasjoner med en enorm Van de Graaff-generator. Museet er også en godkjent dyrehage med over 100 dyr, noe som overrasker mange. Det er åpent daglig fra 09:00 til 17:00, og du bør sette av minst tre timer – mer hvis du har med barn. Er det et av de beste museene i Boston? For familier, absolutt. For voksne uten barn kommer det an på hvor mye du tåler av ivrige åtteåringer. Planetarie-showene er bra uansett alder, og IMAX-kinoen er områdets beste skjerm. Museet ligger rett ved Charles River Esplanade, så du kan kobinere besøket med en tur langs elven.

Tre bygninger i granitt og murstein fra 1826, tegnet av Alexander Parris og oppkalt etter ordføreren som bygde dem. Quincy Market ligger rett ved siden av Faneuil Hall og har vært en markedsplass i nesten 200 år. Hovedbygningen har en stor kuppel og en lang rekke med matboder. Markedet ble pusset opp på 1970-tallet og gjenåpnet som et av USAs første "festivalmarkeder". Mathallen i midten er hovedattraksjonen. Her finner du New England clam chowder servert i brødskåler, lobster rolls, roastbiff-sandwicher og rask mat fra ca. 20 boder. Prisene er tilpasset turister, og kvaliteten varierer. Suppen er som regel grei; lobster rolls er ofte overprisede sammenlignet med det du får på ordentlige sjømatrestauranter. Om sommeren er det ofte gateartister i områdene mellom bygningene. Er dette stedet å spise i Boston? Ikke hvis du vil ha turens beste måltid. Gå ti minutter til North End for det. Men Quincy Market er praktisk, åpent mandag til lørdag 10:00 til 21:00 og søndag 12:00 til 18:00, og det er et greit lunsjstopp hvis du uansett er ved Faneuil Hall. Se på det som mathall-mat i en vakker bygning.

Nord-Amerikas eldste offentlige arboret ble grunnlagt i 1872 og drives i fellesskap av Harvard University og Boston by. Arnold Arboretum dekker over 1100 mål i nabolagene Jamaica Plain og Roslindale, og det er gratis inngang hver dag fra soloppgang til solnedgang. Området ble tegnet av Charles Sprague Sargent og Frederick Law Olmsted – mannen bak Central Park. Det utgjør den nest største delen av Bostons "Emerald Necklace", parkkjeden som går fra Boston Common til Franklin Park. Samlingen fokuserer på trær og busker fra tempererte strøk, og er spesielt sterk på asiatiske arter fra ekspedisjoner til Kina, Japan og Korea. Lilac Sunday i mai trekker store folkemengder når syrinene blomstrer. Peters Hill, en slak bakke i sørenden, gir deg utsikt over hele trekronen og ut mot Blue Hills. Her er det stille, få folk og virkelig vakkert uansett årstid. Dette er en helt annen Boston-opplevelse. Ingen murstein, ingen historietimer, ingen turister. Bare trær, stier og plass. Turen hit tar ca. 25 minutter med Orange Line til Forest Hills. Blant byens beste parker er det Arboretet som minner deg på at Boston har natur utover Common og elven.

På den andre siden av havnen i East Boston, bygd på det som før var en nedlagt industripir, ligger Piers Park – et 26 mål stort grøntområde ved vannet med en av byens beste utsikter. Parken ble tegnet av Pressley Associates og har gjenbrukt de gamle murene fra 1870. En 180 meter lang promenade går langs vannet, omkranset av paviljonger og over 32 ulike treslag. En utvidelse i 2023 har gjort parken enda større. Her finnes lekeplass for barn, amfi, treningsstasjon og Piers Park Sailing Center, som har seilprogrammer for alle. Den største paviljongen har 24 granittpaneler av kunstneren William Reimann som hyller East Bostons innvandrerhistorie. Åpent hverdager fra 08:00 til 20:00. De fleste turister krysser aldri havnen over til East Boston, og det er det som gjør Piers Park spesiell. Utsikten over byens silhuett herfra, med skyskraperne i sentrum og havneområdet, er bedre enn noe du får ved å stå inne i selve byen. For den beste utsikten i Boston slår denne beskjedne parken i et boligstrøk hvilken som helst utsiktsplattform.