Severdigheter i Buenos-Aires – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

Det rosa presidentpalasset ligger i den østlige enden av Plaza de Mayo, vendt mot plassen der Argentina erklærte sin selvstendighet og der mødrene på Plaza de Mayo marsjerte hver torsdag i flere tiår. Bygningen i Balcarce 50 fikk den spesielle fargen en gang på 1870-tallet. Det finnes flere teorier om hvorfor: én hevder det var et politisk kompromiss mellom de føderale (rødt) og unitarene (hvitt). En mer jordnær forklaring er at det ble blandet okseblod i malingen, noe som var vanlig på den tiden.

Inne i Museo de la Casa de Gobierno finner du gjenstander fra alle argentinske presidenter, fra ordensbånd til personlige ting og den faktiske balkongen der Peron og Evita talte til folkemassene. Bygningen ble fredet i 1942. Gratis guidede turer går i helgene og tar for seg de viktigste salene, presidentens kontor og restene av det gamle tollhuset som ble funnet under renovering.

Den beste utsikten til Casa Rosada får du fra midten av Plaza de Mayo sent på ettermiddagen, når sola gjør fasaden enda mer rosa. Herfra strekker Avenida de Mayo seg vestover mot kongressbygningen, kantet med klassiske kafeer som legendariske Cafe Tortoni i nummer 825.

La Boca er der Buenos Aires startet. Italienske innvandrere slo seg ned ved utløpet av Riachuelo-elva sent på 1800-tallet og bygde hus av rester fra skip. De malte dem med den malingen de fikk tak i, og det er grunnen til de sterke, ulike fargene på Caminito. Det var aldri et estetisk valg, men fattigfolk som brukte det de hadde.

Caminito i seg selv er en kort gate full av turister, tangodansere som opptrer for tips, og restauranter med innpåslitne servitører. Den er verdt å se én gang, men det ekte La Boca fortsetter forbi disse kvartalene. Her finner du stadionet La Bombonera og Fundacion Proa, et av byens beste steder for samtidskunst. Langs elva blir gamle lagerbygninger sakte gjort om til gallerier og kultursentre.

En advarsel som står i alle guider fordi den stemmer: La Boca utenfor turistløypa kan være utrygt, spesielt etter mørkets frembrudd. Hold deg til Caminito, området rundt stadion og hovedgatene mens det er lyst. Ikke gå og vift med dyre kameraer eller telefoner i sidegatene. Det er ikke for å skremme deg, men vær obs, akkurat som i havneområder i andre storbyer.

Palermo er det største nabolaget i Buenos Aires, og det er så mange ulike deler her at de har fått egne navn. Palermo Soho er området rundt Plaza Serrano, fullt av restauranter og butikker. Palermo Hollywood ligger litt lenger nordvest og er sentrum for media og produksjon. Palermo Chico er den rolige, rike delen nær museene, og Bosques de Palermo er de store parkene. Du kan bruke tre dager bare i Palermo uten å se det samme to ganger.

Karakteren i området endrer seg for hvert kvartal. Én gate kan bestå av lave hus med jasmin og små kaffebarer, mens den neste har store lagerhaller som er gjort om til designstudioer. Maten her er den mest varierte i byen, med alt fra asiatisk og armensk til moderne argentinsk mat. Utelivet varer lenge, selv for Buenos Aires, og cocktailbarene fylles ikke opp før rundt midnatt.

Det er lett å orientere seg: Plaza Serrano (egentlig Plaza Cortazar) er midtpunktet for mat og uteliv. Derfra sprer parkene seg mot nord og øst. Området har gode forbindelser med både t-bane (linje D og B) og buss fra resten av byen.

Kirkegården i Recoleta åpnet i 1822 som den første offentlige kirkegården i byen. Den består av over 4600 gravkamre, hvorav mer enn 90 er nasjonale monumenter. Det føles som en by inne i byen med sine smale gater og imponerende byggverk.

Mausoleene her er den store attraksjonen. De ble bygget under Argentinas økonomiske gullalder sent på 1800-tallet, da landet var et av verdens rikeste. Familiene konkurrerte om å overgå hverandre i marmor, bronse og arkitektur. Stilen varierer fra art nouveau til nygotikk. Den mest besøkte graven tilhører Eva Peron, et enkelt gravkammer i svart granitt som alltid har ferske blomster.

Åpent hver dag fra 09:00 til 17:00. En runde på egen hånd tar omtrent 90 minutter hvis du bruker kartet ved inngangen. Kirkegården ligger i nabolaget Recoleta, rett ved siden av basilikaen og en kort spasertur fra kunstmuseet og det store håndverksmarkedet på Plaza Francia i helgene.

Hver søndag siden 1970 har Calle Defensa i San Telmo vært stengt for trafikk og gjort om til byens lengste utendørs antikvitetsmarked. Markedet strekker seg fra Plaza de Mayo helt ned til Parque Lezama, med tettest med boder rundt Plaza Dorrego. Her er det 270 faste utstillere som selger alt fra ordentlige antikviteter til samleobjekter.

Utvalget er enormt: gamle kart, vinylplater, mate-sett i sølv, smykker, gamle kameraer og ting du ikke engang visste fantes. De mest seriøse antikvitetshandlerne holder til nærmest Plaza Dorrego, mens bodene lenger ned i gata har mer håndverk og gatemat. Tangomusikere og dansere opptrer langs ruta, og kafeene setter ut bord i gata.

Markedet holder på fra 10:00 til rundt 17:00, men det er best å gå der før klokka tolv, før det blir altfor mye folk. Utpå ettermiddagen står man ofte skulder til skulder, og det er lange køer for mat. Det er forventet at man pruter litt på antikvitetene. Siden markedet foregår samtidig som Mercado de San Telmo er åpent, kan du trekke inn der hvis du trenger en pause fra sola.

Teatro Colon regnes som ett av verdens ti beste operahus, og akustikken her skal være blant de ypperste som finnes. Dagens bygning åpnet i 1908 etter en byggeprosess som tok tjue år og slet ut tre arkitekter. Salen har plass til nesten 2500 sittende og 500 stående tilskuere.

Interiøret er formet som en hestesko i rød fløyel og gull, med sju etasjer med losjer som stiger opp mot det malte taket. Scenen er en av de største i verden. Bygget ble totalrenovert mellom 2006 og 2010 og skinner nå slik det må ha gjort de første tiårene. Her holder både den nasjonale operaen, balletten og filharmonien til, og sesongen varer fra oktober til juli.

Det går guidede turer hver dag som tar omtrent 50 minutter. De tar deg gjennom hovedsalen, bakscenen og verkstedene der kostymer og kulisser blir laget. Hvis du har mulighet til å se en forestilling, bør du gjøre det: billetter til de billigste plassene er overraskende rimelige sammenlignet med internasjonale priser, ofte under 150 kroner.

La Bombonera ser kanskje ikke ut som stort fra utsiden. Den ligger klemt inne mellom de trange gatene i La Boca, med tre etasjer stablet oppå hverandre og én flat vegg der arkitektene slapp opp for plass. Stadionet åpnet 25. mai 1940, og det kompakte designet skyldes den lille tomta i Brandsen 805. Arkitekten Viktor Sulcic ga den visstnok navn etter en sjokoladeeske, og når du ser formen, gir kallenavnet mening.

Det som gjør dette stedet verdt et besøk, selv når det ikke er kamp, er atmosfæren som sitter i selve betongen. De øverste tribunene lener seg over de nederste, noe som skaper en bratt gryte som forsterker all lyd. Både spillere og fans forteller at bakken faktisk rister under kamper. Stadionet rommer rundt 54 000 mennesker, og på kampdager er nabolaget rundt helt ufremkommelig. Er du her under en hjemmekamp for Boca Juniors, må du stålsette deg for en opplevelse som ikke ligner på europeisk fotball i det hele tatt.

Byen Buenos Aires har erklært stadionet som et sted av sportslig, turistmessig og kunstnerisk interesse. Rett ved siden av ligger Museo de la Pasion Boquense som dekker klubbens historie, og det er lurt å kombinere dette med en tur inne på selve stadionet. Husk bare at La Boca kan være litt røft etter mørkets frembrudd: hold deg til hovedgatene og ikke gå for langt unna turistområdene.

Cafe Tortoni har servert kaffe i Avenida de Mayo 825 siden 1858, noe som gjør den til den eldste kafeen i Buenos Aires og sannsynligvis den mest fotograferte. Interiøret er akkurat slik du forventer: mørke trepaneler, glassmalerier, marmorbord og et tak som ikke har endret seg på over hundre år. Kjente stamgjester inkluderte Jorge Luis Borges, Carlos Gardel og Albert Einstein, og veggene er dekket av bilder som beviser det.

Maten er helt grei, men ikke egentlig poenget her. Du drar hit for en cortado og en tallerken med churros con chocolate, for å sitte i en av skinnbåsene og for å se på strømmen av turister og lokale som gjør nøyaktig det samme. Bakrommet har tangoshow de fleste kvelder, som er rettet mot turister, men holder et godt nivå. På hverdagsmorgener, før rushet på ettermiddagen, har stedet fortsatt den rolige verdigheten det er kjent for.

Det danner seg ofte kø utenfor utpå ettermiddagen, spesielt i helgene. Ventetiden kan bli 30 minutter, og betjeningen jobber i sitt eget tempo. Dette er ikke stedet for en rask kaffe i farta. Det er en opplevelse du sitter ned for, midt i gata som forbinder Plaza de Mayo med kongressbygningen.

En bokhandel inne i et teater fra 1919, og merkelig nok fungerer det perfekt. El Ateneo Grand Splendid i Avenida Santa Fe 1860 var opprinnelig Teatro Grand Splendid, bygget for Max Glucksman. Teaterlosjene er der fortsatt, men nå er de fylt med bokhyller. Det malte taket av Nazareno Orlandi ser ned på bokelskere i stedet for et publikum. Den gamle scenen er gjort om til en kafé der du kan sitte med en kaffe og en bok omgitt av dype, røde gardiner.

National Geographic setter konsekvent denne på lista over verdens vakreste bokhandler, og i løpet av en vanlig ettermiddag er førsteetasjen stappfull av folk som tar bilder. Selve bokutvalget er bra, med mye spansk fiksjon og argentinsk historie, pluss en grei engelsk seksjon i de øverste etasjene. De tidligere teaterbalkongene er roligere og bedre hvis du faktisk skal kikke i bøkene. Åpent mandag til lørdag 09:00 til 21:00, og søndager fra klokka tolv.

Bygget ligger på grensen mellom Barrio Norte og Recoleta, i gangavstand fra både kunstmuseet og Recoleta-kirkegården. Det er et fint stoppested når du utforsker denne delen av byen. Du trenger ikke kjøpe noe for å nyte lokalet, selv om fristelsen er stor.

Det offisielle navnet ble endret til Torre Monumental etter Falklandskrigen i 1982, men alle i Buenos Aires kaller det fortsatt English Tower. Det 75 meter høye klokketårnet står på plassen ved siden av Retiro-stasjonen, og var en gave fra byens britiske samfunn til 100-årsjubileet for Mairevolusjonen i 1910. Det ble bygget med materialer sendt fra England, inkludert selve klokkeverket.

Tårnet er åpent for besøkende som vil opp til utsiktspunktet. Derfra ser du ut over togskinnene ved Retiro, Rio de la Plata, Puerto Madero og på klare dager slettene i sør. Åpent mandag til fredag fra 11:00 til 17:00 og i helgene fra 10:00 til 18:00. Turen opp er grei, og det er heis deler av veien.

Plassen rundt tårnet ble også døpt om etter 1982 som en del av bølgen for å fjerne britiske navn. Rett over gata ligger minnesmerket over Falklandskrigen som en alvorlig motvekt. Kontrasten mellom de to monumentene, med bare noen få meter og noen tiår mellom seg, forteller mer om Buenos Aires enn de fleste omvisninger gjør.

En 23 meter høy stålblomst på 18 tonn som står i et speilbasseng i Plaza de las Naciones Unidas. Den argentinske arkitekten Eduardo Catalano ga den til byen i 2002. Det originale designet inkluderte en mekanisme som åpnet de seks kronbladene ved daggry og lukket dem i skumringen. Systemet har gått i stykker mange ganger og blitt reparert flere ganger, så om du ser den åpen eller lukket handler mye om flaks.

Skulpturen står midt i en park på fire hektar, omgitt av stier som gir deg ulike vinkler på verket mens du går rundt. Speilbassenget forsterker inntrykket, spesielt om morgenen når vannet ligger helt stille. På en solskinnsdag fanger det polerte stålet lyset på en måte som gjør at den ser forskjellig ut fra hver eneste side. Parken er åpen og gratis hele tiden.

Dette er et fint sted for en pause mellom kunstmuseet (10 minutter unna) og parkene i Palermo lenger nord. Blomsten markerer skillet mellom Recoleta og Palermo, rett ved siden av det juridiske fakultetet, og området er populært blant joggere og folk som lufter hunder.

MALBA, museet for latinamerikansk kunst, åpnet i 2001 i en moderne bygning i Palermo. Det ble grunnlagt av Eduardo Costantini og huser rundt 400 verk fra tidlig 1900-tall og frem til i dag. Den faste samlingen inkluderer bilder av Frida Kahlo, Diego Rivera og Antonio Berni.

Selve bygget er verdt turen alene: et puslespill av glass, stein og betong. Samlingen er fordelt over flere etasjer forbundet med brede ramper, og de midlertidige utstillingene er som regel veldig bra. MALBA viser også film og har litteraturarrangementer. Åpent hver dag unntatt tirsdager, med litt ulike tider. På onsdager åpner de kl. 11:00, ellers kl. 12:00.

Mens det nasjonale kunstmuseet er bredere og gratis, er MALBA mer spisset, mer moderne og tar inngangspenger. Begge ligger en 15-minutters spasertur fra hverandre, og sammen dekker de det meste av det Buenos Aires har å by på av visuell kunst. Kafeen i første etasje er et bra sted for lunsj.

Bosques de Palermo, som alle kaller dem, er den grønne lungen i Buenos Aires. Dette er et stort nettverk av parker, innsjøer og hager i Palermo-distriktet. Parque Tres de Febrero er hoveddelen, sentrert rundt kunstige innsjøer der du kan leie båt, og Rosedal – en rosehage med over 18 000 busker og en egen avdeling med byster av kjente forfattere.

Dette er stedet der byen trekker pusten. I helgene er stiene fulle av løpere og syklister, mens familier og vennegjenger drikker mate under trærne. Rosehagen er den mest fotograferte delen, spesielt i oktober og november når rosene blomstrer. Utenfor de pyntede hagene finnes det villere områder med høye trær og rolige stier der du kan føle deg helt alene selv om du er midt i en storby med tre millioner mennesker.

Åpent tirsdag til søndag fra 08:00 til 20:00. Parken grenser til flere andre severdigheter, som den japanske hagen, planetariet og flere kunstmuseer. Du kan fint bruke en hel formiddag her ved å starte i rosehagen og jobbe deg videre mot museene.

Alle byer har en hovedplass. I Buenos Aires har denne plassen vært vitne til hver eneste viktige politiske hendelse i landets historie siden 1580. Plaza de Mayo er rammet inn av Casa Rosada i øst, Cabildo i vest og katedralen i nord. Plassen slik den ser ut i dag ble til i 1884 da man rev en gammel arkaderekke som delte den i to.

Piramide de Mayo i midten er byens eldste monument fra 1811. Rundt denne marsjerer fortsatt mødrene på Plaza de Mayo hver torsdag kl. 15:30 som en fortsettelse av protestene som startet under diktaturet i 1977. Under bakken møtes tre t-banelinjer, inkludert linje A som er den eldste i Sør-Amerika fra 1913.

Plassen er det naturlige utgangspunktet for å utforske det historiske sentrum. Herfra går Avenida de Mayo vestover mot kongressen, forbi Cafe Tortoni. Gata Defensa går sørover til San Telmo, og finansdistriktet ligger mot nord. Det er alltid mye folk her, enten det er turister eller demonstranter. Det er finest her sent på ettermiddagen når sola farger presidentpalasset dyp rosa.

Plaza Dorrego er den nest eldste plassen i byen, og ligger midt i hjertet av San Telmo. Opprinnelig var dette stedet der oksekjerrer stoppet før de krysset bekken på vei inn til sentrum. I 1978 ble den fredet fordi det var her folk samlet seg for å feire uavhengighetserklæringen.

På søndager forvandles hele plassen og gatene rundt til antikvitetsmarkedet i San Telmo. Her er det 270 boder som selger alt fra gammelt sølvtøy og bøker til lamper og tangominner. Gat musikere og dansere opptrer på brosteinen. Markedet har holdt det gående siden 1970 og trekker over 10 000 besøkende hver søndag.

Resten av uka er Plaza Dorrego en rolig plass omgitt av kafeer og barer med uteservering. Bygningene rundt har bevart fasadene fra kolonitiden. Å sitte her en torsdag ettermiddag under de gamle trærne er en helt annen opplevelse enn søndagskaoset. Begge deler er verdt å få med seg.

Puerto Madero er resultatet av at man ga en forlatt havn fra 1800-tallet til eiendomsutviklere. De gamle lagerbygningene i murstein er gjort om til restauranter, kontorer og leiligheter, og bak dem har det skutt opp store glass-skyskrapere. Dette er nå det dyreste nabolaget i Latin-Amerika målt i kvadratmeterpris.

Området er fint å gå tur i, spesielt langs bryggene og over Puente de la Mujer, den hvite hengebrua tegnet av Santiago Calatrava som har blitt et av byens mest kjente landemerker. Restaurantene her er i det øvre prissjiktet og kanskje litt overprisede, men beliggenheten ved vannet er upåklagelig. Rett øst for skyskraperne ligger naturreservatet Costanera Sur, som er en enorm kontrast til alt glasset og stålet.

Dette er det nyeste av byens 48 nabolag, og det eneste der alle gatene er oppkalt etter kvinner. Det er trygt, rent og godt opplyst, men kanskje litt sterilt sammenlignet med livet i San Telmo eller Palermo. Dra hit for en tur i solnedgangen, gå inn i reservatet for litt natur, og spis middag et annet sted.

Calle Lanin er en kort, svingete gate i Barracas-området som kunstneren Marino Santa Maria gjorde om til et utendørsgalleri i 2001. Han malte 35 husfasader med sterke geometriske mønstre: vertikale striper, horisontale bølger og sirkler i farger som kræsjer. Gata går fra Brandsen til Avenida Suarez, og du går gjennom hele på fem minutter. Men de fleste blir værende lenger enn det.

Prosjektet var delvis inspirert av de fargerike husene i nærheten i La Boca, men resultatet er helt annerledes. Der Caminito føles som en kulisse for turister, er Calle Lanin en boliggate der folk faktisk bor bak de malte veggene. Unger sykler, og naboer prater på trappa. Fargene flasser noen steder, noe som bare gjør det mer ekte. Santa Maria samarbeidet med beboerne for å velge farger som passet til arkitekturen i hvert bygg.

Barracas får nesten ingen turister, noe som er mye av sjarmen. Gata het opprinnelig Pasaje Silva før den ble oppkalt etter en vulkan i Neuquen-provinsen i 1904. Det tar omtrent 20 minutter med buss fra San Telmo, og kombinerer du turen med en gåtur i resten av Barracas, får du se en side av Buenos Aires de færreste besøkende får med seg.

Hvis du vil oppleve gaucho-kultur uten å forlate Buenos Aires, er det hit du drar. Feria de Mataderos ligger i nabolaget Mataderos helt i vest, omtrent 45 minutter med buss fra sentrum. Rundt 300 boder selger lokalt håndverk, lærvarer, tekstiler og mat fra slettene og provinsene i det indre av landet. På søndager er det hesteshow, folkemusikk og dans i gatene.

Maten alene er verdt turen. Locro (en fyldig stuing med mais og kjøtt), empanadas fra alle provinsene, grillet choripan og søtsaker laget av damer som har stått i den samme boden i flere tiår. Dette er ikke et pyntet marked for turister. Mataderos er et arbeiderklassestrøk, og markedet gjenspeiler det: prisene er lavere, de fleste her er lokale, og ingen prøver å prakke på deg kjøleskapsmagneter.

Markedet holdes på søndager, omtrent fra 10:00 til 18:00, men det er mest liv mellom tolv og tre når folkedansen og musikken er i full gang. Det krever litt innsats å komme seg hit (buss 55 eller 126 fra sentrum), men det er akkurat det som gjør at det ikke blir altfor mange turister.

Dette lille husmuseet i O'Higgins 2390 i Belgrano var hjemmet og atelieret til den argentinske billedhoggeren Rogelio Yrurtia og kona hans, maleren Lia Correa Morales. Selve bygningen er hovedattraksjonen: et bolighus fra tidlig 1900-tall fylt med parets private kunstsamling, møbler og en personlig atmosfære som store museer ikke klarer å gjenskape. Åpent onsdag til fredag fra 10:00 til 18:00 og i helgene fra 11:00 til 19:00.

Yrurtia er mest kjent for monumentet Canto al Trabajo i Paseo Colon, en massiv bronseskulptur av arbeidere som du kanskje har gått forbi nær San Telmo. Å se de mindre verkene hans i hans eget hjem, sammen med skisser og modeller, gir en helt annen sammenheng. Hagen har også flere bronsestykker stående mellom trærne.

Belgrano er verdt turen av flere grunner enn bare dette museet. Nabolaget er rolig og preget av boliger, og det føles som en helt annen by enn det kaotiske sentrum. Kombiner et besøk her med Museo de Artes Plasticas i Palermo for en dag med argentinsk kunst uten folkemengdene du finner på de store museene som MALBA.

Cabildo er den hvite kolonialbygningen på vestsiden av Plaza de Mayo, rett overfor Casa Rosada. Her satt kolonistyret, og det var her argentinske patrioter 25. mai 1810 startet løsrivelsen fra Spania. Bygningen har blitt endret og krympet gjennom århundrene: den hadde opprinnelig elleve buer i fronten, men veiutvidelser tidlig på 1900-tallet kuttet den ned til fem.

Inni dekker museet Buenos Aires i kolonitiden og revolusjonen med enkle utstillinger av dokumenter, kart, uniformer og våpen. Samlingen er liten nok til at du ser den på under en time, noe som gjør det til et fint tillegg når du først er på Plaza de Mayo. Åpent onsdag til søndag fra 10:30 til 18:00. Stengt mandag og tirsdag.

Bakgården er den fineste delen: et rolig område med en fontene og arkitektur som stenger ute støyen fra plassen. Torsdag og fredag ettermiddag settes det opp et håndverksmarked i bakgården og langs korridoren, hvor de selger lærvarer, sølvsmykker og mate-kopper. Cabildo og Casa Rosada gir deg begge sider av Argentinas politiske historie i samme kvartal.

Museo de Artes Plasticas Eduardo Sivori ligger inne i Parque Tres de Febrero i Palermo. Det betyr at du kan kombinere det med en tur i parken, rosehagen eller den japanske hagen. Museet har rundt 4000 verk fra argentinsk kunst på 1900- og 2000-tallet, med fokus på maleri og skulptur. Det er oppkalt etter en av grunnleggerne av argentinsk realisme.

Utstillingene byttes ut jevnlig, men du kan som regel se verk av Benito Quinquela Martin (maleren som forbindes med La Boca) og Antonio Berni. De midlertidige utstillingene viser ofte nye argentinske kunstnere og er ofte mer spennende enn den faste samlingen. Museet er lite nok til at du ser det på en time, og beliggenheten i parken gjør at det føles mindre formelt enn de store museene.

Åpent mandag og onsdag til fredag fra 11:00 til 19:00, og litt lenger i helgene. Det er billig å komme inn. Siden det ligger midt i parken, må du gå forbi joggere og folk som drikker mate for å komme frem. Etter intensiteten på de større museene er dette et roligere møte med argentinsk kunst.

Dette fotballmuseet inne på stadionet La Bombonera åpnet i 2001 og var det første idrettsmuseet i Argentina. Det har rundt en halv million besøkende i året, og over halvparten er utlendinger, noe som sier sitt om hvor stor klubben er internasjonalt. Museet tar for seg historien fra de fem italienske innvandrerne startet klubben i 1905, via gullalderen med Maradona og Riquelme, og frem til i dag.

Her kan du se pokaler, drakter brukt i kamp og et audiovisuelt rom som gjenskaper følelsen av å være inne på stadion under et Superclasico. Det er kåret til et av byens mest besøkte museer. Under den årlige museumsnatta åpner de dørene gratis for alle.

Åpent hver dag fra 10:00 til 18:00. Billetten kan kombineres med en omvisning på stadion. Hele besøket tar omtrent to timer. Hvis du er i La Boca og bare har tid til ett innendørs stopp, er dette eller Fundacion Proa de to beste valgene.

Det nasjonale historiske museet holder til i Lezama-palasset i San Telmo, en herskapsbolig i italiensk stil som en gang tilhørte en av byens rikeste familier. Palasset i seg selv er verdt besøket med sine store trapper og dekorerte tak. Samlingen dekker argentinsk historie fra før spanjolene kom, via revolusjonen og uavhengighetskrigene, til dannelsen av den moderne staten.

De mest spennende delene handler om Mairevolusjonen og general San Martins kryssing av Andesfjellene. Her finner du kart, våpen og uniformer som gjør historien mer levende. Museet har også en god samling gjenstander fra urbefolkningen i Patagonia og nordvest. Åpent onsdag til søndag fra 11:00 til 19:00. Det er gratis inngang.

Parque Lezama, som omgir museet, er et viktig samlingspunkt i San Telmo. I helgene er den full av familier, tangodansere og selgere. Parken ligger litt høyt, så du har utsikt over det gamle havneområdet og mot La Boca. Herfra er det kort vei til Plaza Dorrego eller ned til selve La Boca.

Museo Nacional de Bellas Artes har over 12 000 verk fra antikken og frem til i dag, og er den viktigste kunstsamlingen i Argentina. Bygningen i Avenida del Libertador var opprinnelig en pumpestasjon for vann, men ble gjort om til museum i 1933. Det er gratis inngang. Åpent tirsdag til fredag fra 11:00, og fra 10:00 i helgene.

Den europeiske samlingen har verk av store navn som Goya, Rodin, Monet, Renoir og Van Gogh. Den argentinske delen er like sterk, med egne rom for Prilidiano Pueyrredon og Candido Lopez sine malerier fra trippelalliansekrigen. Du kan gå fra romersk skulptur til argentinsk impresjonisme på ett besøk, noe som er ganske unikt for et gratis museum.

Museet ligger på grensen mellom Recoleta og Palermo, i gangavstand fra stålskulpturen Floralis Generica og kirkegården i Recoleta. Kafeen har grei kaffe og en terrasse med utsikt mot parken. På hverdags-ettermiddager er det rolig nok her til at du faktisk kan bruke tid på de enkelte bildene.

Buenos Aires Market dukker opp på forskjellige steder i byen og flytter mellom parker og plasser, som regel i helgene. Dette er et marked for økologisk og kortreist mat som samler småprodusenter fra hele Argentina. Her finner du håndverksoster, lokal honning, tørket kjøtt, olivenoljer fra Mendoza og ferskt surdeigsbrød. Stemningen er avslappet og familievennlig, og det føles mer som et lokalt arrangement enn en turistfelle.

Det som skiller dette markedet fra det mer kjente Mercado de San Telmo, er fokuset på opprinnelse. Selgerne her er produsentene selv, og de fleste forteller gjerne om gårdene sine og hvordan de jobber. Du kan spise godt for en billig penge: empanadas fra ulike provinser, grillet provoleta eller varianter av dulce de leche du ikke finner i butikkene. De fleste her er lokale portenos som gjør helgehandelen.

Stedene varierer, så sjekk Instagram-siden deres før du drar ut. De vanligste stedene er Parque Patricios og ulike plasser i Palermo. Markedet holder vanligvis åpent fra 10:00 til rundt 18:00 på lørdager og søndager, så sant været tillater det.

Markedet i San Telmo fyller et helt kvartal midt i nabolaget. Den originale konstruksjonen i jern og glass ble tegnet av Juan Antonio Buschiazzo og åpnet i 1897. Hovedinngangen på hjørnet av Bolivar og Carlos Calvo fører inn i en stor hall med buet tak der lyset slipper inn gjennom glassplater.

Markedet har to ansikter. Langs Bolivar-siden finner du gamle slaktere, fiskehandlere og grønnsakselgere som har hatt boder her i generasjoner. Gangene som fører mot Defensa og Estados Unidos er fulle av antikviteter, vintage-butikker og spesialmat. Det har blitt mer rettet mot turister de siste årene, men du kan fortsatt kjøpe en kilo tomater ved siden av en radio fra 40-tallet. De to barene San Pedro Telmo og La Coruna inne på markedet er fine steder for en rast.

Det er mest liv her på søndager når antikvitetsmarkedet på Plaza Dorrego er i gang samtidig. Hverdagsmorgener er bedre hvis du faktisk skal handle eller spise uten å måtte kjempe deg gjennom folkemengden. Utsiden av bygget huser flere barer og restauranter med egne innganger. Åpent hver dag, med lengst åpningstid i helgene.

Mercado del Progreso er et av få overlevende originale markeder i byen, og har vært i drift siden tidlig 1900-tall i nabolaget Caballito. Det ligger rett ved siden av t-banestasjonen Primera Junta. Dette er ikke et turistmarked. Her handler beboerne i Caballito kjøtt, ost og grønnsaker for uka.

Bygningen er vernet og har det typiske taket i jern og glass. Inne er bodene organisert etter fag: slaktere, fiskehandlere og noen få boder som selger ferdigmat til lunsj. Tempoet er rolig, og selgerne kjenner kundene sine ved navn. Prisene er merkbart lavere enn i San Telmo eller Palermo.

Åpent mandag til fredag, med en pause midt på dagen, og på lørdager. Stengt på søndager. Formiddagen er den beste tiden for å oppleve markedet på sitt travleste. Det er lett å komme hit med t-banens linje A. Kombiner turen med en gåtur i Caballito, et nabolag som føles helt annerledes enn turistområdene.

Mercat Villa Crespo er en moderne mathall i Villa Crespo-nabolaget. Den ligger i et renovert lokale som trekker til seg et ungt og lokalt publikum. Stedet åpnet som en del av forvandlingen av Villa Crespo, som har gått fra å være et tradisjonelt arbeiderstrøk til å bli et av byens mest interessante områder for mat og uteliv.

Utvalget i bodene varierer, men du finner som regel asiatisk fusion, burgere, ceviche, pizza og en cocktailbar. Kvaliteten er høyere enn snittet for slike steder, og prisene ligger et sted mellom gatemat og restaurant. Åpent fra tirsdag til søndag, og holder åpent helt til klokka ett på fredager og lørdager. Etter klokka åtte på kvelden fungerer det mer som en bar med mat enn et marked.

Villa Crespo er verdt å utforske også utenfor mathallen. Området er kjent for sine outlet-butikker, kaffebarer og det at det ligger rett ved Palermo, men med lavere priser. Området rundt markedet har flere gode steder som retter seg mer mot lokale enn turister.

Tre hundre og femti hektar med våtmark, gressletter og skog ligger rett ved siden av glass-skyskraperne i Puerto Madero. Costanera Sur er det største naturreservatet innenfor bygrensen i Buenos Aires, og det ble til helt tilfeldig: området ble skapt på 70-tallet da rivningsmasser ble dumpet ved elvebredden som del av et mislykket eiendomsprosjekt. Naturen flyttet inn før utbyggerne rakk å reagere, og på 80-tallet bestemte byen seg for å frede det.

Reservatet huser over 2000 dyrearter, inkludert mer enn 340 fugletyper. Fuglekikkere kommer hit med kikkert ved daggry, joggere bruker stiene, og barnefamilier slår seg ned i gresset i helgene. Det er utkikkspunkter over Rio de la Plata, og på klare dager kan du se helt over til Uruguay. Åpent tirsdag til søndag fra 08:00 til 19:00 om sommeren, og stenger kl. 18:00 om vinteren. Stengt på mandager og dager med regn.

Søndre inngang (tidligere Calle Brasil) er hovedveien inn, en 15-minutters spasertur fra restaurantene i Puerto Madero. Ta med vann og solkrem, for det er nesten ikke skygge langs stiene, og sola midt på dagen er nådeløs om sommeren. Etter støyen og betongen i sentrum føles dette stedet som en feil i matrisen.

Inne i den store Parque Tres de Febrero i Palermo ligger den japanske hagen, bygget i 1967 for å feire besøket til kronprins Akihito og prinsesse Michiko. Den dekker rundt 2,5 hektar og inneholder en innsjø med koi-fisk, en rød bro, et tehus og planter som føles helt malplassert i Sør-Amerika. Hagen drives av en japansk-argentinsk stiftelse og finansieres delvis gjennom inngangspenger.

Hagen er åpen hver dag, og det er mest folk her i helgene når familier kommer for å mate fiskene. Hverdagsmorgener er roligere hvis du faktisk vil oppleve den meditative stemningen som er tanken bak stedet. Tehuset serverer japansk mat og matcha, og det er en liten butikk med keramikk og origami. Stiene er av grus og godt vedlikeholdt.

Hagen ligger fem minutter fra MALBA og i nærheten av den botaniske hagen og rosehagen. Etter støyen i sentrum er det en av de beste måtene å oppleve Palermo på å gå mellom disse grønne lungene en formiddag.

Carlos Thays tegnet halvparten av parkene i Buenos Aires, og denne botaniske hagen i Palermo var hans eget hjertebarn. Den åpnet i 1898 og rommer rundt 1500 plantearter organisert etter hvor de kommer fra. Her finnes fem drivhus, to biblioteker og over tretti skulpturer spredt langs stiene. Det viktigste drivhuset er et vakkert bygg i jern og glass fra Frankrike.

Hagen ligger mellom den gamle dyrehagen og Parque Tres de Febrero. Stiene svinger seg gjennom deler som representerer ulike kontinenter. Hagen er også kjent for sin store bestand av katter som bor her fast og blir matet av frivillige. De er like mye en del av landskapet som plantene. Åpent tirsdag til fredag fra 08:00, og fra 09:30 i helgene.

Dette er et av få store grøntområder i byen som er helt gratis. På hverdagsmorgener brukes den mest av joggere og folk som leser. I helgene kommer familiene og fotografene, spesielt til drivhuset og den romerske hagen. Kontrasten til de travle gatene rett utenfor porten er merkbar med en gang.

Minneparken ligger ved elvebredden nord i byen, vendt mot Rio de la Plata. Den ble bygget for å minnes ofrene for statsterroren under diktaturene i Argentina, spesielt perioden 1976–1983 da anslagsvis 30 000 mennesker ble borte. Beliggenheten er symbolsk: mange av ofrene ble kastet levende fra fly og ned i nettopp denne elva.

Det sentrale elementet er minnesmerket over ofrene, en lang vegg med steinplater der navnene på de identifiserte ofrene er risset inn. Veggen går i sikksakk ned mot vannet, og det tar tid å gå langs hele. Parken har også skulpturer av argentinske og internasjonale kunstnere. Kunsten er enkel, alvorlig og treffer hardt.

Åpent mandag til fredag fra 10:00 til 18:00, og til 19:00 i helgene. Det er gratis inngang. Parken ligger omtrent 20 minutter med buss fra Palermo, på universitetsområdet. Den har langt færre besøkende enn andre minnesteder i byen, noe som gir den en tyngde man kan miste på mer folksomme steder. Dette er ikke et muntert stopp, men viktig for å forstå dagens Argentina.