Severdigheter i Cape-Town – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

I en celle på 2,4 ganger 2,1 meter tilbrakte Nelson Mandela 18 av sine 27 år i fangenskap på denne flate, forblåste øya 6,9 kilometer fra kysten. Robben Island fungerte som politisk fengsel fra slutten av 1600-tallet og helt frem til 1996. I dag står den på UNESCOs verdensarvliste, og en tur hit er noe av det som gjør sterkest inntrykk i Cape Town. Besøket starter med en 30-minutters fergetur fra Nelson Mandela Gateway ved V&A Waterfront. På øya kjører en buss forbi steinbruddet der fangene utførte hardt straffearbeid, og landsbyen der vokterne bodde. Deretter venter selve fengselet. En tidligere politisk fange viser deg vei gjennom celleblokkene og beskriver hverdagen foran Mandelas celle. Tre tidligere innsatte her endte opp med å bli presidenter i Sør-Afrika: Mandela, Kgalema Motlanthe og Jacob Zuma. Omvisningene går flere ganger daglig, og hele turen tar rundt 3,5 timer inkludert fergen. Avlysninger på grunn av vær er vanlig, spesielt om vinteren når sjøen i Table Bay er grov. Bestill den første avgangen: lyset er finere, det er færre folk, og hvis morgenfergen blir kansellert, har du en sjanse senere på dagen. Dette er et sted som sitter i deg lenge etter at brunfargen har forsvunnet.

Fjellet med den flate toppen er 1086 meter høyt og synlig fra nesten hele byen. Table Mountain er ikke bare et symbol på Cape Town – det ER Cape Town. Khoekhoe-folket kalte det Huriǂoaxa, som betyr «fjellet som stiger opp fra havet», og fra Atlanterhavskysten ser det faktisk ut som om det har reist seg rett opp fra bølgene. Fjellet trekker til seg over fire millioner besøkende hvert år, noe som gjør nasjonalparken til den mest besøkte i Sør-Afrika. Over 2285 plantearter vokser her, og rundt 80 % av dem er fynbos – en type krattvegetasjon som kun finnes i Western Cape. Det er flere arter på dette ene fjellet enn i hele Storbritannia. Klippegrevlinger (dassies) soler seg på hver eneste varme stein. Du kan ta taubanen opp eller gå: Platteklip Gorge tar rundt to timer og er den korteste ruten, mens India Venster krever klyving og at du tåler høyder. For å nå det høyeste punktet må du gå over hele platået til Maclear's Beacon. Fjellet lager sitt eget vær. Den berømte «duken» av skyer dannes når fuktig sørøstlig luft ruller over den flate toppen og velter nedover nordsiden. Når det skjer, stenges taubanen og temperaturen på toppen stuper. Sjekk forholdene før du starter, ta med vann, og undervurder aldri fjellet. Redningsmannskaper kalles ut hver uke, så dette er en tur som krever forberedelser.

Byens mest besøkte område ligger ved den eldste fungerende havnen på den sørlige halvkule. V&A Waterfront dekker 123 hektar og blander shopping, restauranter, hoteller og kultur med Table Mountain som bakteppe. Det kunne fort ha føltes som et hvilket som helst kjøpesenter ved vannet, men fiskebåtene i arbeid, fergen til Robben Island og steder som Zeitz MOCAA og Two Oceans Aquarium gir det mer innhold enn vanlige turistfeller. Selve kjøpesenteret er stort, men de mest interessante områdene ligger i utkanten. The Watershed er en lang hall fylt med lokale designere, håndverkere og kunstnere som selger varene sine direkte. Silo-distriktet, der gamle kornsiloer er bygget om til museet Zeitz MOCAA, er det arkitektoniske høydepunktet. Havnen er fortsatt i drift: fiskebåter losses rett ved siden av turistfergene, og seler ligger og drar seg på bryggene. Du kan gå hit fra sentrum på 20 minutter fra Long Street. Området er også knyttet sammen med strandpromenaden i Sea Point via Green Point Urban Park, så du kan gå langs kysten hele veien uten bil. Det er gratis inngang og åpent hver dag. Dette er et sted du kommer til å ende opp på flere ganger, enten du har planlagt det eller ikke.

Sjokkrosa, turkis, limegrønn og kanarigul. Husene i Bo-Kaap ser ut som om noen har tømt en malingsfabrikk utover Signal Hill, og synet mot brosteinsgatene med fjellet i bakgrunnen er helt spesielt. Dette nabolaget i fjellsiden over sentrum har vært hjemmet til Cape Malay-samfunnet siden 1700-tallet, og over halvparten av innbyggerne er fortsatt muslimer. Nurul Islam-moskeen fra 1844 er et viktig samlingspunkt. Det mange overser, er at Bo-Kaap har den tetteste konsentrasjonen av arkitektur fra før 1850 i Sør-Afrika. Dette er det eldste bebodde nabolaget i Cape Town som fortsatt eksisterer. Går du i de bratte gatene, passerer du hus der folk har bodd sammenhengende i over to hundre år. Lukten av kanel og kardemomme siver ut fra kjøkken der oppskrifter har gått i arv i generasjoner. Bo-Kaap Museum i Wale Street dokumenterer historien i et restaurert hus fra 1700-tallet. Fra de øverste gatene kan du se ned over sentrum mot Waterfront, med Table Mountain hengende over deg i ryggen. Det er en ti minutters gåtur fra Company's Garden, og kontrasten mellom den strøkne parken og disse levende gatene er stor. Bo-Kaap er en favoritt nettopp fordi det ikke er laget for turister. Det er et ekte nabolag først og fremst.

En lang bue med hvit sand og fjellkjeden Twelve Apostles i ryggen gjør Camps Bay til stedet der folk i Cape Town drar for å se og bli sett. Palmer svinger seg langs strandveien, og restauranter og barer brer seg utover terrassene. På sommerdager krever en parkeringsplass enten flaks eller ekstrem tålmodighet, og stranden fylles opp av en blanding av lokale, turister og folk som bare har kommet for å få med seg solnedgangen. Vannet er kaldt. Skikkelig kaldt. Dette er Atlanterhavssiden, og selv i februar kryper temperaturen sjelden over 14 grader. De fleste vasser ut til knærne, skriker til og løper tilbake til håndkleet. Men omgivelsene er så dramatiske at ingen virker å bry seg. Klippene på Twelve Apostles fanger ettermiddagslyset på en måte som får hele scenen til å se ut som et filmsett. Rundt klokken 18:00 om sommeren fylles barene opp, og hele gaten får et gyllent skjær. Hvis du vil ha det litt roligere med den samme utsikten, kan du gå sørover langs kystveien til Maiden's Cove. Der fungerer flate steiner som naturlige sitteplasser for det samme solnedgangsshowet, men med langt færre folk. Camps Bay koster ingenting å besøke og er et sted alle ender opp på før eller siden.

Castle of Good Hope ble bygget mellom 1666 og 1679 og er den eldste kolonibygningen i Sør-Afrika som fortsatt står. Det nederlandske ostindiske kompani førte opp dette femkantede festningsverket for å beskytte forsyningsstasjonen sin ved Kapp, etter europeisk mønster for stjernefort. Opprinnelig lå det helt nede i fjæra i Table Bay, men etter århundrer med utfylling av masser har havet blitt skjøvet flere kvartaler unna, slik at borgen nå ligger midt inne i byen. Inngang koster 50 ZAR. På innsiden viser William Fehr-samlingen frem historisk kunst og møbler. Kat-balkongen fra 1695 regnes som et av de fineste eksemplene på arkitektur fra denne perioden. Det går omvisninger hele dagen som inkluderer de gamle fengselscellene, torturkammeret (ja, det finnes ett) og den seremonielle nøkkel-seremonien klokken 10:00 og 12:00. De massive murene og tykkelsen på vollene gjør én ting tydelig: de som bygde dette var ikke her på ferie. Slottet ligger i den østlige enden av sentrum, en kort spasertur fra District Six Museum og rundt 15 minutter til fots fra Company's Garden. Det ble fredet i 1936 og restaurert på 80-tallet, og regnes nå som det best bevarte fortet til det nederlandske ostindiske kompani i verden. Dette er stedet som virkelig setter byens kolonihistorie i perspektiv.

Ni kilometer med vei er hogd rett ut av klippeveggen mellom Hout Bay og Noordhoek. Chapman's Peak Drive ble bygget mellom 1915 og 1922 og klamrer seg til den nesten loddrette fjellsiden med Atlanterhavet 500 meter rett ned. Det er 114 svinger her. Hver eneste sving gir en ny vinkel på kysten, fjellet og havet. Dette er en av de mest spektakulære kystveiene i verden, og i motsetning til mange andre kjente veier, lever denne faktisk opp til ryktet. Veien er en bomvei som koster rundt R55 per bil, og den stenges ved kraftig regn på grunn av fare for steinsprang. Når den er åpen, bør du kjøre sakte. Stopp på de merkede utkikkspunktene, spesielt nær Noordhoek-enden der stranden strekker seg ut nedenfor i en lang, hvit bue. Syklister elsker denne veien, så se opp for dem i de uoversiktlige svingene. Lyset endrer alt: morgenen er klar og skarp, mens ettermiddagssola farger klippene oransje. Chapman's Peak er en naturlig del av en rundtur på halvøya. Start fra byen, kjør gjennom Hout Bay, ta Chapman's sørover til Noordhoek, fortsett til Cape Point og pingvinene ved Boulders, og kjør tilbake via M3. Hele runden tar rundt fem timer med stopp. Dette er en opplevelse du tar i ditt eget tempo med vinduene nede.

Fire strender nummerert fra én til fire er adskilt av massive granittblokker og knyttet sammen av bratte trapper. Clifton ligger i ly for sørøstavinden som herjer på resten av kysten, noe som gjør dette til den roligste stranden i byen. Vannet er fortsatt iskaldt, rundt 12 til 14 grader selv på sommeren. Det er ikke til å unngå på denne siden av fjellet. Men sola varmer og vinden er borte, og det er derfor folk som bor i Cape Town drar hit. Fourth Beach er den største og mest sosiale, med volleyballnett og mye liv i helgene. First Beach er roligere og litt mer tilbaketrukket, klemt inn mellom steinene med plass til færre folk. De store granittblokkene mellom strendene er varme fra sola, og folk ligger strødd over dem som seler mellom slagene i vannet. Hele kyststrekningen vender mot vest, så ettermiddagslyset er direkte og gyllent. Det er nesten umulig å finne parkering i sesongen. Trappene ned fra veien er bratte, og turen opp igjen med sand mellom tærne vil minne deg på at dette er en by bygget i et fjell. Clifton ligger ti minutter med bil fra Waterfront, mellom Signal Hill og Camps Bay. Det er gratis og åpent hele døgnet. Dette er stedet der det kalde vannet er det eneste som står mellom deg og perfeksjon.

Hagen ble anlagt i 1650-årene av de første nederlandske nybyggerne for å dyrke grønnsaker til skip som seilte rundt Kapp. Dette er den eldste hagen i Sør-Afrika og et nasjonalt kulturminne. Siden 1800-tallet har den fungert som en folkepark, med store eiketrær som gir skygge og en bred gangvei som strekker seg fra Adderley Street til Iziko South African Museum i den andre enden. Ekornene er overalt. De er tøffe, tjukke og klatrer gjerne opp beinet ditt for å få en peanøtt. Rundt hagen ligger noen av byens viktigste institusjoner: parlamentet, nasjonalgalleriet, St George-katedralen og nasjonalbiblioteket. Å gå her føles som å bevege seg gjennom lag på lag med historie, fra kolonial botanikk til apartheid-politikk og frem til i dag. Rosene ved kafeen blomstrer fint i november og desember, og de gamle trærne gir sval skygge på varme ettermiddager. Det er gratis inngang og åpent hver dag. Etter støyen i Long Street eller folkemengdene på Waterfront, er dette stedet de lokale drar for å sette seg på en benk og senke skuldrene. Vannet kommer fortsatt fra kilder i fjellsiden på Table Mountain. Herfra er det ti minutters gange oppover til Bo-Kaap, og omtrent like langt østover til District Six Museum. Det er det perfekte utgangspunktet for å utforske sentrum.

Dette fjellpasset ligger 212 meter over havet der tre veier møtes i skaret mellom Table Mountain og Constantiaberg. Jan van Riebeeck krysset her første gang i 1657 og kalte det «Clooff Pas». I dag ligger en av byens eldste restauranter på toppen, og fjellsiden rundt er dekket av en sjelden type fynbos som bare finnes akkurat her. For turgåere er Constantia Nek et knutepunkt. Stier går i alle retninger: nordover langs Jeep Track mot de øvre reservoarene på baksiden av Table Mountain, sørover mot Vlakkenberg og Constantiaberg, eller østover gjennom Cecilia Park mot Kirstenbosch. Vegetasjonen her er tett og dufter sterkt, og stiene er langt mindre trafikkerte enn de som ligger nærmere taubanen. Constantia Nek er også det høyeste punktet på ruten til ultramaratonet Two Oceans Marathon, noe som forklarer de mange løperne som trener her. Passet knytter de sørlige forstedene sammen med Hout Bay, så du kjører sannsynligvis gjennom her hvis du tar runden rundt halvøya. Har du allerede sett Kirstenbosch og tatt taubanen, og vil oppleve fjellet uten for mye turistinfrastruktur, er dette stedet å starte. Det er en tur som krever tursko, men som gir mye tilbake.

Hout Bay ligger i en dal mellom Chapman's Peak og The Sentinel. Det som en gang var en fiskerlandsby har vokst seg til en forstad uten å miste preget av havneby helt. Navnet betyr «Trevika» på afrikaans, og fjellene rundt er fortsatt dekket av skog. En liten flåte med fiskebåter holder til i havnen, og fangsten kommer inn hver morgen. Med rundt 17 900 innbyggere føles det som en egen liten by, selv om det er en del av Cape Town. Havneområdet har et håndverksmarked, noen sjømatrestauranter av varierende kvalitet, og båter som går ut til Duiker Island. Denne lille øya er hjemmet til tusenvis av seler. Den 40 minutter lange båtturen tar deg så nær at du lukter kolonien før du ser den. Bay Harbour Market holder til i et gammelt lagerhus og er åpent i helgene. Det er et populært sted med matboder og levende musikk. Du kommer hit via M3 over Constantia Nek eller langs Chapman's Peak Drive fra sør. Det er også her stien opp til East Fort starter, et utkikkspunkt fra andre verdenskrig med panoramautsikt over bukten. Stranden er bred og fin, men vannet er, som alltid på denne siden, iskaldt. Dette fungerer like godt som et stopp på vei rundt halvøya eller som et mål for en halvdagstur.

Kirstenbosch ble grunnlagt i 1913 som verdens første botaniske hage dedikert til lokal flora, og brer seg over 528 hektar i den østlige fjellsiden av Table Mountain. Rundt 36 hektar er opparbeidet hage, mens resten er naturlig fynbos og skog som klatrer oppover mot fjellplatået. Over 7000 plantearter vokser her, og protea-samlingen er verdt turen alene. Hagen ligger på motsatt side av fjellet fra taubanen, og atmosfæren er en helt annen: roligere, grønnere og med fuglesang i stedet for turistprat. Centenary Tree Canopy Walkway, også kjent som «The Boomslang», er en buet bro i stål og tre som snirkler seg gjennom tretoppene. Nedenfor ligger amfiteateret med konglepalmer – planter som fantes allerede før dinosaurene. Solnedgangskonsertene på gressplenen om sommeren samler tusenvis av lokale med piknikpledd og vin, og er en av de fineste opplevelsene i Cape Town. I veksthuset finner du planter fra alle de forskjellige naturtypene i Sør-Afrika: savanne, fynbos og karoo, alt under ett glasstak. Hagen er åpen hver dag. Den ligger 13 kilometer fra sentrum og har stier som fører helt til toppen av Table Mountain, inkludert ruten gjennom Skeleton Gorge. Har du bare tid til én park, er det denne du bør velge.

Denne lille klippen i False Bay ligger 5,7 kilometer ut fra Simon's Town. På bare to hektar med stein trenger 64 000 seler seg sammen. Tidligere var øya kjent for hvithayer som hoppet ut av vannet for å fange seler ved soloppgang, men hvithaiene forsvant rundt 2018, sannsynligvis jaget bort av spekkhoggere. Nå er det andre haiarter som har tatt over territoriet. Båtene går fra Simon's Town eller Hout Bay og sirkler rundt øya på kloss hold. Det første som treffer deg er lyden: tusenvis av seler som bjeffer i kor. Deretter kommer lukten. Det er ikke lov å gå i land på øya, og turene varer i rundt 40 minutter. Havet her er rikt på liv, og på dager med lite vind er turen over False Bay flott, med fjellene på halvøya på den ene siden og Hottentots Holland-fjellene på den andre. Skal du se pingvinene ved Boulders og er på vei mot Kapp det gode håp, er Simon's Town det naturlige utgangspunktet for en tur til selene. Vannet i False Bay er varmere enn på Atlanterhavskysten, men båtene går kun når været tillater det. Dette er et godt valg hvis du vil se dyreliv og får en morgen med flatt vann.

Gjemt bort under Chapman's Peak i utkanten av Hout Bay ligger Tintswalo Atlantic, et lite luksushotell bygget på påler over steinene, der bølgene slår rett inn under rommene. Hver av de 11 suitene har tema fra forskjellige øyer, som Zanzibar eller Mauritius. Restauranten serverer middag med lyden av havet som konstant bakgrunnsmusikk. Dette er ikke et sted du bare snubler over. Veien svinger seg gjennom nasjonalparken til en port der du sjekker inn før du kjører ned til selve lodgen. Stillheten og isolasjonen er hele poenget. Her er ingen andre bygninger i sikte, bare fjell, hav og en og annen hval som svømmer forbi i sesongen (juni til november). Selv om du ikke overnatter, er restauranten åpen for lunsj og middag hvis du bestiller bord, og det er verdt pengene for et spesielt måltid. Tintswalo ligger langs ruten til Chapman's Peak Drive, så du kan kombinere en lunsj her med selve kjøreturen og et stopp i Hout Bay. Dette er en av de skjulte perlene i Cape Town som de færreste turister hører om. Kombinasjonen av beliggenheten, maten og lyden av Atlanterhavet mot dekkplatene gjør det helt unikt.

På 1970-tallet erklærte apartheid-regjeringen at District Six skulle være et område kun for hvite, og over 60 000 innbyggere ble tvangsflyttet. Bulldozerne kom og jevnet et helt nabolag med jorden. De tomme tomtene ligger der fortsatt i dag som et sår i byen som aldri har grodd helt. District Six Museum holder til i en gammel metodistkirke i Buitenkant Street og forteller denne historien uten å pynte på sannheten. Midtpunktet er et stort kart over det opprinnelige distriktet som dekker hele gulvet, fylt med håndskrevne notater fra tidligere beboere som har merket av hvor husene deres sto. Gateskilt, fotografier, personlige gjenstander og lydopptak fyller rommet. En av de tidligere beboerne var jazzmusikeren Abdullah Ibrahim. Museet åpnet i 1994 og har fått flere internasjonale priser for sitt arbeid med minner og forsoning. Museet ligger fem minutters gange fra Castle of Good Hope. Dette er ikke et hyggelig besøk, og det er heller ikke meningen. Men det gir deg den nødvendige konteksten for alt annet du ser i Cape Town, fra de tomme områdene langs motorveien til dagens debatter om landrettigheter. Dette er museet som får deg til å forstå byen på en annen måte.

Dette museet ble grunnlagt i 1825 og har ligget i Company's Garden siden 1897, noe som gjør det til det eldste i Sør-Afrika. Bygningen i viktoriansk sandstein har høye tak og knirkende tregulv som får det til å føles som om du har gått hundre år tilbake i tid. Samlingene dekker alt fra afrikansk zoologi og paleontologi til arkeologi, med spesielt fokus på fossiler og steinredskaper fra kysten. Inngang koster 50 ZAR. Hvalhallen er høydepunktet, med avstøpninger av sørkaper-hvaler og andre sjøpattedyr som henger fra taket i det store galleriet. Karoo-samlingen inneholder fossiler av therapsider, de pattedyrlignende krypdyrene som levde før dinosaurene, og utstillingene av San-folkets bergkunst dokumenterer tusenvis av år med menneskelig tilstedeværelse i regionen. «Iziko» betyr «ildsted» på xhosa. Museet deler parken med nasjonalgalleriet, og du bør beregne rundt tre timer for et kombinert besøk. Noen av utstillingene kan føles litt gammeldagse, men selve samlingene holder et svært høyt nivå og bygningen har en tyngde som nyere museer ikke kan måle seg med. Dette er et av de beste stedene i byen for naturhistorie.

Bare noen få skritt fra det naturhistoriske museet i Company's Garden ligger nasjonalgalleriet, som huser landets viktigste kunstsamling. Her finnes verk fra 1600- til 1800-tallet fra Nederland, Frankrike og Storbritannia, men det er den moderne afrikanske kunsten som virkelig gjør galleriet levende. Du finner perlearbeider, skulpturer, fotografi og installasjoner fra hele Sør-Afrika. Inngang koster 50 ZAR. Selve bygningen er beskjeden sammenlignet med de store galleriene i Europa, og den klassiske stilen prøver ikke å konkurrere med omgivelsene. Utstillingene byttes ut flere ganger i året og tar ofte opp temaer som sørafrikansk identitet, land, rase og minner på en veldig direkte måte. Galleriet ble en del av Iziko-nettverket i 2001. Kombinert med museet ved siden av og en tur gjennom hagen, kan dette området fylle en hel formiddag. Det er også bare fem minutters gange fra Bo-Kaap, noe som gjør det naturlig å se begge: kunsthistorie på innsiden og levende kultur i gatene rett utenfor. Dette er det beste stedet for å forstå Sør-Afrika gjennom øynene til landets kunstnere.

Akvariet har fått navn etter Cape Towns plassering der Atlanterhavet og Det indiske hav møtes. Det åpnet i 1995 ved V&A Waterfront og er organisert rundt de marine økosystemene i begge hav. Du beveger deg fra de kalde tareskogene med kråkeboller og blekksprut til varme, tropiske tanker med klovnefisk og murener, alt i samme bygning. Inngang koster 240 ZAR for voksne. Tareskogen er den store stjernen: en toetasjers tank fylt med levende tare, haier, havskilpadder og hundrevis av fiskearter, lyst opp av naturlig sollys gjennom vannet. Har du dykkersertifikat, kan du faktisk bestille et dykk nede i tanken. Pingvinutstillingen huser afrikanske pingviner som har blitt reddet og som ikke kan slippes ut i naturen igjen. Akvariet ligger fem minutter fra Zeitz MOCAA og hovedområdet på Waterfront, noe som gjør det til et godt alternativ på dager der Table Mountain er pakket inn i tåke og det blåser for mye på stranden. Beregn rundt to timer for et besøk. Dette er en favoritt for barnefamilier, og tareskogen er noe du sjelden ser maken til andre steder.

Zeitz MOCAA åpnet i 2017 og er verdens største museum for moderne afrikansk kunst. Det holder til i en gammel kornsilo ved V&A Waterfront, og selve bygningen er halve opplevelsen. Arkitekten Thomas Heatherwick har hogd ut elliptiske rør fra den massive betongstrukturen og skapt katedrallignende rom flommet av dagslys. Bare atriet med de enorme sylindrene er grunn nok til å gå inn. Inngang koster 230 ZAR. Samlingen består av maleri, skulptur, fotografi og video fra hele Afrika og diasporaen. De midlertidige utstillingene byttes ofte ut og er gjerne provoserende og dagsaktuelle. På taket er det en skulpturhage med utsikt over havnen mot Table Mountain. Museet ligger rett ved siden av akvariet og en kort spasertur fra Robben Island-fergen. På onsdager er det gratis inngang for sørafrikanske statsborgere og fastboende, noe som endrer stemningen i huset helt: det føles mer som en del av byen og mindre som et stille galleri. Dette er et av byens viktigste kulturelle stoppesteder og en av de mest betydningsfulle kunstinstitusjonene på hele kontinentet.

Inne i et gammelt lagerhus ved V&A Waterfront har V&A Food Market samlet mye av byens matkultur under ett tak. Bodene byttes ut med jevne mellomrom, men utvalget er stabilt: her får du Cape Malay-curry, pizza fra vedovn, håndlaget pasta, sushi, håndverksøl, sjokolade og biltong skåret på bestilling. Kvaliteten er et hakk over det du vanligvis finner i turistområder, og prisene er slett ikke verst til å være på Waterfront. Stilen er industriell med synlige bjelker, betonggulv og lange fellesbord i tre. Det fungerer like godt som lunsjsted, for en matbit på ettermiddagen eller som en tidlig middag før kino. I helgene spiller det ofte musikere ved inngangen, og det fylles raskt opp fra lunsjtider. På hverdager er det roligere, og du kan faktisk sette deg ned uten å måtte lete etter ledige plasser. Markedet ligger mellom håndverksmarkedet Watershed og det store kjøpesenteret, så det er et naturlig stopp hvis du uansett utforsker havneområdet. Dette er det mest lettvinte matmarkedet i byen. Det er den typen sted hvor du går inn for én rett og ender opp med å ha smakt på fire, fordi det alltid lukter så godt fra naboboden.

1086 meter over havet ligger Maclear's Beacon, det høyeste punktet på Table Mountain. Det befinner seg 19 meter høyere enn den øvre taubanestasjonen. Varden ble bygget i 1844 etter ordre fra astronomen Thomas Maclear for å kontrollmåle jordens krumning. Selve strukturen er en fem meter høy steinrøys som opprinnelig var malt svart for å være synlig på lang avstand. Kartografer bruker den faktisk den dag i dag. For å komme hit må du gå over platået fra taubanen, en tur på rundt tre kilometer hver vei på en tydelig sti. Terrenget er flatt og lettgått, dekket av fynbos, og du vil garantert se klippegrevlinger som soler seg. Den opprinnelige varden raste sammen i 1929, men ble bygget opp igjen 50 år senere. De fleste som tar turen opp med banen går ikke hit, så du får en helt annen ro her enn ved utsiktspunktene rett ved stasjonen. Utsikten fra denne siden av fjellet vender østover mot Cape Flats og Hottentots Holland-fjellene. Dette er et nasjonalmonument nesten uten skilting. Vil du se en del av Table Mountain som de fleste går glipp av, bør du ta turen ut til varden.

Maiden's Cove ligger klemt mellom Clifton og Camps Bay og er et utkikkspunkt og et tidevannsbasseng som de fleste bare kjører forbi. Det er en tabbe. Gressplenen over steinene har helt uhindret utsikt mot fjellkjeden Twelve Apostles, Camps Bay Beach nedenfor og hele Atlanterhavskysten. Ved solnedgang er lyset her finere enn i noen av strandbarene litt lenger nede i gaten. Selve vika er liten: en steinete bukt med et naturlig basseng som fylles når det er flo. Det går an å bade, men steinene er glatte og bølgene kan være uforutsigbare. De fleste kommer hit for å sitte på gresset eller på de flate steinene og se sola gå ned i havet, helt uten parkeringskaoset i Camps Bay. Det er gratis inngang og åpent hver dag til klokken 18:00. På klare kvelder tar barnefamilier med seg piknikkurver mens par sitter tett i tett på steinene. Her er ingen kafé eller toaletter – bare utsikten. Kjører du langs kystveien fra sentrum mot Camps Bay, er dette stoppet som skiller de som kjenner byen fra de som bare følger turiststrømmen. For det beste lyset før sola går ned, er det lite som slår denne gressflekken over havet.

Signal Hill rager 350 meter over byen mellom Bo-Kaap og Atlanterhavet, og er stedet folk drar for å se solnedgangen. En asfaltert vei snirkler seg opp til parkeringsplassen på toppen, der du kan sette deg på panseret eller bre ut et teppe på gresset. Med Lion's Head på den ene siden, Table Mountain bak deg og byens lys som glitrer under deg, er det et populært stoppested. Det er gratis og alltid åpent. Navnet kommer fra signalflaggene som før i tiden ble brukt for å kommunisere med skip på vei inn i Table Bay. Noon Gun, en kanon som skytes av hver dag nøyaktig klokken 12:00 (unntatt søndager), har holdt det gående siden 1806. Du kan høre smellet over nesten hele sentrum og Waterfront. Kanonbatteriet ligger i den nedre fjellsiden og er åpent for de som vil se soldatene lade og avfyre. Signal Hill er også det faste startpunktet for paragliding. Tandemhopp tar av fra toppen og lander på stranden i Clifton eller Camps Bay. Foretrekker du å gå, tar stien fra Bo-Kaap rundt 45 minutter gjennom fynbos med stadig bedre utsikt. For å se sola gå ned over havet er dette det enkleste alternativet: bare kjør opp, parker og nyt synet.