Severdigheter i Copenhagen – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

Amalienborg består av fire nesten identiske rokokkoplasser rundt en åttekantet gårdsplass i Frederiksstaden. Den danske kongefamilien har bodd her siden 1794, da Christiansborg brant ned og de trengte et sted å bo raskt. Arkitekturhistorikere regner det som det fineste rokokkoanlegget i Danmark, kanskje i hele Nord-Europa.

To av palassene huser de private leilighetene til Kong Frederik X og Dronning Mary. Det tredje er gjestefløyen, og det fjerde har vært museum siden 1994. Museet bevarer kongelige leiligheter fra 1800- og tidlig 1900-tall. De er mindre grandiose enn man kanskje forventer, og interessante nettopp fordi de viser hvordan monarkiet faktisk levde til hverdags. Rytterstatuen av Frederik V midt på plassen ble laget av den franske billedhuggeren Jacques Saly og tok tjue år å fullføre.

Vaktbyttet skjer daglig klokken tolv. Mange går glipp av at gardistene marsjerer fra Rosenborg Slot gjennom bygatene for å nå Amalienborg – marsjen gjennom byen er ofte mer interessant enn selve seremonien. Slottsplassen er gratis, og museet har en fornuftig pris.

Christiansborg er den eneste bygningen i verden som huser tre statmakter samtidig: Folketinget, Højesteret og Statsministeriet. Kongefamilien bruker egne fløyer til mottakelser og slottskirken. Slottet ligger på Slotsholmen og har vært sentrum for dansk makt siden 1400-tallet.

Dagens bygning er den tredje på stedet. Det første Christiansborg brant i 1794, det andre i 1884. Det nåværende sto ferdig i 1928. Elementer fra alle tre versjonene finnes fortsatt: stallene og ridebanen fra det første, slottskirken fra det andre, og det nåværende granittårnet – som med sine 106 meter er Københavns høyeste. Under slottet kan du besøke ruinene av biskop Absalons borg fra 1100-tallet.

Å besøke Christiansborg er rimeligere enn mange tror. Ruinene, Riddersalen med sine gobeliner og de kongelige representasjonslokalene er åpne, og deler av komplekset er gratis. Tårnet er gratis å gå opp i og gir den beste utsikten over byen.

Vor Frelsers Kirke på Christianshavn ble bygget mellom 1682 og 1696, men det som definerer den kom senere. Spiret med den utvendige vindeltrappen ble lagt til mellom 1749 og 1752. Trappen snor seg rundt tårnet fire ganger og smalner mot en gyllen globus på toppen. Tårnet er 90 meter høyt. Å klatre opp betyr 400 trinn, hvorav de siste 150 er på utsiden av bygget, eksponert for vind og vær.

Inne i kirken skiller to ting seg ut: Orgelet fra 1698, båret av to elefanter, er et av de fineste stykkene barokk trearbeid i Danmark. Altertavlen er tegnet av den svenske arkitekten Nicodemus Tessin den yngre. Kirken er i daglig bruk, så du besøker et gudshus, ikke et museum.

Klatreturen er verdt det på en klar dag. Utsikten dekker hele København, havnen, og i godt vær ser du til Malmö. Inngangen til tårnet koster 70 DKK, mens selve kirken er gratis.

Nyhavn ble gravd ut mellom 1671 og 1673 av danske soldater og svenske krigsfanger. Målet var å gi handelsskip direkte tilgang til Kongens Nytorv. De fargerike husene langs nordsiden er stort sett fra 1600- og 1700-tallet; det eldste, nummer 9, er fra 1681. Lenge var dette et røft strøk med vertshus og tatoveringssjapper. H.C. Andersen bodde her i tre omganger: i nummer 20, 67 og 18.

Renoveringen på 1980-tallet fjernet sjømannespreget og erstattet det med restauranter. Sørsiden er roligere og har mer skygge; nordsiden er solsiden med uteserveringene. Gamle treskip ligger ved kai i den indre delen. Et minneanker ytterst i kanalen hedrer danske sjøfolk som omkom under andre verdenskrig.

Nyhavn er et av de mest fotograferte stedene i København og et av de dyreste stedene å spise. Bildene er verdt å ta; regningen er det ikke. Kjøp en øl i en kiosk og sitt på kaikanten med lokalbefolkningen.

Den Lille Havfrue ble plassert på steinen sin ved Langelinie 23. august 1913. Billedhuggeren Edvard Eriksen brukte sin kone Eline som modell for kroppen og en ballettdanser for ansiktet. Bestillingen kom fra Carl Jacobsen, som hadde sett balletten basert på H.C. Andersens eventyr. Hun er i bronse, 1,25 meter høy, og har blitt utsatt for hærverk utallige ganger – halshugget to ganger, mistet en arm, blitt malt på.

Hun har også vært på reise. Statuen var i Shanghai under verdensutstillingen i 2010. Originalen på Langelinie er nesten alltid omgitt av folkemengder. Bilder viser ofte mer turister enn statue.

Hun er faktisk mindre enn man tror. De fleste sier det. Om det er en skuffelse eller poenget, er opp til øyet som ser – Andersens havfrue var også liten og oversett. Hun er verdt å se som en del av en gåtur langs Langelinie fra Kastellet, der Gefion-fontenen er et mer imponerende stopp på veien.

Tivoli åpnet i 1843, grunnlagt av Georg Carstensen på et område like utenfor byporten. Bare én fornøyelsespark i verden er eldre (Bakken, også ved København). Byen har vokst rundt Tivoli, så nå ligger parken midt i sentrum, klemt mellom Hovedbanegården og Rådhuset.

Parken har over to millioner besøkende i året. Ingen av de opprinnelige trebygningene overlevde, men atmosfæren Carstensen ønsket – en blanding av hage, teater, mat og karuseller – er fortsatt tydelig. Hagene er godt vedlikeholdt, og utvalget av ordentlige restauranter ved siden av klassisk tivolimat er særegent.

Tivoli er sesongåpent: sommer, halloween og jul. Inngangsbilletten dekker adgang; karuseller koster ekstra eller dekkes av et turpass. Fyrverkeriet fredag og lørdag kveld om sommeren er inkludert i inngangsbilletten.

Børsen ble bygget på 1620-tallet av Christian IV som en handelsbygning på Slotsholmen, og er et av de fremste eksemplene på nederlandsk renessansearkitektur i Danmark. Den fungerte lenge som varebørs, deretter som Københavns Fondsbørs frem til 1974, og senere som hovedkvarter for Dansk Erhverv. Den 16. april 2024 brøt det ut brann under renoveringsarbeid.

Brannen ødela mer enn halvparten av bygningen. Taket kollapset, deler av ytterveggen raste to dager senere, og Dragespiret falt. Spiret, formet av fire sammenflettede dragehaler som strakte seg 54 meter mot himmelen, hadde stått der siden 1600-tallet. Bildene av spiret som veltet ble stående som et av de definerende øyeblikkene i København i 2024.

Per tidlig 2026 er Børsen inngjerdet, og fremtiden diskuteres. Du kan se den skadede fasaden fra kanalsiden. Bygningen er fortsatt historisk viktig, selv i nåværende tilstand. For de som er interessert i arkitekturhistorie, er det en egen opplevelse å se den nå – skadet og under vurdering. En av byens store bygninger, plutselig skjør.

Operaen i København åpnet 15. januar 2005. Den ligger på Holmen, rett over havnen fra Amalienborg. Plasseringen var bevisst: Skipsreder Mærsk Mc-Kinney Møller, som finansierte bygget, ville ha det på denne aksen. Henning Larsen tegnet bygget, og konfliktene mellom giver og arkitekt om utformingen er et kjent kapittel i moderne dansk arkitekturhistorie.

Hovedscenen rommer 1492 personer i et hesteskoformet auditorium med god akustikk. Takkelloftet, scene to, er en fleksibel black box øverst i bygget. Bak scenen finnes 14 etasjer med øvingsrom, verksteder og garderober – det meste av bygningsmassen er infrastruktur. Bygget er stort på en måte man først forstår når man er inne i det.

Omvisninger går de fleste formiddager og varer i 75 minutter. De gir god innsikt i både arkitekturen og den daglige driften. For den som er interessert i moderne dansk design, er dette et godt valg.

Christiania startet i 1971 da husokkupanter flyttet inn i forlatte militærbrakker på Christianshavn og erklærte området for selvstyrt. Hva som skjedde videre har vært diskutert og feiret siden. Samfunnet utviklet egne regler, egen arkitektur og et cannabismarked i Pusher Street som opererte åpenlyst i flere tiår.

I april 2024 stengte Christiania selv Pusher Street – en stor endring etter mer enn 50 år. Avgjørelsen ble tatt internt, delvis som svar på gjengrelatert vold. Området ser annerledes ut uten markedet: roligere noen steder, likt andre steder. Restaurantene, spillestedene, kunstverkstedene og innsjøen langs sørsiden er der fortsatt. Samfunnet, med rundt 630 beboere, fungerer videre.

Det er gratis å gå inn. Guidede turer går daglig og koster 60 DKK. Ikke ta bilder av folk eller bygninger i visse områder – skiltene er tydelige, og det er ikke valgfritt å respektere dem. Christiania er et nabolag der folk bor, ikke en fornøyelsespark.

Gefionspringvannet ble avduket i 1908 nær Kastellet. Billedhuggeren Anders Bundgaard brukte årevis på verket, og størrelsen merkes: Fire okser driver fremover gjennom vannet mens gudinnen Gefion står bak og holder tømmene. Myten sier at Gefion lurte den svenske kongen Gylfe til å gi henne så mye land hun kunne pløye på en natt. Hun gjorde sønnene sine om til okser og pløyde ut Sjælland fra Sverige – slik fikk Danmark sin største øy.

Carlsbergfondet bestilte verket til Carlsbergs 50-årsjubileum i 1897, men det tok elleve år å få det ferdig. Planen var å plassere det på Rådhuspladsen; i stedet havnet det her, ved Langelinie. Rådhuspladsen fikk Dragespringvannet som trøst.

Fontenen er en av de tingene i København de fleste går rett forbi på vei til Den Lille Havfrue, som bare ligger 400 meter lenger bort. Gefion er betydelig mer imponerende og nesten aldri full av folk. Stopp her i fem minutter før du går videre.

Jægersborggade er en brosteinsbelagt gate på Nørrebro, bygget rundt århundreskiftet og ferdigstilt i 1928. Det er en av få gater i København som ser ut nøyaktig som da den ble bygget. Bygningene er lave, gaten smal, og de opprinnelige kjellerne huser nå noen av byens mest interessante småbutikker. Lenge var gaten slitt; oppturen startet i 2001, og i dag ligger over 40 uavhengige bedrifter her.

Miksen er god: kaffebarer som tar faget på alvor, en sjokolademaker, en vinhandler, små restauranter, keramikkverksteder og klesbutikker med merker du ikke finner på Strøget. Gaten har beholdt karakteren fordi lokalene ikke passer for store kjeder. De som åpnet her på 2000-tallet ble værende, og gaten har en kontinuitet nye mathaller ofte mangler.

Jægersborggade ligger en kort gåtur fra Assistens Kirkegård. Gå på en hverdag hvis du vil kikke uten for mye selskap.

Kastellet er en stjerneformet festning bygget fra 1624 av Christian IV som del av Københavns forsvar. Det er et av de best bevarte anleggene av sitt slag i Nord-Europa. De fem bastionene heter Kongens, Dronningens, Grevens, Prinsessens og Prinsens. Dette er ingeniørkunst fra en tid da stjerneformede voller var den beste beskyttelsen mot kanonild.

Det danske forsvaret bruker fortsatt området. Brakker og kontorer er i drift, og uniformert personell er en del av hverdagen her. Men vollene er åpne for alle. Du kan gå runden på 1,8 kilometer med utsikt ned i vollgraven på den ene siden og ut over havnen på den andre. Innenfor murene ligger gamle bygninger, en vindmølle og Kastelskirken.

Tre små museer på området dekker garnisonens historie. For den som er interessert i Københavns forsvarsverk, er Kastellet et fornuftig stopp – og det er gratis å gå inn.

Marmorkirkens offisielle navn er Frederiks Kirke, og historien er en av de rareste i Københavns arkitektur. Byggingen startet i 1749 under Frederik V som midtpunktet i den nye bydelen Frederiksstaden. Planen var å bruke norsk marmor tvers gjennom. Det ble så dyrt at prosjektet stoppet opp i 1770 etter 21 år, med bare grunnmuren og deler av de nedre veggene ferdige. Den sto som ruin i over hundre år før C.F. Tietgen betalte for å få den ferdig i 1894, da med kalkstein i stedet for marmor i de øvre delene.

Kumelen er 31 meter i diameter og 85 meter høy – en av de største i Skandinavia. Det irgrønne kobbertaket synes godt fra havnen og rammer inn utsikten fra Amaliegade mot slottet. En metrostasjon ligger nå rett under kirken.

Du kan gå opp i kuppelen for 50 DKK. En smal trapp fører opp til en utvendig gang rundt tårnet. Utsikten over Frederiksstaden og havnen er god og skiller seg fra andre utkikkspunkter i byen.

Rosenborg ble bygget av Christian IV i etapper mellom 1606 og 1633 som et sommerhus utenfor bymurene. Byen har vokst rundt det siden, så det som engang lå landlig til, ligger nå midt i sentrum omgitt av Kongens Have. Arkitekturen er nederlandsk renessanse. Slottet er lite, noe som gjør det interessant: Det var bygget for å bo i, ikke bare for å imponere.

Det har vært museum siden 1800-tallet, og innholdet forteller 300 år med kongehistorie. To ting peker seg ut: Skatkammeret i kjelleren med kronjuvelene og kroningsregaliene, inkludert en trone laget av narhvaltann. Oppe er rommene innredet som på 1600-tallet, med gjenstander som gir et bilde av menneskene som levde her.

Slottet er verdt inngangspengene, og gir et ærligere bilde av kongelig hverdagsliv enn mange andre slott. Kongens Have rundt er gratis og et av de fineste stedene i København uavhengig av om du går inn.

Rundetårn i Købmagergade ble bygget mellom 1637 og 1642 som et observatorium, bestilt av Christian IV. Det er 41,5 meter høyt. Det spesielle er sneglegangen: I stedet for trapper går en spiralformet rampe 7,5 ganger rundt kjernen opp til toppen. Designet var praktisk – tunge instrumenter måtte fraktes opp, og hest og vogn kunne bruke rampen. Tsar Peter den store skal ha ridd opp i 1716.

Plattformen på toppen gir en av de beste utsiktene over Københavns tak og tårn, og i klart vær ser man til Sverige. Tårnet fungerer fortsatt som observatorium. Inne i tårnet ligger en biblioteksalopp fra 1600-tallet som ofte brukes til utstillinger.

Til 60 DKK er det et av de rimeligere utsiktspunktene i byen. Det er travelt i helgene, men mye roligere på formiddager i uken.

Strøget er ikke én gate, men fem som henger sammen – fra Rådhuspladsen til Kongens Nytorv. Da den ble gågate i 1962 var den verdens lengste bilfrie handlegate. Den er fortsatt en av de lengste i Europa.

Butikkene dekker hele spekteret: luksusmerker ligger mot Kongens Nytorv, mens den vestlige delen har kjedebutikker. Amagertorv er det travleste punktet, kjent for Storkespringvannet. Gatemusikanter står langs hele ruten om sommeren. Royal Copenhagens flaggskipbutikk har ligget på Amagertorv siden 1911.

Strøget er standard for alle som kommer til byen. Det er trangt i helgene, men nyttig for å finne dansk design. Gå hele lengden for å forstå hvordan byen henger sammen mellom Rådhuset og havnen.

Absalon er en tidligere kirke på Vesterbro som i 2016 ble gjort om til noe København sjelden får til: et samfunnshus som faktisk fungerer. Bygget er oppkalt etter biskop Absalon, byens grunnlegger fra 1100-tallet. Rytterstatuen hans står like ved på Højbro Plads. Inne fyller lange langbord kirkeskipet der kirkebenkene engang sto, og stedet drives etter prinsippet om at fremmede bør spise sammen.

Programmet er bredt. Morgenen starter med yoga, kveldene byr på fellesmiddager, konserter holdes mellom søylene, og det arrangeres workshops om alt fra matlaging til samfunnsspørsmål. Det er fullt på ukedager, noe som er hele poenget – dette er et sted nabolaget bruker, ikke et sted turister må lete etter.

For den som vil oppleve noe annet enn de vanlige attraksjonene, er Absalon et ærlig alternativ. Maten er billig, ølet er godt, og stemningen er varm uten å være påtatt. Danskene kaller det hygge, men Absalon gjør seg fortjent til ordet i stedet for å selge det.

Assistens Kirkegård åpnet 6. november 1760 fordi kirkegårdene innenfor bymurene var fulle. Navnet sier sitt – den skulle assistere de eldre gravplassene. Den ble lagt til Nørrebro, som da lå godt utenfor byen. Avstanden var en del av poenget: De prestisjetunge gravplassene i sentrum var forbeholdt dem som hadde råd.

I dag ligger H.C. Andersen begravet her, sammen med filosofen Søren Kierkegaard, fysikeren Niels Bohr og maleren Christen Købke. Å finne gravene krever enten et kart fra inngangen eller tålmodighet til å lete – de fleste foretrekker å lete. Kirkegården er stor, grønn og drives mer som en park enn en formell gravplass. Lokale bruker den til lunsjpauser, gåturer og soling om sommeren.

Dette er et av stedene i København som sier noe sant om byen. Danskene har et avslappet forhold til døden som gjør at kirkegården føles varm snarere enn tung. Barn leker nær gravene. Folk leser på benkene. Det fungerer, og det koster ingenting.

Dragør ligger på Amager, omtrent 12 kilometer fra sentrum og så nær flyplassen at du ser flyene lavt over havnen. Navnet kommer av å «dra» – endelsen «ør» viser til en grusstrand, som var det den opprinnelige havnen ble bygget på. Lenge var dette en av hovedhavnene for København, og byen ble rik nok på 1700- og 1800-tallet til å bygge husene som fortsatt står langs de brosteinsbelagte gatene.

Nesten alt i gamlebyen er malt i guloker med røde takstein. Gatene er smale og henger sammen på en måte som gjør det lett å gå seg vill. Havnen er fortsatt i drift – små fiskebåter, fritidsbåter og losbåter deler vannet. I nabolandsbyen Store Magleby, som har vokst sammen med Dragør, ligger en kirke fra 1100-tallet som er eldre enn selve byen.

Dragør er en dagstur som krever at du ikke har det travelt. Ta buss 350S fra sentrum, sett av to til tre timer, og spis lunsj ved havnen før du drar tilbake.

Superkilen åpnet i 2012 på Ydre Nørrebro, et av Københavns mest mangfoldige nabolag. Parken er et svar på dette mangfoldet. Designteamet spurte beboere fra over 60 land hva de savnet fra hjemlandene sine. Resultatet er en park full av originale objekter: benker fra Brasil, en fontene fra Marokko, treningsapparater fra Japan, neonskilt fra ulike land, en thailandsk boksering.

Parken er en 750 meter lang stripe delt i tre farger. Den Røde Plads er den mest urbane med markedsplass og kaféliv. Den Sorte Plads i midten er møteplassen. Den Grønne Park i nord har gress og lekeapparater.

For en by som kan virke homogen for besøkende, gir Superkilen et mer presist bilde av hva København faktisk rommer. Det er også bare en god park – designet er ikke selvhøytidelig, og lokale barn bruker Den Røde Plads til skating og sykling.

Sydhavnstippen – eller bare Tippen – er et naturområde sør i København, ved vannet mot Amager. Det ligger øst for Valby Parken. Området var fyllplass på 1900-tallet; det som vokste oppå fikk stå i fred, og resultatet er en vill halvøy med høyt gress, kratt og utsikt over vannet som føles langt unna byen selv om det er innenfor grensen.

Her brukes dyr til naturpleie: sauer, lamaer og alpakkaer beiter i området og holder vegetasjonen nede. Dyrene passes av frivillige og er en attraksjon i seg selv. Det er ikke lov å mate dem.

For besøkende som har sett de vanlige attraksjonene og vil se noe annet, er dette verdt turen. Ingen toaletter, ingen inngangspenger, ingen kiosker – bare vann, vind og dyr.

Cisternerne ligger under Søndermarken, parken ved siden av Frederiksberg Have. Inngangen skjer gjennom to glasspyramider. Under bakken ligger tre hvelvede rom på til sammen 4320 kvadratmeter. Fra 1850-årene til 1957 lagret disse rommene drikkevann for København – systemet rommet 16 millioner liter. Etter at vannverket stengte, sto de ubrukte til de ble gjort om til utstillingslokale i 2001.

Forholdene er ekstreme. Luftfuktigheten er nesten 100 prosent året rundt; temperaturen ligger på rundt 8-9 grader. Veggene og søylene renner. Lyden klinger rart. Kunstnere har jobbet med disse vilkårene i over tjue år, og utstillingene er ofte stedsspesifikke installasjoner som ikke kunne vært vist noe annet sted. Det drypper fra taket. Det er ikke en behagelig galleriopplevelse, og det er nettopp det som gjør det bra.

Cisternerne er en del av Frederiksbergmuseerne. En av de mer uvanlige opplevelsene i byen.

Dansk Arkitektur Center (DAC) flyttet inn i BLOX i 2018, et bygg tegnet av OMA som ligger ved Frederiksholms Kanal rett overfor Christiansborg. Bygget er verdt å se på før du går inn: Det er en stablet blokkstruktur som henger ut over kanalen og blander kontorer, leiligheter og utstillingslokaler. Københavnerne er uenige om det fungerer. Den debatten er en del av besøket.

DAC viser skiftende utstillinger om arkitektur og byutvikling. De retter seg mot folk som bor i byer og bryr seg om omgivelsene, ikke bare fagfolk. Takterrassene gir utsikt over kanalene og Slotsholmen. Bokhandelen er en av de bedre arkitekturbokhandlene i Skandinavia.

For en by med Københavns rykte for design, er dette stedet som forklarer hvor ryktet kommer fra. Det er ikke den mest kjente attraksjonen, så det er sjelden trangt her. Verdt en ettermiddag, gjerne kombinert med en tur langs kanalene.

Designmuseum Danmark har holdt til i samme bygning i Bredgade siden 1926 – et sykehus fra 1700-tallet tegnet av Niels Eigtved, som også tegnet Amalienborg. Museet ble grunnlagt i 1890 for å heve kvaliteten på dansk industridesign ved å vise håndverkere hva godt arbeid var. Det åpnet for publikum i 1893 som Kunstindustrimuseet, og filosofien formet mye av det verden i dag kjenner som Danish Design.

Samlingen dekker dansk og internasjonal brukskunst og industridesign fra 1900-tallet. Stol-rommet – en vegg-til-vegg-utstilling av danske stoler fra tidlig 1900-tall til 1970-tallet – er en opplevelse i seg selv. Arne Jacobsen, Hans Wegner, Kaare Klint: navnene bak møblene som innreder halvparten av verdens designkontorer er her, sammen med prototypene som forklarer prosessen.

Hagen i bakgården er et rolig sted å stoppe opp. Museet er stedet å gå for å forstå hvorfor dansk design ikke bare er en stil, men en måte å tenke på.

Louisiana ligger i Humlebæk, 35 kilometer nord for København. Det tar 40 minutter med tog. Museet trekker over 700 000 besøkende i året og er Skandinavias mest besøkte kunstmuseum. Det som gjør turen verdt det, er ikke bare samlingen, men arkitekturen. Bygningene er lagt slik at de følger terrenget ned mot Øresund, og binder sammen utstillingsrommene med skulpturparken utenfor gjennom glasskorridorer.

Den faste samlingen har hovedverk av Alexander Calder, Alberto Giacometti og Henry Moore. Midlertidige utstillinger holder høyt internasjonalt nivå. Barnehuset har tre etasjer med verksteder og er faktisk bra; foreldre sliter ofte med å få barna med seg hjem. Restauranten har utsikt over vannet mot Sverige, og bokhandelen har et av de beste utvalgene av kunstbøker i Danmark.

Patricia Schultz tok med Louisiana i boken «1000 Places to See Before You Die». Slik omtale er ofte et varsel om turistfeller, men her stemmer det faktisk.

SMK – Statens Museum for Kunst – ligger ved kanten av Østre Anlæg. Samlingen teller rundt 200 000 verk og dekker kunst fra 1300-tallet til i dag. Den danske gullalderkunsten fra tidlig 1800-tall er kjernen i den faste utstillingen. Kunstnere som C.W. Eckersberg og Vilhelm Hammershøi lagde verk her som fortjener å være mer kjent internasjonalt enn de er.

Bygget har to deler: den opprinnelige bygningen fra 1896 og et moderne tilbygg fra 1998 som er koblet sammen med en overbygd glassgate. Tilbygget huser moderne kunst; det gamle bygget rommer de historiske samlingene. Kombinasjonen fungerer bedre enn det høres ut.

SMK Fridays arrangeres seks ganger i året, da museet holder åpent utover kvelden med musikk og foredrag. SMK Open har gjort titusenvis av verk tilgjengelige digitalt uten opphavsrett, noe som er uvanlig raust for et nasjonalmuseum. For den kunstinteresserte er dette det naturlige startpunktet i København.

Nationalmuseet ligger i Prinsens Palæ ved Frederiksholms Kanal, et bygg oppført på 1740-tallet. Museet har holdt til her siden 1892. Omfanget er betydelig: samlinger fra dansk steinalder til 1900-tallet, pluss omfattende samlinger fra hele verden. Museet fikk prisen for årets museum i Europa i 1994, ikke bare for samlingene, men for måten de presenteres på.

Oldtidsutstillingen er sentral. Solvognen fra rundt 1400 f.Kr. – en liten bronsehest som trekker en gullbelagt skive – er et av de mest spesielle objektene i noe europeisk museum. Vikingtiden er dekket grundigere her enn på mange dedikerte vikingmuseer. Etnografiske samlinger fra Grønland og Arktis gir en bredde andre danske museer ikke matcher.

Inngangen er gratis for barn under 18 år. Planløsningen er ikke alltid intuitiv, så ta et kart ved inngangen og bestem deg for hva du vil se. Du kan lett bruke tre timer uten å ha sett halvparten.

Nikolaj Kunsthal holder til i den tidligere St. Nikolaj Kirke sentralt i København. Kirken brant i 1795 og ble gjenreist i nybarokk stil på 1910-tallet. Spiret er 90 meter høyt, det tredje høyeste i byen. Bygget har ikke vært i bruk som kirke siden 1980-tallet, men åpnet som kunsthall i 1981.

Programmet er tydelig samtidskunst – dette galleriet tar sjanser. Rundt 80 000 mennesker besøker stedet hvert år for å se installasjoner, videokunst og eksperimentelle verk. Kontrasten mellom kirkerommet og kunsten som vises der skaper en friksjon kuratorene vet å utnytte. Noen utstillinger er veldig gode; andre er krevende på den måten bare samtidskunst kan være.

Plasseringen på Nikolaj Plads gjør det lett å legge inn et stopp her. For dem som vil se hva som rører seg i Københavns kulturliv akkurat nå, er Nikolaj Kunsthal riktig sted.

Glyptoteket ble bygget for å huse den private samlingen til Carl Jacobsen, bryggeren som arvet og utvidet Carlsberg. Jacobsen var en besatt samler – antikk kunst, franske skulpturer, danske malerier – og da huset hans i Valby ble for fullt, ga han samlingen til den danske stat mot at de bygget et museum. Det åpnet i 1897 og har blitt utvidet tre ganger siden.

Antikken er ryggraden: egyptisk skulptur, etruskisk bronse og en av de største samlingene av romerske byster utenfor Italia. Den franske samlingen inkluderer over 35 Rodin-skulpturer og verk av Degas og Gauguin. Gauguin malte i København i 1885 og etterlot seg spor her.

Vinterhagen – en overbygd gårdshage med palmer, fontene og kafé – ligger midt i bygget og er et av de mest behagelige innendørsrommene i noen europeisk by. På tirsdager er museet gratis. Om søndagen er det ofte levende musikk i Vinterhagen.

Reffen ligger på Refshaleøen, en tidligere industriøy i ytterhavnen som har endret seg gradvis siden verftene stengte på 90-tallet. Matmarkedet åpnet i 2017 og er sesongbasert – det holder åpent fra sen vår til oktober, fredag til søndag. Stilen er røff: containere, grus, havneutsikt og en følelse av at ting er under utvikling.

Rundt 50 til 60 matboder er i drift, og utvalget varierer. Det er fokus på uavhengige aktører, bærekraft og lokale råvarer. Maten holder høyere nivå enn på mange andre gatematmarkeder fordi kravene til leverandørene er strenge. Forvent kø ved de mest populære bodene på sommerkvelder.

Reffen passer for en hel ettermiddag heller enn en kjapp tur. Det finnes barer, tidvis livemusikk, og i fint vær fylles benkene mot vannet opp av folk som blir sittende lenge. Dette er hvordan København bruker helgene om sommeren.

Torvehallerne åpnet i 2011 på Israels Plads, der det gamle grønnsaksmarkedet hadde ligget siden 1880-tallet. Arkitekt Hans Peter Hagens tegnet to glasshaller med et torg imellom. Konseptet var klart: kvalitetsmat, uavhengige drivere, ferske råvarer. Resultatet er en av de bedre mathallene i Nord-Europa, med over 55 boder.

Hall 1 har fisk, kjøtt, ost og delikatesser. Hall 2 har det søte og bakst: bakerier, sjokolade, kaffe (inkludert Coffee Collective) og te. Torget imellom har grønnsakhandlere og blomster. Markedet arrangerer DM i gløgg i desember.

Torvehallerne er et av de beste stedene i byen for en praktisk lunsj – billigere enn restaurant, bedre enn de fleste kafeer, og sentralt nok til å passe inn i de fleste planer. Kom før tolv på lørdager for å unngå de største folkemengdene.

Amaliehaven åpnet 10. mai 1983 som en av Danmarks yngste offentlige parker. Da den sto ferdig, var ikke københavnerne fornøyde. Den belgiske arkitekten Jean Delognes design ble kalt sterilt og kaldt, i konflikt med den klassiske arkitekturen i Frederiksstaden. Hagen var en gave fra A.P. Møller Fonden til det danske folk, plassert nøyaktig på aksen som binder sammen Amalienborg og havnen.

Ser du nøyere etter, er detaljene gode. Fire bronsesøyler av den italienske billedhuggeren Arnaldo Pomodoro står langs den sentrale fontenen, som ligger på linje med Amalienborgs åttekantede slottsplass. Vannfall forankrer hver ende av hagen, og en sort solskulptur reiser seg fra ett av dem. I midten av april blomstrer japanske kirsebærtrær langs stiene. Grunnen du står på var engang Larsens Plads, utgangspunktet for tusenvis av dansker som emigrerte til Amerika på 1800-tallet.

Hagen er liten og ofte full på ettermiddagene om sommeren, men den har en av de beste gratis utsiktene i byen: Amalienborgs kobbergrønne kupler rammet inn av Pomodoros søyler, med Marmorkirkens kuppel svevende bak. Verdt fem minutter.

Botanisk Have har ligget på sin nåværende plass siden 1874, da den flyttet fra et område nær Rosenborg til grunnen mellom Østre Anlæg og Nørreport. Den er en del av Statens Naturhistoriske Museum under Københavns Universitet. Formålet er forskning, utdanning og formidling, og det merkes. Dette er ikke en turistattraksjon forkledd som vitenskap; det er en vitenskapelig institusjon som tilfeldigvis er åpen for publikum.

Palmehuset, en konstruksjon i glass og jern fra 1874, er hovedattraksjonen. Inne vokser tropiske planter helt opp til taket, og luftfuktigheten treffer deg med en gang. Ved siden av ligger Victoriahuset med sine kjempevannliljer. Ute slynger steinhager, en japansk hage og tematiske seksjoner seg gjennom området. De fleste uteområdene er gratis; veksthusene koster litt penger.

Botanisk Have havner ofte langt ned på lister over ting å gjøre i København, noe som er synd. I mai er det spektakulært her. Om vinteren er de tropiske veksthusene et av få steder i byen som faktisk er varme. Studenter bruker hagen til å lese, så benkene er ofte i bruk.

Frederiksberg Have omgir Frederiksberg Slot vest for sentrum og har vært åpen for publikum siden 1852. Kong Frederik IV anla den opprinnelige barokkhagen tidlig på 1700-tallet; landskapshagen kom senere, på 1800-tallet. Resultatet er 32 hektar som blander begge stiler – rette alleer og kanaler side om side med mer naturlige innsjøer og stier.

Det finnes 24 bygninger og en rekke andre strukturer i parken. Det kinesiske lysthus på en øy i midten er åpent søndag ettermiddag om sommeren. Fra vestkanten av parken, gjennom en åpning i gjerdet, kan du se elefantene i København Zoo i utendørsanlegget deres. Parken har rundt tre millioner besøkende i året, og sankthansfeiringen her er spesielt populær blant lokalbefolkningen.

Hagen er et sted du kan bruke en hel formiddag uten å gjøre noe særlig, og likevel føle at tiden er godt brukt. Ender, svaner og gjess holder til i vannet. Ta med en bok.

Kongens Have er den eldste og mest brukte parken i København, anlagt i 1606 av Christian IV ved siden av Rosenborg Slot. Formålet var praktisk: Kongen trengte en hage som forsynte hoffet med frukt og grønnsaker. Barokkstrukturen med symmetriske alleer og hekker var moderne i 1600-tallets Danmark, og nok av strukturen er bevart til at man fortsatt ser tegningen.

Parken har to navngitte alleer fra barokken: Damegangen og Kavalergangen. Skulpturer står spredt i parken, fra gamle originaler til nye verk. Om sommeren er parken full. Det er byens mest populære grøntområde, der folk soler seg og studenter spiser lunsj. Dukketeateret har spilt utendørs i over 150 år.

Parken er gratis, alltid åpen og ligger vegg i vegg med Rosenborg. Det skal godt gjøres å ha det kjedelig her på en varm dag. Selv om vinteren er strukturen i lindealleene fin å se på.

Østre Anlæg er en park anlagt på de gamle vollene som ble revet på 1800-tallet. Landskapsgartner H.A. Flindt tegnet den, akkurat som han tegnet Ørstedsparken og Botanisk Have – de tre parkene danner en grønn stripe gjennom byen. Parken ble fredet i 1969 for å bevare 1800-tallets utforming.

I april 1885 flyttet Paul Gauguin inn i en leilighet i Nørregade. Han malte i Østre Anlæg i denne perioden. To av maleriene finnes fortsatt. Den sørlige enden av parken rommer Statens Museum for Kunst (SMK) og Den Hirschsprungske Samling; nordenden åpner seg mot Oslo Plads og Østerport stasjon.

Parken er et nyttig bindeledd: Du kan gå gjennom den fra Østerport, stoppe på et museum, fortsette til Rosenborg og nå Botanisk Have på under en time til fots.