Severdigheter i Edinburgh – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

Arthur's Seat er en gammel utslukket vulkan som rager 250 meter over havet og er det høyeste punktet i Holyrood Park. Robert Louis Stevenson kalte det et fjell i miniatyr på grunn av den bratte formen. Den ligger en drøy kilometer øst for Edinburgh Castle og er geologisk sett rundt 340 millioner år gammel. Navnet har ingenting med kong Arthur å gjøre; historikere mener det kommer fra en gælisk betegnelse som betyr noe sånt som "skytterhøyden".

Toppen gir full utsikt i alle retninger: Firth of Forth i nord, Pentland Hills i sør og Gamlebyen rett i vest. Flere stier fører opp, fra den slake gressbakken ved Dunsapie Loch i øst til den brattere ruten via Salisbury Crags. Turen fra Palace of Holyroodhouse tar rundt 45 minutter i rolig tempo, forbi St Margaret's Loch og ruinene av St Anthony's Chapel på veien.

Dette er et av de beste stedene å besøke i byen, dels fordi det er gratis, og dels fordi det er en ekte fjelltur med vær, myr og en utsikt som setter hele byen i perspektiv.

Calton Hill ligger i østenden av Princes Street. Den 100 meter høye kollen gir kanskje byens beste utsikt mot Edinburgh Castle og Gamlebyen. Høyden er en del av UNESCOs verdensarvliste og huser administrasjonen til den skotske regjeringen – St Andrew's House er bygget rett inn i den bratte sørsiden. På toppen står en samling monumenter som har gitt Edinburgh tilnavnet "Nordens Athen". National Monument, inspirert av Parthenon, ble stående halvferdig i 1829 da pengene tok slutt, og har siden hatt kallenavnet "Edinburghs skam". Her finner du også Nelson Monument (et tårn formet som et teleskop), Dugald Stewart Monument og det gamle observatoriet.

Utsikten er utrolig i alle retninger – slottet og Gamlebyen i vest, fjorden og Fife i nord og Arthur's Seat i øst. Turen opp fra øst tar ti minutter og er langt lettere enn Arthur's Seat, noe som gjør dette til byens mest tilgjengelige utkikkspunkt.

Calton Hill fungerer både for de som er interessert i arkitektur og for de som bare vil sitte på en benk og spise en matpakke med utsikt.

Edinburgh Castle ligger på Castle Rock, en vulkansk formasjon der det har bodd folk siden jernalderen. Det har vært et kongelig slott her siden det 11. århundre, og det fungerte som kongelig residens frem til 1633. Forskning fra 2014 telte 26 beleiringer i løpet av historien, noe som gjør det til det mest beleirede stedet i Storbritannia. Få bygninger overlevde den ødeleggende beleiringen i 1573; unntakene er St Margaret's Chapel fra tidlig 1100-tall (den eldste bygningen i byen), det kongelige palasset og Great Hall fra 1500-tallet.

Inne huser slottet Honours of Scotland – kronen, sjeptret og sverdet som er de eldste kongelige regalier i Storbritannia. Stone of Destiny, som skotske konger ble kronet på, ligger like ved. National War Museum holder til i et gammelt lagerhus på området, og klokken ett-kanonen avfyres fra Half Moon Battery hver ukedag. Med over 2,2 millioner besøkende i 2019 er dette Skottlands mest besøkte betalte attraksjon.

Slottet krever minst en halv dag. Køene ved hovedporten kan være brutale i juli og august, spesielt under festivalperioden når Esplanaden huser Royal Edinburgh Military Tattoo hver kveld.

Palace of Holyroodhouse er den britiske monarkens offisielle residens i Skottland. Det utviklet seg fra et gjestehus tilknyttet Holyrood Abbey (grunnlagt i 1128) til et fullverdig palass på 1500-tallet. Maria Stuart tilbrakte seks turbulente år her mellom 1561 og 1567, og hennes private leilighet i det nordvestlige tårnet er et av de mest stemningsfulle rommene i landet. Det var her hennes italienske sekretær David Rizzio ble knivstukket 56 ganger foran øynene hennes av en gruppe adelsmenn – en hendelse som endret skotsk historie.

Statsleilighetene viser kongelige portretter, gobeliner og møbler samlet gjennom fire århundrer. Ruinene av klosteret fra 1100-tallet er tilgjengelige fra hagen og er utrolig vakre. Bak palasset rager Arthur's Seat og Holyrood Park opp, noe som skaper et spesielt bybilde.

Holyroodhouse er stedet å besøke hvis du vil se kombinasjonen av ekte historie og en fungerende kongelig bolig. Dette er ikke et museum – det er et palass som fortsatt stenges når kongen er på besøk.

Royal Mile er hovedåren i Gamlebyen og strekker seg nesten nøyaktig én engelsk mil nedoverbakke fra slottet til Palace of Holyroodhouse. Det er ikke én enkelt gate, men en sammenhengende rekke av seks gater: Castle Esplanade, Castlehill, Lawnmarket, High Street, Canongate og Abbey Strand. Langs hele strekningen går det smale bakgater (closes) inn til bakgårder og museer som de fleste turister går rett forbi.

I midten ligger Parliament Square med høyesterett, St Giles' Cathedral og en statue av Charles II. Under festivalen i august forvandles High Street til et kaos av gateartister og folk, noe som er spennende for noen og overveldende for andre. Resten av året er det travelt, men overkommelig, og tidlig morgen eller sen kveld er de roligste tidene.

Selv om Royal Mile har sin del av suvenirbutikker, ligger de virkelige severdighetene i bakgatene – som Riddle's Court, Brodie's Close og White Horse Close. Gå inn i så mange du kan; det er der den virkelige historien finnes.

St Giles' Cathedral – eller High Kirk of Edinburgh – har stått på Royal Mile siden 1300-tallet, selv om det har vært kirke her siden minst 1100-tallet. Den var sentral under den skotske reformasjonen; John Knox var prest her fra 1559, og hans innflytelse herfra formet presbyteriansk kristendom over hele verden. I 1637 utløste et forsøk på å tvinge gjennom en ny bønnebok et opprør her som bidro til å starte kriger i hele Storbritannia. Bygningen har vært delt opp mange ganger gjennom århundrene før den ble restaurert til én kirke i 1929.

Det mest spesielle rommet inne er Thistle Chapel, bygget mellom 1909 og 1911. Dette er et lite rom der Order of the Thistle, Skottlands eldste ridderorden, holder sine seremonier. Treskjæringene er utrolige; se etter engelen som spiller sekkepipe over orgelet. Glassmaleriene inkluderer verk av Edward Burne-Jones.

Det er gratis inngang, men donasjoner oppfordres. Kirken er svært populær, men hverdager om morgenen er som regel roligere enn turistrushet på ettermiddagen.

Camera Obscura holder til i Outlook Tower på Castlehill, bare noen meter fra inngangen til Edinburgh Castle. Det er bygget med kuppelen på toppen som mange tror tilhører slottet. Stedet ble startet i 1835 av gründeren Maria Theresa Short, og har vært et museum siden 1890-tallet. Selve camera obscura-en – et roterende periskopsystem som projiserer levende bilder av byen ned på en hvit plate – fungerer fortsatt og overrasker de fleste som ser det for første gang.

Fem etasjer med interaktive utstillinger omgir kameraet: hologrammer, en speillabyrint, en tunnel som tuller med balansen og optiske illusjoner. Takterrassen gir 360 graders utsikt over Royal Mile og slottet. Det er lagt opp med fokus på gøy vitenskap og passer veldig godt for barn, selv om voksne også pleier å like seg her.

Prisen på rundt £22 for voksne er stiv, men kombinasjonen av et fungerende viktoriansk instrument og gode utstillinger gjør det verdt pengene. Hvis du ser etter ting å gjøre i Edinburgh på en regnværsdag, er dette det opplagte svaret.

Dean Village ligger i en dyp dal langs Water of Leith, ca. ti minutters gange nordvest for sentrum. Det er nære nok til å være tilgjengelig, men føles helt avskåret fra byens mas. Navnet kommer fra "dene", som betyr dyp dal, og landsbyen var i århundrer kjent som "Water of Leith Village". Det var et senter for kornmaling i over 800 år, og på det meste var elleve møller i sving her. De gamle kornmagasinene og møllearkitekturen overlevde industriell nedgang hovedsakelig fordi landsbyen var så vanskelig å nå og bygge ut.

I dag er hovedattraksjonen rett og slett hvordan det ser ut: steinhus, møllebygg omgjort til leiligheter, smale stier langs elvebredden og den massive Dean Bridge fra 1832 som rager over dalen. Well Court, et boligkompleks fra 1884, gir nordsiden av elva et særpreget preg. Elvepromenaden forbinder Dean Village med Stockbridge i den ene retningen og galleriet for moderne kunst i den andre.

Dean Village er et av de stedene de fleste går glipp av. Det er veldig fotovennlig, gratis, og få av turistene som tar bilder av slottet finner veien hit.

Edinburghs Gamleby er den delen av byen som fantes før New Town ble bygget på nordsiden på 1760-tallet. Sammen utgjør de et UNESCO-verdensarvsted. Gamlebyen vokste frem langs en vulkansk rygg med slottet øverst og Holyrood nederst. Geografien tvang bebyggelsen i høyden; noen av husene her var blant de høyeste i Europa på 1600-tallet, enkelte med fjorten etasjer. Bakgatene (closes) som løper vinkelrett på ryggen var ofte så smale at man kunne ta på husene på begge sider samtidig.

Kjernen i Gamlebyen er Royal Mile, men området strekker seg langt utover det: Grassmarket og Cowgate ligger i dalen mot sør, mens George IV Bridge fører trafikk sørover mot universitetet og parken The Meadows. Mengden bevart historisk bebyggelse er uvanlig for en britisk by – de fleste andre steder forsvant mye i løpet av 1800-tallets iver etter fornyelse.

Gamlebyen er stedet der du bør bruke mest tid hvis du vil se byens eldste lag. Utfordringen er å vite hvor du skal se – de beste tingene er ofte ikke merket og ligger i bakgater som ser ut som blindveier.

Grassmarket ligger i en naturlig dump under Edinburgh Castle, skjermet på tre sider av Gamlebyens høyder. Det har vært markedsplass siden minst 1477 og var byens viktigste sted for handel med husdyr i århundrer. Det var også byens faste rettersted frem til 1784 – et kors i brosteinen markerer der galgen sto. Ofrene inkluderte kovenanterne som ble drept på 1680-tallet, og seriemorderne Burke og Hare solgte ofrene sine til medisinstudiet fra et vertshus i nærheten. Ingenting av denne historien skjules; pubene her bruker den for alt den er verdt.

I dag er Grassmarket et område tettpakket med puber og restauranter, med slottet som rager over klippen og gir alle utebord et dramatisk bakteppe. Her finnes både turister og lokale – puber som Last Drop, White Hart Inn og Beehive ligger alle på rad og rekke. Uavhengige butikker, vintageklær og et fast marked sørger for variasjon.

Grassmarket om kvelden – spesielt på en fredag når slottet er opplyst – er et syn som fester seg. Den kjente Victoria Street og utkikkspunktet The Vennel ligger begge i gangavstand.

Greyfriars Kirk ble bygget mellom 1602 og 1620 på land som tidligere tilhørte et kloster. I 1638 ble National Covenant signert her – et dokument som forpliktet Skottland til presbyterianisme og satte landet på kurs mot borgerkrig. Kirken ble skadet under Cromwell, fikk tårnet ødelagt i en eksplosjon i 1718, og var delt i to separate menigheter i over hundre år før den ble gjenforent i 1929. Glassmaleriene inkluderer verk av James Ballantine og et monument fra 1600-tallet til Margaret, Lady Yester.

Kirkegården Greyfriars Kirkyard er like viktig som selve kirken. Her ligger pestofre begravet sammen med mange kjente personer fra byens fortid. Her finner du også graven til Greyfriars Bobby – skye-terrieren som etter sigende voktet eierens grav i 14 år etter hans død i 1858. En liten statue av Bobby står rett utenfor, polert av folk som gnir ham på nesa for lykke.

Det er gratis inngang til kirken, og det holdes ukentlige gudstjenester på gælisk, en tradisjon fra 1700-tallet. Det er verdt et stopp på en halvtime; bare kirkegården alene har mer historie enn de fleste steder har på en hel dag.

Princes Street Gardens ligger i dalen mellom Gamlebyen og New Town, i skyggen av nordsiden til Edinburgh Castle. Her lå en gang Nor Loch – en kunstig innsjø bygget for forsvar, men som også fungerte som dumpeplass for kloakk fra Gamlebyen. Den ble drenert på 1760-tallet, og parken ble anlagt på 1820-tallet. Jernbanen ble lagt gjennom dalen i 1846, og du kan fortsatt både se og høre togene passere nederst i parken.

Parken er delt i to deler ved The Mound: East Gardens, som er mer formell og huser Ross Bandstand og Fountain, og den større West Gardens som strekker seg mot Lothian Road. Begge deler har utsikt rett opp mot slottet, og bildet av slottet fra East Gardens i skumringen er et av de mest fotograferte i landet. Ved juletider huser parken et stort marked og tivoli som lokalbefolkningen har delte meninger om.

Å sitte i gresset i West Gardens med slottet ruvende over seg er en av byens beste gratisopplevelser. Parken er åpen fra tidlig morgen til sent på kveld og er svært populær av gode grunner.

Royal Yacht Britannia tjente den britiske kongefamilien fra 1954 til 1997. Skipet har seilt over en million nautiske mil og huser statsledere og kongelige bryllupsreiser gjennom 44 år. Da regjeringen bestemte seg for å ta skipet ut av drift i 1997, var seremonien preget av følelser; dronningen ble fotografert med tårer i øynene på kaia i Portsmouth. Britannia ligger nå permanent i Leith, byens havnedistrikt, og har vært åpent for besøkende siden 1998.

En lydtur tar deg gjennom statsleilighetene, kongefamiliens private rom, maskinrommet og mannskapets områder. Kontrasten mellom den store spisesalen – der dronningen tok imot Mandela og Reagan – og de enkle køyene for de 220 ansatte er stor. Interiøret er stort sett uendret siden 1970-tallet, noe som gir skipet et preg av å være en tidskapsel. Leilighetene har en nøktern stil som forteller mer om kongefamiliens faktiske smak enn noe palass.

Skipet ligger i Leith, ca. 5 km fra Gamlebyen. Det er et populært valg hvis man har en hel dag til rådighet, og billetten inkluderer en god lydguide.

Scott Monument er et 61 meter høyt viktoriansk gotisk spir i East Princes Street Gardens. Det ble bygget mellom 1840 og 1846 til minne om forfatteren Sir Walter Scott. Det er verdens nest største monument over en forfatter. Arkitekten George Meikle Kemp vant konkurransen om å tegne det, men fikk aldri se det ferdig; han druknet i en kanal to år før åpningen. Bygget er dekorert med 64 utskårne figurer som representerer karakterer fra Scotts romaner, plassert rundt en statue av forfatteren selv.

Du kan klatre 287 trappetrinn gjennom fire smale gallerier til toppen. Det blir trangere jo høyere opp du kommer, men utsikten blir også bedre. Turen tar 20–25 minutter og er bratt på slutten. Fra toppen ser du slottet, Calton Hill, Arthur's Seat og fjorden. Billetten koster £8, som er billig for en utsikt i denne byen.

Steinen har blitt nesten svart med årene på grunn av byens tidligere kullfyring. Dette gir monumentet et gotisk og litt dystert preg som kler byen godt. Det er et av de mer særpregede stedene å besøke i byen.

Parlamentsbygget ved Holyrood ble tegnet av den katalanske arkitekten Enric Miralles og åpnet i 2004 – tre år for sent og til en pris på rundt £414 millioner. Prisoverskridelsene gjorde det til et av de mest omstridte byggene i skotsk historie. Miralles selv døde i 2000, fire år før bygget sto ferdig. Til tross for bråket vant det Stirling-prisen i 2005 og har blitt hyllet av kritikere som et seriøst og ambisiøst arkitektonisk verk.

Designet henter inspirasjon fra skotsk natur: taket ligner hvelvede båter, fasaden bruker eik fra Kielder Forest og vinduene er inspirert av et kjent maleri av en skøyteløper. Selve debattsalen er midtpunktet – et rom med eikepanel og et tak som slipper inn naturlig lys. Du kan se debatter fra publikumsgalleriet når parlamentet er samlet, eller ta en guidet tur når det er pause.

Bygningen ligger rett overfor Palace of Holyroodhouse, så det er et naturlig stopp hvis du går Royal Mile fra slottet til palasset. Det er gratis inngang til de offentlige områdene.

Victoria Street ble bygget på 1830-tallet for å bedre tilgangen mellom sentrum og Grassmarket. Resultatet ble en buet gate i to nivåer – butikker nederst langs brosteinen og en opphøyd gangvei over – med fargerike butikkfasader som gjør dette til en av byens mest særpregede gater. Du kommer til den øverste terrassen fra George IV Bridge, og herfra får du et annet perspektiv på butikkene under.

Gaten nevnes ofte som inspirasjon for Diagonallmenningen i Harry Potter-bøkene. J.K. Rowling bodde i Edinburgh da hun skrev de første bøkene, og geografien i Gamlebyen preget tydeligvis fantasien hennes. Uansett om koblingen stemmer eller ikke, har gaten en atmosfære som passer til sammenligningen: smal, svingete og full av spesialbutikker. Lekebutikken Antics, vintagebutikken Armstrongs og Bow Bar øverst er alle verdt et besøk.

Victoria Street er veldig fotovennlig, og det lønner seg å ta turen om morgenen før folkemengdene kommer. Det er kort vei fra både Grassmarket og Royal Mile.

Dunbar's Close Garden er en formell hage gjemt nederst i en bakgate ved Canongate-delen av Royal Mile. Den ble anlagt i 1978 som en gave til byen. Hagen er designet i stilen til en skotsk 17. århundre-hage – den typen inngjerdet hage som velstående kjøpmenn hadde i denne perioden. Selve bakgaten er smal og ser ikke ut som mye, noe som gjør det enda bedre når hagen plutselig åpenbarer seg. Inne finner du grusganger, klippede hekker, steinmurer og planter som gamle rosesorter og urter.

Hagen er liten og du går rundt den på fem minutter, men den er velstelt og gir et rolig avbrekk midt i en av Skottlands travleste gater. Benkene langs murene gjør det til et fint sted å ta en pause. Åpningstidene er begrenset, og den holder helt stengt om vinteren.

For alle som går langs Royal Mile og ser etter noe gratis uten forhåndsplanlegging, er Dunbar's Close et funn. De fleste av de tusenvis som går forbi inngangen hver dag aner ikke hva som skjuler seg bak steinmurene.

Hermitage of Braid er et naturreservat sør i byen, plassert mellom Braid Hills og Blackford Hill. Elva Braid Burn renner gjennom midten, flankert av skog med bøk, eik og ask. Inne i reservatet ligger Hermitage House, et herregårdshus fra 1700-tallet som nå fungerer som besøkssenter. En liten hage som ble restaurert i 2014 dyrker medisinske planter og urter på tomten til den opprinnelige hagen.

Reservatet henger sammen med Blackford Hill i nordøst, som har en åpen topp med utsikt over byen og huser Royal Observatory Edinburgh. Samlet utgjør Hermitage og Blackford Hill en fin tur på 2–3 timer som tar deg langt sør for byens turistområder og inn i et terreng som føles som ekte landbygd.

Dette er et sted Edinburgh-folk betrakter som sin egen hemmelighet og sjelden nevner for besøkende – noe som er nettopp derfor det er et godt tips. Det er lett å nå med buss fra sentrum og tar ca. 30 minutter.

Stockbridge er en bydel nord i sentrum som opprinnelig var en egen landsby før den ble en del av byen på 1800-tallet. Navnet betyr rett og slett trebru ("stock brig"), og viser til brua over Water of Leith – dagens steinbru er fra 1801. Maleren Henry Raeburn eide de to nabotomtene her og utviklet dem sammen med arkitekten James Milne. Ann Street, som Raeburn tegnet og kalte opp etter kona si, er en av få gater i byen med private hager på begge sider, og er en av de mest eksklusive adressene i byen.

Nabolaget har i dag et sterkt lokalt preg. Hovedgaten er fylt med gode kaffebarer, bruktbutikker for bøker, en utmerket ostebutikk og uavhengige restauranter. St Stephen Street har beholdt et litt bohemsk preg. Søndag morgen er det marked på St Stephen Place, som er byens mest populære faste marked.

Stockbridge er verdt en halv dag hvis du er interessert i å se hvordan folk i Edinburgh faktisk lever. Elvepromenaden forbinder bydelen med Dean Village og galleriet for moderne kunst. Hvis du vil se noe annet enn de vanlige turistrutene, er Stockbridge det opplagte svaret.

Dette er en tur- og sykkelvei på nesten to mil som følger elva Water of Leith fra utkanten av byen til havna i Leith. Elva har preget byens geografi: den ga kraft til møllene i Dean Village i åtte hundre år, markerte grensene for bosetninger og skar ut dalen som gjør Dean Village så skjult. Stien tar deg forbi galleriet for moderne kunst, Dean Village, Stockbridge og den botaniske hagen.

De fleste går deler av strekningen i stedet for hele turen. Den fineste delen i sentrum går fra galleriet for moderne kunst gjennom Dean Village til Stockbridge – en tur på ca. 3 km som tar rundt 45 minutter gjennom den mest varierte delen av ruten. Stien er godt merket. Flere steder renner elva gjennom smale daler med skog der det føles som om du er langt ute på landet; her kan du se både hegre og isfugl.

Hvis du vil se noe annet enn de vanlige turistrutene, er Water of Leith den beste veien. Den forbinder flere nabolag uten bruk av kollektivtransport, og det koster ingenting.

Museum of Edinburgh, fortsatt ofte kalt Huntly House, ligger nederst på Royal Mile. Bygningen er et byhus fra 1500-tallet med en karakteristisk gul fasade. Den ble bygget rundt 1570 for medlemmer av Clan Gordon, ble senere overtatt av et laug for metallsmeder og ble kjøpt av byen i 1924 da den sto i fare for å bli revet.

Inne forteller museet byens lokale historie gjennom en labyrint av rom fordelt på tre etasjer. Her finner du gjenstander fra byens laug, en original kopi av National Covenant fra 1638, James Craigs planer for New Town fra 1767 og en samling skotsk dekorativ kunst. Totalt består samlingen av rundt 220 000 gjenstander.

Det er gratis inngang og åpent fra onsdag til søndag. For besøkende som vil forstå Edinburgh som en by og ikke bare en samling historiske bygg, er dette stedet – og det er som regel mye roligere her enn på National Museum i Chambers Street. Å finne frem er en del av opplevelsen; museet går nesten i ett med de andre husene på gaten.

National Museum of Scotland i Chambers Street er landets mest populære attraksjon, med over 2,2 millioner besøkende i 2019 – flere enn slottet. Museet ble slått sammen i 2006 av to bygg med ulik stil: den moderne delen dekker skotsk historie og kultur, mens den viktorianske delen med sin store jernhall huser naturhistorie, vitenskap og teknologi. Her finner du alt fra et Spitfire-fly til egyptiske mumier.

Høydepunktene folk snakker om: Dolly, det første klonede pattedyret, som står i en glassmonter. Millennium-klokken slår hver time. Den skotske "Maiden" – en tidlig halshuggingsmaskin som kom før den franske giljotinen – har skremt skolebarn i generasjoner. Selv en av dressene til Elton John har funnet veien hit. Det er gratis inngang til hele komplekset.

Hvis du reiser med barn er dette det beste alternativet i byen; beregn minst tre timer. Takterrassen, som nås via Tower Restaurant, har overraskende god utsikt over Gamlebyen.

National War Museum ligger inne i Edinburgh Castle, i et gammelt lagerhus fra 1700-tallet. Samlingen dekker 400 år med Skottland i krig – fra 1600-tallet og gjennom begge verdenskriger. Museet bruker våpen, uniformer, medaljer og personlige brev for å fortelle de individuelle historiene fremfor bare strategiske oversikter.

I motsetning til mange militærmuseer som fokuserer på kampanjer og kart, handler dette om hvordan det faktisk var: utstyret soldatene bar, medaljene de fikk og livet på hjemmefronten. Seksjonene om høylandsregimentene og deres spesielle kultur med kilter, sekkepiper og tradisjoner er spesielt gode. Museet huser også samlingene til Royal Regiment of Scotland.

Inngang er inkludert i billetten til slottet, noe som gjør at mange overser det. Ikke gjør det – museet er verdt en time av din tid. Dette er et av de mest givende rommene i hele slottsanlegget.

Galleriet for moderne kunst holder til i to nyklassisistiske bygninger på Belford Road, vest for sentrum – Modern One og Modern Two. Samlingen dekker kunst fra rundt 1900 til i dag, med over 6000 malerier, skulpturer og installasjoner. Modern One har den beste faste samlingen med verk av skotske kolorister, tysk ekspresjonisme og surrealisme. Modern Two huser Eduardo Paolozzis atelier og skiftende utstillinger.

Ute finner du Charles Jencks' Landform – en formasjon av gresskledde voller rundt en dam som ble anlagt i 2002. Dette har blitt et kjent kunstverk i byen, og det er gratis å gå rundt her enten du skal inn i galleriet eller ikke. Kafeen er god og terrassen er fin i godt vær.

Det er gratis inngang til de faste samlingene. Galleriene er svært gode, og mye av appellen ligger i at det er langt færre folk her enn i museene i sentrum. Dette er en roligere måte å bruke tiden på, og for kunstinteresserte er det verdt den korte turen ut.

Galleriet ligger på The Mound i en bygning tegnet av William Henry Playfair, og åpnet i 1859. Det huser Skottlands nasjonale samling av kunst fra tidlig renessanse til starten av 1900-tallet. Bygget forveksles ofte med nabobygget Royal Scottish Academy; de ser nesten like ut og begge er tegnet av Playfair. Nasjonalgalleriet har nå fått navnet "The National", men de fleste lokale bruker fortsatt det gamle navnet.

Samlingen har stor bredde. Botticelli, Rafael, Rembrandt, Vermeer, Monet og Van Gogh er alle representert. De skotske rommene er spesielt gode, med viktige verk av Allan Ramsay og Henry Raeburn – malere som definerte hvordan Skottland så på seg selv under opplysningstiden. Selve bygningen er verdt besøket i seg selv; det åttekantede Tribune-rommet har proporsjoner som føles svært riktige.

Det er gratis inngang. Dette er et av de beste stedene i byen nettopp fordi de fleste turistene er oppe på slottet, mens du kan ha en Titian nesten for deg selv. Kafeen i underetasjen er fin og har utsikt mot Princes Street Gardens.

Surgeons' Hall er hovedkvarteret for kirurgforeningen i Edinburgh, en av de eldste i verden fra 1505. Dagens bygning ble ferdig i 1832 og er et flott bygg i gresk stil på Nicolson Street. Museet her er Skottlands største medisinske museum og huser en samling av nasjonal betydning. Det gjenåpnet etter en stor oppgradering i 2015.

Samlingen er ikke for alle – den inneholder anatomiske preparater og kirurgiske instrumenter fra flere århundrer – men den presenteres på en ryddig og saklig måte. Edinburgh har en viktig plass i medisinsk historie; byens kirurger drev frem store fremskritt på 1700- og 1800-tallet. Burke og Hare-mordene i 1828, der 16 personer ble drept for å skaffe lik til anatomistudiene, er en del av historien museet tar for seg.

Inngangen koster £7, noe som gjør det til et av de rimeligere valgene som de fleste turister ikke får med seg. Anbefales for de som tåler det litt spesielle og er nysgjerrige på hvordan moderne kirurgi ble til.

Stockbridge Market holdes hver søndag på St Stephen Place, en liten plass rett ved hovedgaten i Stockbridge. Markedet har holdt på siden 2006 og har blitt byens beste faste marked med rundt 40–50 boder, hovedsakelig med mat. Produsentene er nesten utelukkende skotske: oster fra øyene, røykelaks, hjortekjøtt, surdeigsbrød og bakverk som ofte fører til kø. Bodene med gatemat rullerer, men kvaliteten er jevnt over høy.

Markedet tiltrekker seg mest lokale folk, noe som gir en annen stemning enn det mer turistrettede markedet ved slottet. Folk gjør faktisk ukeshandelen sin her, så bodene selger ordentlige varer i store mengder. Det går fra kl. 10:00 til 16:00 uansett vær.

For besøkende er dette en perfekt søndag morgen: gå fra Gamlebyen gjennom Dean Village langs elva (ca. 30 minutter), kom til markedet i 11-tiden, og fortsett videre nordover til den botaniske hagen. Denne ruten tar deg gjennom tre av byens beste gratisopplevelser etter hverandre.

Holyrood Park er en stor offentlig park rett øst for Gamlebyen, og omkranser Arthur's Seat og klippene Salisbury Crags. Den ble opprettet i 1541 da James V gjerdet inn området som jaktmark for hoffet ved Holyroodhouse. Parken består av åser, vann, basaltklipper og store lyngheier. Tre vann ligger spredt i terrenget: St Margaret's Loch, Dunsapie Loch og Duddingston Loch, som er et fuglereservat.

Hele parken ble fredet i 2013 på grunn av de mange arkeologiske funnene – rester av bosetninger fra forhistorisk tid og middelalder. Queen's Drive går gjennom parken for bil og sykkel, men de fleste utforsker den til fots. Rutene varierer fra flate turer langs vannet til klatringen opp Arthur's Seat på 250 meter.

Holyrood Park er byens ville hjerte – og det er virkelig vilt, med skikkelig vær, myr og dyreliv som inkluderer vandrefalk. Det er gratis, åpent døgnet rundt og ligger fem minutters gange fra Palace of Holyroodhouse. Hvis du lurer på hva du skal se i Edinburgh som ikke koster penger, er dette svaret.

Inverleith Park ligger nord i byen, rett ved siden av den botaniske hagen. Parken er stor, åpen og brukes mest til sport – her finnes baner for både rugby, fotball og bowling. Midt i parken ligger en dam som er populær blant modellbåt-entusiaster og svaner. Parken ligger litt høyere enn sentrum, noe som gir en av byens beste og mest uforstyrrede utsikter sørover mot Edinburghs profil.

Fra de høyere punktene ser du Arthur's Seat, Gamlebyen, slottet og Pentland Hills i ett og samme blikk. Dette er ikke et kjent utkikkspunkt og det koster ingenting, noe som er poenget – her er det lokale familier og hundeluftere du møter, ikke horder med turister. Fraværet av guiding og suvenirer er forfriskende.

Inverleith Park fungerer utmerket sammen med den botaniske hagen ved siden av – gå gjennom hagen og ut nordporten for en lengre tur. For de som utforsker nordsiden av byen, er dette den beste gratis ettermiddagen du kan ha.

Den botaniske hagen ble grunnlagt i 1670 for å dyrke medisinske planter nær Holyrood Abbey, noe som gjør den til en av de eldste i Storbritannia. Den flyttet til dagens plassering i 1820 og dekker nå 70 mål med mer enn 13 000 plantearter. Utover å være en park, er hagen et vitenskapelig senter for bevaring av planter over hele verden.

Den mest kjente bygningen er palmehuset fra 1858, det høyeste i Storbritannia. Ved siden av ligger en rekke veksthus som tar deg fra ørken til tropisk fuktighet på noen få skritt. Ute er steinhagen og den kinesiske skråningen alltid velstelte. Utsikten fra terrassen ved John Hope Gateway dekker hele byens silhuett: Arthur's Seat, Gamlebyen og slottet.

Det er gratis inngang til selve hagen, mens veksthusene tar en liten avgift. Dette er et av de fineste stedene å besøke for å slippe unna folkemengdene i sentrum, spesielt om våren når rhododendronene blomstrer.

The Meadows er en stor park rett sør for Gamlebyen, ved universitetet. Parken ble til på 1700-tallet ved å drenere en myr, og i dag går det et nett av stier gjennom området. Hovedveien Jawbone Walk har fått navnet sitt fra kjevebeina til en hval som står som en portal ved en av inngangene – en gave fra hvalfangstflåten. I det sørvestlige hjørnet går parken over i Bruntsfield Links, der det har vært en enkel, gratis golfbane i århundrer.

Parken består nesten bare av åpne gressletter, noe som gjør den til et av byens viktigste sosiale samlingspunkter – frisbee, fotball og cricket foregår side om side med soling og piknik når været tillater det. I østenden finnes tennisbaner og en lekeplass. Parken huser en egen festival i juni, og deler av Fringe-festivalen foregår her i august. Studentene fra universitetet ved siden av preger parken i studieåret.

For de lokale er dette et av de mest kjære stedene i byen – ikke nødvendigvis fordi det er så dramatisk, men fordi det er akkurat slik en bypark skal være. Det er gratis, åpent døgnet rundt og ligger ti minutters gange fra Royal Mile.