Severdigheter i Hiroshima – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

Skjelettet av denne bygningen er det første de fleste ser når de kommer til Fredsparken. Den stopper deg helt opp. Bygget i 1915 som utstillingshall for industri, og den lå nesten rett under bomben. Trykkbølgen kom ovenfra, så veggene overlevde delvis mens alt inni ble utslettet. Den er bevart nøyaktig slik den så ut etter 6. august 1945. Kuppelen kom på UNESCOs verdensarvliste i 1996 og er byens mest kjente symbol. Du kan ikke gå inn. Et gjerde omkranser den, og du ser den fra gangveiene langs Motoyasu-elven. Om natten er den belyst nedenfra, og effekten mot den mørke himmelen er sterk. Den står i den nordlige enden av parkens sentrale akse, rett over elven for minnesmerket over ofrene. Her er det ingen inngangspenger eller åpningstider. Den bare står der, 24 timer i døgnet, en bygning byen valgte å la stå mens alt rundt ble bygget opp igjen. Blant severdighetene i Hiroshima er dette den som trenger minst forklaring. Du står foran den og du forstår.

Dette monumentet står midt i Fredsparkens hovedakse og rammer inn både fredsflammen og A-Bomb Dome. Arkitekten Kenzo Tange tegnet det i 1952 og formet det etter haniwa-husene man finner i eldgamle japanske graver. Ideen var å gi ly til ofrenes sjeler. Under buen står en steinkiste med navnene på alle kjente personer som ble drept av bomben og ettervirkningene. Listen blir stadig lengre. De siste årene har den inneholdt over 330 000 navn. Hvert år den 6. august legges nye navn til under minneseremonien. Inskripsjonen lyder: "La alle sjelene her hvile i fred, for vi skal ikke gjenta det onde." Budskapet er rettet til alle, ikke et spesifikt land. Den tvetydigheten var bevisst og diskuteres fortsatt i Japan. Minnesmerket er gratis å besøke, åpent hele døgnet, og ligger rett ved fredsflammen. De fleste stopper her i stillhet. Av alt man kan gjøre i Hiroshima, er dette øyeblikket hvor omfanget av det som skjedde blir personlig, ett navn om gangen.

Omtrent 15 minutter til fots nord for Fredsparken ligger Hiroshima Castle, som representerer et annet kapittel i byens historie. Mori Terumoto bygde det originale slottet på 1590-tallet på et flatt elvedelta, noe som gjør det til et av få japanske slott som ikke ligger på en høyde. Det overlevde jordskjelv, branner og hundrevis av år med krig, men ikke 6. august 1945. Dagens struktur er en betongkopi fullført i 1958, bygget for å se nøyaktig ut som det opprinnelige tårnet på fem etasjer. Innvendig fungerer slottet som et historisk museum med fokus på Hiroshima før krigen og samuraikultur. Utstillingene viser byggingen av slottet, dagliglivet i føydaltiden, samt rustninger og sverd. Øverste etasje har en utsiktsplattform med utsikt over byen, vollgraven og fjellene i nord på klare dager. Inngang koster 370 JPY. Selve slottsområdet er gratis og verdt en tur. Den brede vollgraven, steinveggene og de rekonstruerte portene gir et inntrykk av størrelsen som museet inni ikke helt klarer. Under kirsebærblomstringen i slutten av mars og begynnelsen av april er området fullt av lokale på piknik. Dette er et fast stoppested i Hiroshima, mindre på grunn av selve kopien og mer for historien om en by som bygde opp alt fra ingenting.

Etter å ha gått gjennom Fredsparken kommer du til sørenden hvor to lange bygninger utgjør dette museet. Bygget ble utnevnt til en viktig kultureiendom av japanske myndigheter i 2006. Inngang koster 200 JPY, noe som føles symbolsk lavt for det du får se. Museet ble totalrenovert og gjenåpnet i 2019, og det nye oppsettet er fokusert og personlig. Den østlige bygningen tar for seg den brede historien: hvorfor bomben ble sluppet, den politiske konteksten og etterspillet. Den vestlige bygningen er den som virkelig setter spor. Her ser du personlige eiendeler fra ofrene, en smeltet trehjulsykkel og et armbåndsur som stoppet nøyaktig klokken 08:15. Museet moraliserer ikke. Det viser bare hva som skjedde med enkeltmennesker, og den tilnærmingen er langt sterkere enn noen statistikk. Dette er den viktigste severdigheten i Hiroshima og et av de viktigste museene i hele Japan. Det åpner klokken 07:30, tidligere enn de fleste museer i landet, og holder åpent til 19:00. Til tross for de lange åpningstidene kan køene vare i over 30 minutter i høysesongen. Audioguiden finnes på flere språk og er verdt å få med seg. Sett av minst 90 minutter her.

Denne 122 000 kvadratmeter store parken ligger på det som en gang var et travelt handelsdistrikt, rett under hyposenteret til atombomben som ble sluppet 6. august 1945. I dag rommer den mer enn 70 monumenter, minnesmerker og bygninger knyttet til dette ene øyeblikket. Parken er gratis, åpen hele døgnet, og er stedet hvor alt annet på denne listen kobles sammen. Hvis du lurer på hva du skal gjøre i Hiroshima, er det her du starter. Oppsettet er nøye planlagt. Fra A-Bomb Dome i nord går en siktlinje sørover gjennom fredsflammen, forbi minnesmerket og rett til museet. Å gå denne aksen tar omtrent ti minutter og treffer deg hardere enn noen museumsgjenstand. Parken er stille om morgenen, full av skolegrupper midt på dagen, og svært stemningsfull i skumringen når trærne langs Motoyasu-elven fanger lyset. Det er ingen inngangspenger for selve parken. Museet, monumentene og klokkene ligger alle i gangavstand fra hverandre. Bruk minst to timer her, mer hvis du skal inn i museet. Dette er et obligatorisk stopp i Hiroshima, ikke fordi en guidebok sier det, men fordi du vil forstå byen på en helt annen måte etter å ha vært her.

Nær den nordlige enden av Fredsparken forteller denne bronsestatuen en av Hiroshimas mest personlige historier. Sadako Sasaki var to år gammel da bomben falt. Hun virket frisk i mange år etterpå, men fikk leukemi som 11-åring. Under sykdommen brettet hun over tusen papirtraner etter den japanske troen på at 1000 traner gir et ønske oppfylt. Hun døde i 1955. Klassekameratene samlet inn penger for å bygge dette monumentet, som sto ferdig i 1958. Statuen viser Sadako på toppen av en sokkel med armene hevet, holdende en gyllen trane over hodet. Rundt foten flommer glassmontere over av millioner av fargerike papirtraner sendt fra skoler og enkeltpersoner over hele verden. Utstillingen endrer seg stadig etter hvert som nye traner ankommer og gamle blir resirkulert til notisbøker som selges i museumskiosken. Det er et av de mest følelsesladde stedene å besøke i Hiroshima. Monumentet er gratis og tilgjengelig hele døgnet. Barnegrupper fra hele Japan kommer hit på skoleturer, og du vil ofte se elever lese opp løfter. Historien om papirtranene har gjort dette monumentet kjent over hele verden.

Mellom minnesmerket og barnas fredsmonument har en flamme brent sammenhengende siden den ble tent 1. august 1964. Konseptet er enkelt: denne ilden skal brenne helt til alle atomvåpen på jorden er borte. Per i dag har den brent i over 60 år, og det er ingen tegn til at den slukkes med det første. Flammen står på en betongsokkel formet som to hender som holdes sammen med håndflatene mot himmelen. Designet ble laget av Kenzo Tange, den samme arkitekten som planla hele parken. Den er plassert nøyaktig i midtaksen slik at når du står ved minnesmerket og ser nordover, ligger flammen, speilbassenget og A-Bomb Dome på en rett linje. Det er ingen tilfeldighet. Dette er et sted det er verdt å stoppe opp ved, men det krever ingen egen utflukt. Du går forbi den når du følger parkens hovedsti mellom minnesmerket og museet. Den er gratis, alltid åpen, og er et av de stedene i Hiroshima som får mer tyngde jo lenger du tenker over hva den betyr.

Etter tyngden i Fredsparken føles dette lille, runde museet i Chuo Park som å kunne puste ut. Det ble grunnlagt i 1978 for å markere 100-årsjubileet til en lokal bank, og samlingen fokuserer på fransk impresjonisme: Monet, Renoir, Degas, Cezanne. Selve bygningen er en hvit kuppel i en hage, og å gå inn i det sirkulære galleriet føles rolig og avskjermet. Inngang koster 300 JPY. Den faste utstillingen består av rundt 90 verk, inkludert bilder av Picasso, Chagall og flere japanske malere i vestlig stil fra Meiji-tiden. Det er ikke et stort museum, og du kan se alt på under en time. Men utvalget er godt og kvaliteten på de enkelte verkene er høy. Det ligger mellom Fredsparken og Hiroshima Castle, så det er et enkelt stopp mellom de to. Stengt på mandager. Hvis du har brukt morgenen på fredsminnesmerkene og trenger noe annet, er dette stedet. Hagen utenfor er gratis å gå gjennom og er fin i seg selv. Blant Hiroshimas museer er dette et som ikke tar mye tid, men som gir et annet perspektiv på byens kulturliv.

Fredsklokken ligger skjult blant trærne på vestsiden av Fredsparken, og er et av få minnesmerker her som inviterer deg til å delta fremfor å bare observere. Besøkende oppfordres til å ringe med klokken selv. Du tar tak i en stokk som henger i tau, svinger den bakover og slår mot klokken. Lyden er dyp og bærer langt over parken, elven og inn i byen rundt. Den ble valgt ut som ett av Japans 100 viktigste lydlandskap av miljøverndepartementet. Selve klokken ble støpt i 1964 og har et verdenskart uten landegrenser på overflaten. Treffpunktet har et atomsymbol. Den henger inni en liten åpen konstruksjon med stråtak, og området rundt er vanligvis stille. I motsetning til parkens sentrale akse med minnesmerket og A-Bomb Dome, ligger klokken litt unna hovedstien, så færre besøkende finner den. Åpningstiden er 08:45 til 17:45 hver dag, og det er gratis. Av alt man kan gjøre i Hiroshima, er det å ringe i denne klokken overraskende gripende. Lyden henger lenge igjen, og man blir stående i stillheten etterpå med en bevissthet om at tusenvis av mennesker har gjort nøyaktig det samme.

Langt ute i de vestlige forstedene, omtrent 40 minutter med buss fra sentrum, ligger denne botaniske hagen – et sted der du stort sett bare møter lokalbefolkningen. Den dekker en åsside i Saeki-distriktet og har rundt 10 000 plantearter fordelt på utendørs hager og et stort drivhuskompleks. Hvis du har brukt to dager på Hiroshimas fredsminnesmerker og trenger et helt annet miljø, gjør dette nytten. Drivhuset er høydepunktet, med en tropisk avdeling, en ørkenavdeling og en begoniahage som er overraskende bra. Ute følger stiene åssiden gjennom ulike temahager med roser, japansk lønn og kameliaer. Det er velholdt og befriende lite folk her. Gratis inngang gjør det enda lettere å forsvare turen ut hit. Åpent 09:00 til 16:30, stengt fredager. Dette er ikke noe man må gjøre på et kort besøk i Hiroshima. Men hvis du reiser med barn, skal være i regionen en hel uke, eller bare vil se hvordan en japansk botanisk hage ser ut når den ikke er stappfull av turister, er dette en av Hiroshimas skjulte perler som er verdt innsatsen.

På øya Miyajima, en drøy time fra sentrum med tog og ferge, står Japans mest fotograferte torii-port. Den 16 meter høye, røde porten ser ut til å flyte på vannet ved høyvann og står på tørr sand ved lavvann. Itsukushima Shrine ble først bygget i år 593, utvidet til sin nåværende form i 1168 av krigsherren Taira no Kiyomori, og kom på UNESCOs verdensarvliste i 1996. Den ligger strengt tatt ikke i Hiroshima by, men alle regner den som en del av turen, og det med rette. Selve helligdommen er bygget på påler over vannet. Du går gjennom åpne korridorer over tidevannet, forbi bønnesaler og scener som brukes til tradisjonelt Noh-teater. Inngang koster 300 JPY. Øya rundt helligdommen har ville dåhjort, små butikker og flere andre templer som er verdt å se. De fleste bruker en halv dag her. Dette er et sted som ser nøyaktig like bra ut i virkeligheten som på bilder. Ved høyvann ser porten og helligdommen ut til å sveve over havet. Ved lavvann kan du gå helt ut til foten av porten. Begge deler er verdt å få med seg. Blant de store opplevelsene i regionen er dette den som alene kan forsvare hele reisen.

Ti minutter til fots øst for Hiroshima Castle ligger denne tradisjonelle japanske hagen som har vært her siden 1620, da føydalherren Asano Nagaakira fikk den anlagt. Navnet betyr "hagen med det krympede landskapet", og det er nøyaktig det du får: miniatyrversjoner av daler, fjell, skoger og strender plassert rundt en sentral dam. Den ble designet for å gjenskape landskapet ved Vestsjøen i Kina i et mindre format. Bomben ødela hagen fullstendig i 1945, men den ble møysommelig restaurert og åpnet igjen i 1951. Hagen er kompakt nok til at du går rundt den på 30 minutter, men fin nok til at du gjerne blir en time. Steinbroer buer seg over smale innløp, tehus ligger i vannkanten og koi-fisk på størrelse med en underarm svømmer i dammen. I begynnelsen av april er kirsebærblomstringen her like bra som noe annet sted i byen. I november farger lønnetrærne hagen rød og oransje. Den ligger rett ved siden av Hiroshima Prefectural Art Museum, så det er naturlig å besøke begge samtidig. Åpent daglig fra 09:00 til 17:00. Etter det følelsesmessige trykket i Fredsparken er dette en av perlene i Hiroshima som gir deg rom til å puste.

Dette er et praktisk vitensenter i Chuo Park, like nord for Fredsparken og rett ved siden av Hiroshima Museum of Art. Her finner du et planetarium, interaktive fysikkutstillinger og skiftende utstillinger rettet mot barn i barneskolealder. Inngang til hovedutstillingene er gratis, mens planetariet koster ekstra. Bygningen er fra 1980 og har det litt retro-aktige preget som mange japanske vitenskapsmuseer har, noe som er en del av sjarmen. Utstillingene dekker romfart, vær, lyd, lys og grunnleggende mekanikk. Her er det ingenting som vil overraske voksne, men hvis du reiser med barn under 12 år, gir dette dem noe aktivt å gjøre etter en formiddag med tunge minnesmerker. Planetarieforestillingene går til faste tider, vanligvis tre til fire ganger om dagen. Åpent tirsdag til søndag fra 09:00 til 17:00, stengt mandager. Blant de beste museene i Hiroshima for barnefamilier fyller dette et tomrom. Fredsminnesmerkene er viktige, men de er tunge for små barn. Dette gir en motvekt. Du kan kombinere det med kunstmuseet i nærheten for en halv dag i parkområdet.

Dette kunstmuseet ligger rett ved Shukkei-en Garden og en kort spasertur fra Hiroshima Castle. Det åpnet i 1968 og ble gjenoppbygd i 1996. Den faste samlingen dekker tre områder: kunst knyttet til Hiroshima, japansk og asiatisk kunst fra 1900-tallet, og vestlig kunst med verk av Dali, Picasso og Hirayama Ikuo. Sistnevnte var en maler født i Hiroshima som overlevde bomben som tenåring og brukte karrieren på å male motiver fra Silkeveien. Verkene til Hirayama Ikuo er hovedgrunnen til å komme hit. Hans store malerier av sentralasiatiske landskap har en intensitet som gir mer mening når du kjenner bakgrunnshistorien hans. Resten av samlingen er solid uten å være oppsiktsvekkende. De har regelmessige vandreutstillinger med alt fra impresjonister til moderne japansk fotografi. Inngang til den faste utstillingen koster 510 JPY. Åpent tirsdag til søndag fra 09:00 til 17:00, med kveldsåpent til 19:00 på fredager. Stengt mandager. Å kombinere dette med Shukkei-en Garden ved siden av gir en naturlig ettermiddag. Museets kafé har utsikt over hagen, noe som er en fin detalj. Dette museet ligger i skjæringspunktet mellom de fredsfokuserte stedene og byens bredere kulturliv.

Hiroshima er Mazdas hjemby. Selskapet ble grunnlagt her i 1920, og det enorme fabrikkomplekset ligger i Aki-gun, øst for sentrum ved Seto-innlandshavet. Museet er en del av den aktive fabrikken, og omvisningen tar deg med gjennom selve samlebåndet der bilene blir bygget mens du ser på. Det er dette som skiller dette fra et vanlig bilmuseum. Du ser ikke på statiske utstillinger, men på roboter som sveiser rammer og arbeidere som monterer motorer i sanntid. Turen dekker Mazdas historie, fra oppstarten som korkprodusent til utviklingen av wankelmotoren (Cosmo Sport fra 1967 er et høydepunkt) og frem til dagens modeller. Det er gratis, men du må bestille plass på forhånd via Mazdas nettside. Omvisninger skjer kun mandag til fredag, med siste start klokken 14:15. Ingen drop-in. Det tar omtrent 30 minutter fra Hiroshima Station med tog til Mukainada Station, pluss en skyttelbuss. Det krever litt planlegging, og bilentusiaster vil få langt mer ut av det enn vanlige besøkende. Men av museene i Hiroshima er dette det som overrasker folk mest. Du kommer for bilene og drar imponert over fabrikken.