Severdigheter i Ho-Chi-Minh-City – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

Klokketårnet over sørporten har vært det uoffisielle symbolet på Ho Chi Minh City siden markedet ble bygget opp igjen i 1912. Dette er byens mest kjente marked, og det vet de som jobber her godt. Prisene er høyere her enn på lokale markeder som Binh Tay Market eller Tan Dinh Market, og selgerne starter gjerne på to-tre ganger prisen når de ser en turist. Men mengden varer, lukter og støy gjør det verdt å gå gjennom minst én gang. Markedet ligger der fire travle gater møtes i District 1. Inne finner du alt fra klær og håndverk til ferske varer og blomster, pluss et travelt matområde i midten. Matbodene selger pho, banh mi, vårruller og che. Det er trangt og bråkete på en god måte. Du drar hit for opplevelsen, ikke nødvendigvis for å handle. Når selve markedet stenger om kvelden, forvandles gatene utenfor til et nattmarked med mer mat og klær. Stemningen er litt løsere her, og prutingen er ikke like aggressiv.

Det var her Vietnamkrigen tok slutt. Den 30. april 1975 kjørte en nordvietnamesisk tanks gjennom porten, og bygget er bevart nesten nøyaktig slik det var den morgenen. Klokkene, kartene på veggene og møblene i presidentboligen står urørt. Ingenting gir deg et like direkte møte med historien. Palasset ble tegnet av arkitekten Ngo Viet Thu og sto ferdig i 1966 som setet for den sørvietnamesiske presidenten. Første etasje har store mottakelsesrom, mens du oppe i etasjene finner de private rommene, en nattklubb på taket og en helikopterplass. Kjelleren er det mest interessante: et nettverk av kommandorom med originalt utstyr, kart og en trang tunnel som fører til en fluktvei. Sett av halvannen time til besøket. Palasset ligger i enden av en lang allé, og du går til War Remnants Museum på ti minutter. Har du bare tid til to ting i byen, bør det være disse to.

Rett ved siden av Notre Dame Cathedral ligger byens hovedpostkontor i et av de fineste kolonibyggene i Sørøst-Asia. Den franske arkitekten Marie-Alfred Foulhoux tegnet det på slutten av 1800-tallet. Gå inn og se opp: det hvelvede jerntaket og de buede vinduene får det til å føles mer som en stor europeisk jernbanestasjon enn et sted man kjøper frimerker. Det er gratis å gå inn. To store håndmalte kart på veggene viser telegrafrutene og regionen rundt Saigon fra kolonitiden. Et stort portrett av Ho Chi Minh henger i enden av hallen. Langs veggene selges suvenirer som postkort og lakkvarer. Du kan fortsatt sende brev fra de originale skrankene, noe som er en fin detalj. Det er en av de severdighetene som tar kort tid, men som setter spor. De fleste bruker kanskje 20 minutter her i kombinasjon med katedralen. Det er selve bygget som er attraksjonen, ikke det man gjør der inne.

Over en million mennesker besøker dette museet hvert år, og de fleste går derfra rystet. Museet i Vo Van Tan-gaten har over 20 000 dokumenter og bilder som dokumenterer Vietnamkrigen fra vietnamesernes side. Det er ikke et behagelig besøk. Utstillingen om Agent Orange er spesielt tøff å se på. Men den er ærlig, og derfor er dette et viktig stopp i Ho Chi Minh City. Museet åpnet i 1975, bare måneder etter krigens slutt. I bakgården står amerikansk krigsmateriell: helikoptre, en M48 Patton-tanks og jagerfly. Inne i bygget dekker utstillingene krigens historie, den internasjonale motstanden mot krigen og følgene av kjemisk krigføring. Museet er medlem av International Council of Museums. Sett av minst to timer. Dette er kanskje den tyngste opplevelsen i byen, men også den mest nødvendige.

Dong Khoi Street strekker seg en kilometer fra Notre Dame Cathedral ned til Saigon-elven. Dette har vært byens hovedgate under tre ulike navn: Rue Catinat under franskmennene, Tu Do Street under Sør-Vietnam, og Dong Khoi siden gjenforeningen. Går du her i dag, passerer du dyre butikker, gamle kolonibygg, luksushoteller og operahuset. Dette er selve ryggraden i District 1 og det letteste stedet å orientere seg ut fra. Start ved katedralen og hovedpostkontoret, gå forbi operahuset og avslutt ved elvebredden. Underveis kan du stikke innom det gamle Continental Hotel for en kaffe. Det er en av de viktigste gatene å kjenne til fordi så mange landemerker ligger rett ved. Det er mest liv her sent på ettermiddagen og om kvelden når kontorene tømmes og butikkene fylles opp. I motsetning til kaoset på Ben Thanh Market, føles Dong Khoi Street mer polert og kontrollert.

Ho Chi Minh City Museum of Fine Arts holder til i et nydelig bygg fra 1929 som i seg selv er verdt turen. Tre etasjer viser vietnamesiske malerier, skulpturer og eldgamle gjenstander som er over tusen år gamle. Bygget var opprinnelig en privat bolig for en rik kjøpmann, og flisene, trappene i smijern og den originale heisen gir det fortsatt et preg av å være et hjem. Samlingen spenner fra det tradisjonelle til det moderne. Første etasje har eldgamle gjenstander, mens andre etasje dekker krigskunst. Tredje etasje er kanskje mest interessant, med moderne vietnamesiske malerier som utforsker identitet, minner og byutvikling. Det er kanskje ikke den mest berømte samlingen i verden, men det gir deg et innblikk i vietnamesisk identitet som du ikke får andre steder. Museet ligger ti minutter sør for Ben Thanh Market i en rolig gate. Sett av en time. Selve arkitekturen gjør dette til et godt stopp for alle som er interessert i hvordan byens ulike stiler møtes.

Tao Dan Park er den grønne lungen lokalbefolkningen faktisk bruker. Den ligger i District 1, i gangavstand fra både Independence Palace og War Remnants Museum. Hver morgen før klokken sju fylles parken med folk som gjør tai chi, jogger eller spiller badminton. Midt på dagen tar familier og par over benkene under de store trærne. Parken har en fuglekafé som er helt spesiell. Lokalfolk tar med seg sangfugler i bur og henger dem opp i trærne, slik at det blir en midlertidig fuglepark mens eierne drikker kaffe under. Det er rart og fint på samme tid. Det finnes også et lite tempel, en lekeplass og noen matvogner ved inngangene. Av parkene i byen er dette den beste i sentrum fordi den har sjel, ikke bare gress. Det er gratis inngang, og parken er et perfekt sted å puste ut etter støyen på markedet eller museet.

Dypt inne i Cholon, byens enorme Chinatown, ligger Thien Hau Temple. Dette er et av de eldste kinesiske gudshusene i byen, bygget av innvandrere fra Kanton tidlig på 1800-tallet. Det er dedikert til Thien Hau, havets gudinne som beskytter sjøfolk. Taket er dekket av detaljerte keramikkfigurer som viser scener fra kinesisk mytologi. Dette er et levende sted for bønn, ikke et museum. Store røkelsesspiraler henger fra taket og brenner sakte i ukesvis, noe som fyller gårdsrommet med tykk, velduftende røyk. Folk kommer hit hele dagen for å tenne røkelse og legge igjen ofringer. Stemningen er en helt annen enn ved de franske byggene i District 1. Å komme hit etter en tur i sentrum føles som å besøke en helt annen by. Dette er en av de mest interessante plassene å besøke i byen. Det er gratis inngang, men du må ta taxi eller Grab-sykkel fra sentrum.

Historiemuseet ligger inne på området til Saigon Zoo og blir ofte oversett av folk som tror parken bare er for barn. Det er en tabbe. Museet dekker vietnamesisk historie fra forhistorisk tid frem til Nguyen-dynastiet, med en god samling av skulpturer, gullgjenstander og bronsetrommer som er over 2000 år gamle. Selve bygget er et flott eksempel på indokinesisk arkitektur, der fransk stil blandes med vietnamesiske og kinesiske detaljer. Det ble bygget i 1929 som Musee Blanchard de la Brosse. Samlingen er organisert kronologisk og starter med verktøy fra steinalderen. I motsetning til War Remnants Museum, som bare handler om 1900-tallet, gir dette museet deg det lange perspektivet på den vietnamesiske sivilisasjonen. Billetten er billig og det er sjelden kø, så du kan se på gjenstandene i fred og ro.

Southern Women's Museum ligger bare to kvartaler fra War Remnants Museum, men har langt færre besøkende. Det fire etasjer høye bygget har store utstillingsområder som fokuserer på kvinners rolle i Sør-Vietnams historie, fra eldgamle samfunn til motstandskampen under krigen. Utstillingene om krigen tar opp det meste av plassen. Her ser du personlige eiendeler fra kvinnelige soldater, håndlagde våpen, bilder og brev. Historiene til kvinnene som kjempet eller satt i fengsel fortelles i detalj, og de engelske oversettelsene er stort sett gode. Resten av museet dekker tradisjonell kultur, som bryllupsskikker og tekstiler. Det gir et annet perspektiv på historien, fortalt gjennom enkeltmennesker i stedet for de store hendelsene. Dette museet krever litt tålmodighet, men det gir mye tilbake.

Ba Chieu Market i Binh Thanh-distriktet er et av byens eldste. I dag er det kjent for to ting: vanlige varer til ekte lokale priser, og bruktklær (do si) som tiltrekker seg de som er på jakt etter gode kjøp. Her selges alt fra kjøkkenutstyr og hatter til fersk mat og dagligvarer. Det finnes ingen skilt på engelsk eller tilpasninger for turister, og heller ingen aircondition. Det er nettopp det som er poenget. Dette er et matmarked der du handler sammen med folk som har vært her i tiår. Matbodene ved inngangen selger banh cuon, bun rieu og che for en billig penge. Markedet ligger nord i byen, et stykke unna sentrum. Hvis du bare har tid til turistområdene, drar du neppe hit, og det er helt greit. Men vil du se hvordan Saigon faktisk handler, er Ba Chieu Market mer ekte enn noe i District 1.

Hvis Ben Thanh Market er for turister, er Binh Tay Market markedet for de som faktisk skaffer mat til byen. Dette er byens største engrosmarked, og enorme mengder varer sendes herfra til butikker i hele Vietnam. Bygget har tolv porter og en stil preget av østasiatisk arkitektur. Det har vært et vernet kulturminne siden 2015. Markedet er bygget opp som et rektangel med en gårdsplass i midten. Her bugner det av krydder, urter og tradisjonell medisin. Langs kantene finner du stabler med tekstiler og kjøkkenutstyr helt opp til taket. Matavdelingen er mest spennende, med tørkede reker, fermentert fisk, stjerneanis og masse ingredienser du kanskje ikke kjenner igjen. Lukten er intens. Selgerne er her for å drive butikk, ikke for å underholde turister, så stemningen er råere og mer ekte enn på Ben Thanh Market.

Tan Dinh Market i District 1 ligger mellom turistsenteret og boligområdene i nord. Det er eldre enn Ben Thanh Market og kundene er nesten utelukkende lokale. De fleste som kommer til denne delen av byen, skal se den rosa kirken rett over gaten, men markedet fortjener et besøk i seg selv. Første etasje handler om ferskmat: kjøtt, fisk og grønnsaker. I etasjen over dominerer tøyselgerne, som selger silke og bomull i metervis. Skal du få sydd noe, kan du kjøpe stoffet her og ta det med til en skredder i nærheten. Matbodene selger glimrende banh canh cua (tykk nudelsuppe med krabbe) og bun mam (fermentert fiskesuppe). Tan Dinh Market er det mest tilgjengelige av de lokale markedene fordi det fortsatt ligger i sentrum. Det er ekte nok til å føles lokalt, men nært nok til å være praktisk.

Gia Dinh Park er det største grøntområdet nord i byen. Den blir sett på som en av byens lunger, noe som sier sitt om hvor lite grøntareal som finnes ellers. Parken har stier, treningsområder, en liten innsjø og nok trær til at temperaturen faktisk føles litt lavere her. Parken åpner klokken fire om morgenen. Det er ikke en skrivefeil. Folk begynner å trene her før soloppgang, mens varmen fortsatt er til å holde ut. Ved sekstiden er stiene fulle av joggere og grupper som gjør aerobic til musikk fra bærbare høyttalere. Parken er rolig midt på dagen når det er som varmest, og fylles opp igjen av barnefamilier om kvelden. Det er gratis inngang. Parken ligger et stykke unna sentrum, så de færreste turister finner veien hit. Men vil du oppleve en park slik de lokale gjør det, er dette mer ekte enn Tao Dan Park.