Severdigheter i Rio-De-Janeiro – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

Den 30 meter høye statuen på toppen av fjellet Corcovado, 709 meter over havet, er selve symbolet på Rio de Janeiro. Cristo Redentor ble bygget mellom 1922 og 1931 som et samarbeid mellom Brasil og Frankrike. Art Deco-statuen veier 1 145 tonn og har et vingespenn på 28 meter. Rundt 2 millioner mennesker besøker stedet hvert år, og i 2007 ble den stemt frem som ett av verdens sju nye underverker. Dette er det eneste du bare må se i Rio, punktum. Veien opp er halve opplevelsen. Toget Corcovado Train fra Cosme Velho er den klassiske ruten, men du kan også ta varebil fra Largo do Machado eller Copacabana. Plattformen på toppen gir deg 360 graders utsikt: Guanabara-bukten i øst, strendene Copacabana og Ipanema i sør, og den grønne Tijuca National Park bak deg. På klare dager ser du helt over til Niteroi. Er det overskyet, ser du kanskje ingenting annet enn tåke. Selve statuen virker mindre i virkeligheten enn man skulle tro. Du kommer til å bruke mesteparten av tiden på å se utover, ikke oppover. Det finnes et lite kapell inne i sokkelen hvis du trenger et rolig øyeblikk unna folkemengden. Blant alt man kan gjøre i Rio, er dette den ene tingen ingen hopper over.

Copacabana trenger ingen introduksjon, men den fortjener litt ærlighet. Den fire kilometer lange sandbuen langs Avenida Atlantica er en av verdens mest berømte strender, og den fungerer mer som en offentlig plass enn et sted for ro og fred. Lokalbefolkningen spiller futevolei (fotballvolleyball), selgere går over sanden med alt fra acai til caipirinhas, og det portugisiske bølgemønsteret i fortauet er fotografert en milliard ganger. På nyttårsaften samles over 2 millioner mennesker her for et av verdens største fyrverkerishov. Vannet er ikke alltid fristende. Bølgene kan være tøffe, og sanden blir tettpakket i helgene. Men det er nettopp det som er poenget: Copacabana handler om stemningen, ikke om å svømme. Kioskene langs stranden selger kald øl og grillet reke, og mennesketittingen stopper aldri. Dette er en severdighet i Rio som krever null innsats å oppleve. Hvis du vil ha roligere forhold, bør du dra sørvestover mot Ipanema eller Leblon. Men hvis du vil føle den fulle energien til Rio de Janeiro presset sammen på én kyststripe, er det Copacabana som gjelder. Gå hele lengden minst én gang.

Trem do Corcovado er den opprinnelige måten å nå Christ the Redeemer på, og turen er verdt det i seg selv. Tannstangbanen går fra stasjonen i Cosme Velho og klatrer 3,8 kilometer gjennom tett atlantisk regnskog opp til toppen på 710 meter. Turen tar omtrent 20 minutter hver vei, og jungelen som presser seg mot vinduene er en skarp kontrast til strendene du nettopp forlot. Billetter koster rundt 128 BRL og inkluderer inngang til plattformen ved statuen. Toget har gått siden 1884, noe som gjør det til en av de eldste elektriske jernbanene i Latin-Amerika. Det var opprinnelig drevet av damp og ble elektrifisert i 1910. Ruten går gjennom Tijuca National Park, og du kan se aper og tukaner i trekronene hvis du følger godt med. De åpne vognene på høyre side (på vei opp) gir best utsikt over byen etter hvert som du stiger. Det finnes alternativer. Varebiler kjører fra Largo do Machado og Copacabana for mindre penger, og de er raskere. Men toget er mer enn bare transport. Blant stedene man bør besøke i Rio, er denne 20-minutters turen gjennom skogen en av få opplevelser som roer ned tempoet i en by som ellers sjelden gjør det.

Ipanema er der bossa nova-sangen ble skrevet, og nabolaget har fortsatt den samme avslappede stilen. Stranden strekker seg omtrent 2 kilometer fra Arpoador-klippen til Jardim de Alah-kanalen, og føles helt annerledes enn Copacabana bare en odde unna. Sanden er renere, folkene er yngre, og gatene rundt har bedre restauranter og butikker. Hver del av stranden har sin egen karakter basert på de nummererte postos (livredderstasjonene). Posto 9 er den mest kjente delen. Den tiltrekker seg de kunstneriske og progressive, og har vært et samlingspunkt for motkultur siden 70-tallet. Posto 8 er mer familievennlig. Ved Posto 7, nærmere Arpoador, tar surferne over. Fjellet Dois Irmãos (Two Brothers) i den vestre enden gir hele stranden en ramme som Copacabana mangler. På søndager stenges hovedveien for biler og fylles av joggere, syklister og skatere. Av ting å gjøre i Rio, er en ettermiddag på Ipanema det som faktisk føles mest som å bo her. Lei en stol fra en barraca-selger, bestill en kokosnøtt og la timene gå. Solnedgangen herfra, med lyset som faller bak Two Brothers-toppene, er gratis og bedre enn de fleste betalte attraksjoner.

Hvis Christ the Redeemer gir deg oversikten, gir Sugarloaf Mountain deg dramatikken. Taubanen (Bondinho) som forbinder Praia Vermelha med Morro da Urca og videre opp til toppen på 396 meter har vært i drift siden 1912. Det var den første taubanen i Brasil og den tredje i verden. Over 40 millioner mennesker har tatt turen. Den todelte reisen tar deg over et 91,5 hektar stort naturreservat med klatreruter, stier og kyststien Claudio Coutinho nedenfor. Utsikten fra toppen er annerledes enn fra Cristo Redentor. Her er du lavere og nærmere vannet. Guanabara-bukten fyller forgrunnen, Botafogos buede strandlinje ligger rett under deg, og Corcovado stiger opp på den andre siden med Kristusstatuen synlig på toppen. Du ser også rett bort på Copacabana Beach og ut mot Niteroi. Perspektivet er mer intimt. Du føler at du er i byen, ikke over den. Sugarloaf Mountain er en av de viktigste severdighetene i Rio av en grunn. Mellomstasjonen på Morro da Urca har en restaurant og arrangerer ofte konserter ved solnedgang. Mange skynder seg forbi på vei opp, men det er verdt å bruke 30 minutter her for å nyte utsikten før du fortsetter til toppen.

Arpoador er en klippe og en liten strand klemt mellom Copacabana og Ipanema, og den leverer langt mer enn størrelsen på 500 meter skulle tilsi. Klippeformasjonen i den østlige enden er Rios mest populære sted for solnedgang. Her sitter lokalbefolkningen på steinene hver kveld og klapper faktisk når solen forsvinner. Selve stranden er der Rios surfere holder til. Bølgene bryter nær land og er stabile nok til å surfes hele året. Plasseringen mellom to berømte strender gjør Arpoador til et naturlig stoppested når du går langs kysten. Fra klippene får du vidvinkelutsikt over Ipanema som strekker seg vestover mot Two Brothers-toppene, og hvis du snur deg, ser du buen til Copacabana bak deg. Dette er det beste gratis utsiktspunktet ved havnivå i hele byen. For et sted å besøke i Rio som ikke koster noe og tar 30 minutter, leverer Arpoador varene. Kom rundt kl. 17:00, finn en plass på klippene og vent. Lyset farger vannet i gull, fjellet blir til silhuetter, og i noen minutter blir alt stille. Så starter applausen, noen åpner en øl, og Rio går tilbake til å være Rio.

Denne saltvannslagunen ligger gjemt bak Ipanema og Leblon og er det grønne midtpunktet i Rios Zona Sul. En 7,5 kilometer lang asfaltert sti går rundt hele bredden, og hver kveld fylles den med joggere, syklister og familier i pedalbåter. Fra lagunen ser du Corcovado og Christ the Redeemer reise seg rett opp i vest, noe som betyr at du får en av de mest fotograferte vinklene av statuen uten å betale en eneste real. Parkene langs vannet er den virkelige attraksjonen. Parque dos Patins har rullebrettområder og kiosker som selger kokosnøttvann. Parque da Catacumba på østbredden har en kort sti med utsikt over lagunen. Under de panamerikanske lekene i 2007 ble det arrangert vannskiaktiviteter på Ilha Caicaras i lagunen. I desember settes det opp et enormt flytende juletre (opptil 85 meter høyt enkelte år) midt ute på vannet som lyses opp hver kveld. Dette er et sted lokalbefolkningen bruker daglig, men som turister ofte går glipp av. Det er gratis, åpent døgnet rundt og i gangavstand fra Ipanema. Lei en sykkel fra en av bodene ved vannet og ta runden på rundt 40 minutter.

Leblon ligger i den vestre enden av Rios berømte strandrekke, rett forbi Ipanema og adskilt av den smale Jardim de Alah-kanalen. Sanden og vannet ser identisk ut, men atmosfæren er annerledes. Leblon er det rikeste nabolaget i Rio, og stranden speiler dette: folkene er litt eldre, restaurantene i bakgatene er dyrere, og det finnes et familievennlig område kalt Baixo Baby nær Posto 12 med en liten lekeplass. Det store trekkplasteret her er fjellet Two Brothers (Morro Dois Irmãos) som reiser seg rett ved den vestre enden av stranden. Det er den samme utsikten du ser fra Ipanema, men fra Leblon har du toppene rett foran deg. Stranden er døgnåpen og gratis. På hverdagsmorgener er det så rolig her at det føles som en lokal hemmelighet, selv om det er alt annet enn det. Sammenlignet med energien på Copacabana eller stilen på Ipanema, er Leblon stedet å dra når du vil roe ned uten å forlate sanden. Gatene i nærheten har noen av Rios beste spisesteder, og utsiktspunktet Mirante do Leblon ytterst på stranden gir deg enkle fotomuligheter.

Maracanã åpnet til fotball-VM i 1950 med en kapasitet på hele 155 000 tilskuere, og var da verdens største stadion. I dag har den 78 838 sitteplasser etter flere runder med oppussing, og er fortsatt den største i Brasil. Dette er stedet der Pelé scoret sitt mål nummer 1 000, der VM-finalen i 2014 ble spilt, og der åpningsseremonien for OL i 2016 fant sted. Hvis fotball betyr noe for deg, er Maracanã et pilegrimsmål. En guidet tur koster 70 BRL og går fra kl. 09:00 til 17:00. Den tar deg med gjennom garderobene, gjennom tunnelen der spillerne går ut, og til presseområdet med utsikt over banen. Det er vanskelig å fatte størrelsen på anlegget før du står inne i det. Selv når det er tomt, sitter energien i betongveggene. Men den virkelige opplevelsen er å gå på kamp. Kamper med Flamengo eller Fluminense fyller stadion med trommer, sang og bluss. De fleste severdigheter i Rio handler om utsikt. Denne handler om lyd. Stadion ligger i Zona Norte, et stykke unna strandnabolagene, så det tar omtrent 30 minutter med metro fra Copacabana. Metrostasjonen Maracanã ligger rett utenfor.

De fleste byer har parker. Rio de Janeiro har en 3 972 hektar stor regnskog som omslutter fjellene, og du kan gå rett inn i den fra sentrum. Tijuca National Park huser både Corcovado (der Kristusstatuen står), Pedra da Gávea og Pico da Tijuca på 1 022 meter. Parken er hjem for over 230 dyre- og fuglearter, inkludert kapusineraper, neseabjørner og tukaner. Det er gratis inngang, og parken er åpen daglig fra kl. 08:00 til 17:00. Det som gjør Tijuca uvanlig, er historien. Hele skogen er et gjenplantingsprosjekt fra 1860-tallet. Keiser Pedro II beordret skogreising etter at kaffeplantasjer hadde tømt åssidene for trær og truet Rios vannforsyning. Skogen er nå så tett at den ser helt vill ut. Stiene varierer fra enkle turer til fossen Cascatinha Taquara til krevende klatring opp Pico da Tijuca. Dette er et sted mange strandfokuserte turister overser. Temperaturen synker merkbart under trekronene, og etter 15 minutters gange glemmer du at du er i en by med 6 millioner mennesker. Har du bare tid til én tur, er stien til Cascatinha-fossen kort og fin.

Den chilenske kunstneren Jorge Selaron begynte å legge fliser på denne trappen mellom Lapa og Santa Teresa i 1990 som en hyllest til det brasilianske folket. Han jobbet manisk med den frem til sin død i 2013, og dekket 250 trinn med over 2 000 fliser fra mer enn 60 land. Resultatet er en 125 meter lang fargeeksplosjon som har blitt Rios tredje mest besøkte attraksjon etter Christ the Redeemer og Sugarloaf Mountain. Trappen forbinder Rua Joaquim Silva i Lapa med Convento de Santa Teresa på toppen. Den er gratis å besøke og tilgjengelig døgnet rundt, selv om dagslys er best for både bilder og sikkerhet. Flisene er en blanding av Selarons egne håndmalte verk og fliser sendt av besøkende fra hele verden. Du kan finne flagg, ansikter og mønstre fra utallige kulturer, alt blandet sammen på en måte som merkelig nok fungerer. Dette er en perle som ikke er så skjult lenger, men den føles fortsatt personlig. Trappen ligger rett ved utelivsdistriktet i Lapa, så du kan kombinere et besøk med en drink ved Arcos da Lapa etterpå. Regn med mange turister midt på dagen. Det er roligere tidlig på morgenen.

Ved foten av fjellet Corcovado, der byen møter skogen, ligger Parque Lage. Dette er en 52 hektar stor offentlig park med et herskapshus i italiensk stil og et basseng i bakgården som ser ut som det er hentet fra en film. Palasset ble bygget på 1920-tallet og har huset Escola de Artes Visuais (Skolen for visuell kunst) siden 1975. Det er gratis inngang. Parken ble fredet i 1957 og ble en del av Tijuca National Park i 2004. Kafeen i bakgården er det største trekkplasteret for de fleste. Du sitter ved bord som omkranser et lite svømmebasseng, med palassets buer som rammer inn Corcovado og Kristusstatuen som reiser seg rett over deg gjennom trærne. Dette er en av de mest fotograferte vinklene i Rio, og med god grunn. Utenfor herskapshuset sprer parken seg ut i stier gjennom subtropiske hager med grotter, et akvarium og et lite tårn. Dette er en av de virkelige perlene i Rio. Mens millioner tar toget opp til Cristo Redentor, er det relativt få som stopper i parken nedenfor. Den er åpen daglig fra kl. 08:00 til 18:00 og passer perfekt som et morgenbesøk før eller etter turen opp fjellet.

Pedra da Gávea stiger 842 meter rett opp fra Atlanterhavet og er en av de høyeste kystmonolittene i verden. Fjellet av granitt og gneis ligger inne i Tijuca National Park, og stien til toppen er en av de mest krevende fotturene i Rio. Regn med 3 til 4 timer opp og 2 til 3 timer ned, med en avsluttende klatreetappe gjennom en smal fjellsprekk kalt Carrasqueira der du må dra deg opp etter tau. Fjellsiden har formasjoner som ligner et menneskeansikt, og noen hevder det er gamle inskripsjoner der. Geologer er enige om at dette er naturlig erosjon, men debatten har gitt fjellet et mystisk rykte. Stiene ble først åpnet av lokale bønder i 1830. I dag starter turen nær nabolaget Barra da Tijuca. Det er gratis å gå, og parken er åpen fra kl. 06:00 til 18:00. Dette er et sted for dem som vil gjøre en innsats for utsikten. Fra den flate toppen ser du hele kystlinjen i Zona Sul, Lagoa Rodrigo de Freitas, og både Cristo Redentor og Sugarloaf Mountain i ett og samme blikk. Det er en utsikt som gjør hver eneste verkende muskel verdt det. Ikke prøv dette alene eller i regnvær.

Carmen Miranda ble født i Portugal, vokste opp i Rio og ble Hollywoods best betalte kvinne på 1940-tallet. Museet hennes ligger i parken Aterro do Flamengo, i en liten sirkelformet bygning som gjenåpnet i august 2023 etter ti år med oppussing. Samlingen består av 168 gjenstander, inkludert de berømte turbanene med frukt, platåsko og scenekostymer. Det er gratis inngang. Museet er veldig lite, og du kan se alt på 30 minutter. Men for alle som liker popkultur fra midten av forrige århundre eller latinamerikansk underholdningshistorie, er det et fascinerende bilde av en artist som både var Brasils største kultureksport og en skikkelse med et komplisert nasjonalt rykte. Deler av samlingen finnes også på nettet via Googles We Wear Culture-plattform hvis du vil ha en sniktitt. Dette er et av de minste og mest personlige museene i Rio. Parken Aterro do Flamengo rundt museet er også verdt å utforske. Den strekker seg langs bukten med utsikt mot Sugarloaf Mountain og er en populær rute for jogging og sykling.

Museu Nacional ble grunnlagt av kong Johan VI i 1818 og var Brasils eldste vitenskapelige institusjon. Det rommet en gang over 20 millioner gjenstander, inkludert Luzia, det eldste menneskefossilet funnet i Amerika, som er omtrent 11 500 år gammelt. Museet holdt til i Palacio de Sao Cristovao i parken Quinta da Boa Vista. Bygningen fungerte som den portugisiske kongefamiliens residens fra 1808 og senere som det brasilianske keiserpalasset frem til 1889. Den 2. september 2018 ødela en katastrofal brann nesten hele samlingen. Lydopptak av utdødde urfolksspråk, uerstattelige geologiske prøver og århundrer med naturhistorisk forskning gikk tapt på én natt. Bygningen ble alvorlig skadet med tak som raste sammen og sprukne vegger. Gjenoppbyggingen pågår fortsatt, og deler gjenåpner gradvis for mindre utstillinger. Å besøke Museu Nacional i dag handler like mye om å se hvordan man reiser seg etter en katastrofe som å se selve samlingen. Parken Quinta da Boa Vista rundt er verdt turen i seg selv. Det er et av Rios største grøntområder med plener, en liten dyrehage og keiserpalassets fasade. Sjekk nettsiden for åpningstider, da planene for gjenoppbygging endres stadig. Parken er gratis.

Museu de Arte do Rio (MAR) åpnet i mars 2013 på Praca Maua og var et av de første store prosjektene i fornyelsen av havneområdet Porto Maravilha. Selve bygningen er smart løst: Arkitektene Jacobsen og Bernardes koblet et palass fra kolonitiden sammen med en modernistisk, tidligere bussterminal under et bølgende betongtak. Det gir hele bygget en form som minner om en bølge sett fra sjøen. Samlingen fokuserer på Rios identitet gjennom kunst, fotografi og sosialhistorie. Utstillingene byttes ofte ut og spenner fra malerier fra kolonitiden til moderne installasjoner om favelakultur, karneval og byens afrikanske arv. Skolen Escola do Olhar (Skolen for det å se) på taket har gratis utdanningsprogrammer. Museet ligger fem minutters gange fra Museu do Amanhã, og begge deler den samme oppussede plassen ved vannet. Inngang koster 30 BRL, og museet er stengt på onsdager. Som et av Rios beste museer fungerer MAR fordi det forteller byens historie gjennom lokale øyne, i stedet for å bare vise store, importerte utstillinger. Hvis du drar til Museu do Amanhã for arkitekturen, bør du gå over til MAR for innholdet. Sammen utgjør de en god halvdag i havneområdet, en del av byen mange turister aldri ser.

Museu do Amanhã er tegnet av den spanske arkitekten Santiago Calatrava og åpnet i desember 2015. Det kostet 230 millioner reais å bygge og ligger på en tidligere forfallen pir i havneområdet ved Praca Maua. Selve bygningen er den første utstillingen: en hvit, skjelettlignende konstruksjon med solcellepaneler som beveger seg i løpet av dagen for å følge solen. Den stikker ut over Guanabara-bukten som et futuristisk skip, og bassenget foran huser en seks meter høy skulptur av Frank Stella. Innvendig er dette ikke et tradisjonelt museum. Det finnes nesten ingen fysiske gjenstander. Hovedutstillingen er helt digital og interaktiv, og utforsker klimaendringer, tap av biologisk mangfold og samfunnskollaps gjennom projeksjoner og sanntidsdata fra NASA, FN og brasilianske universiteter. Inngang koster 26 BRL, og det er stengt på onsdager. Opplevelsen tar omtrent 90 minutter. Blant Rios museer er dette et sted som skiller meningene. De som er opptatt av vitenskap og design vil finne det fascinerende. Foretrekker du malerier på veggene eller gjenstander i montre, ligger Museu de Arte do Rio bare fem minutter unna. Men som byggverk er Museum of Tomorrow verdt å se fra utsiden uansett om du kjøper billett eller ikke.

Dypt inne i Tijuca National Park står en pagode i kinesisk stil på en lysning og rammer inn en av Rios mest komplette utsikter. Vista Chinesa ble bygget tidlig på 1900-tallet for å hylle kinesiske immigranter som jobbet på de lokale teplantasjene. Fra pagoden ser du rett ned på Lagoa Rodrigo de Freitas, over Ipanema og Leblon og ut mot Atlanterhavet. På klare morgener lyser vannet i turkis og byen ser utrolig grønn ut. For å komme hit trenger du bil, taxi eller en god porsjon vilje til å gå oppover. Veien snirkler seg gjennom Tijuca-skogen fra Alto da Boa Vista, og det er begrenset med parkering på toppen. Utsiktspunktet er åpent daglig fra kl. 08:00 til 17:00 og koster ingenting. Det er en del av Transcarioca-stien, en langdistanserute som krysser hele byen, så ivrige turgåere passerer her jevnlig. Blant Rios beste utsiktspunkter er Vista Chinesa det som turistbussene hopper over. Mens Christ the Redeemer og Sugarloaf Mountain får de store folkemengdene, leverer dette stedet en like imponerende utsikt med bare en håndfull andre besøkende. Selve pagoden gjør seg godt på bilder, og skogen rundt er så tett at du hører mer fuglesang enn biler.