Severdigheter i Savannah – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

Bonaventure Cemetery ligger på en høyde over Wilmington River, omtrent 15 minutter med bil fra sentrum. Den dekker nesten 650 mål og ble verdenskjent etter boken Midnatt i det gode og ondes hage fra 1994. Statuen av "Bird Girl" fra bokomslaget sto her før, men ble flyttet til Telfair Academy da folkemengdene ble for store. Bonaventure er uansett noe for seg selv. Gamle eiketrær med spansk mose danner tunneler over stier kantet med viktorianske monumenter, værbitte engler og prangende familiegraver. I motsetning til Colonial Park Cemetery, som føles mer som en bypark med gravsteiner, er Bonaventure en helt egen verden. Det er stille, vidstrakt og faktisk ganske rørende. Gravene langs elvebredden er de mest stemningsfulle; her henger mosen så tett at lyset får et grønnskjær. Kjente navn som låtskriveren Johnny Mercer og dikteren Conrad Aiken ligger begravet her. Dette er et stopp du må få med deg hvis du liker den gotiske sørstatsstemningen byen er kjent for. Kirkegården er åpen hver dag. Det er gratis inngang. Du trenger bil eller Uber for å komme hit, det er for langt å gå fra sentrum.

120 mål med park midt i det historiske distriktet, og stedet der de lokale faktisk henger. Forsyth Park strekker seg fra Gaston Street ned til Park Avenue, skyggelagt av eiketrær fulle av spansk mose. Den hvite fontenen i den nordlige enden fra 1858 er sannsynligvis det mest fotograferte i byen. Her ser du joggere, folk som lufter hunder og folk som leser på benkene. I helgene er det bondens marked i sørenden. Parken endrer karakter utover dagen. Tidlig om morgenen er det stille og tåkete. Rundt lunsj er SCAD-studentene overalt med laptoper og tegneblokker. På ettermiddagen er det fotball og frisbee på gresset. I motsetning til trengselen langs River Street, er det alltid plass her. Det finnes en sansehage, en basketballbane og tennisbaner på sørsiden. Hvis du vil se Savannah på budsjett, starter du her. Gå hele runden, kjøp en kaffe på kafeen ved fontenen og bare sitt ned litt. Det er gratis, åpent hele døgnet, og her finner du det lave tempoet som skiller Savannah fra resten av Georgia.

River Street strekker seg tre kilometer langs Savannah River, plassert 12 meter under Bay Street. Bygningene på sørsiden er gamle bomullslagre fra 1800-tallet, nå gjort om til restauranter, barer og butikker. Brosteinen du går på er originale ballaststeiner fra skipene som hentet bomull her. Promenaden ved vannet, John P. Rousakis Riverfront Plaza, er det sentrale samlingspunktet. Dette er et sted du må innom, men du bør vite hva du går til. På dagtid er det hyggelig; du kan se containerskip gli forbi og spise lunsj på en av restaurantene. Om kvelden, særlig i helgene, blir det bråkete og veldig preget av turister. Hvis du vil ha det roligere, bør du heller dra til Forsyth Park eller torgene langs Bull Street. Men for en første kveld i byen fungerer det fint å gå her med en drink i hånda. Det er greit å vite om de bratte steintrappene som binder River Street til Bay Street. Factors Walk, jernbroene langs skrenten, var der bomullsmeglerne forhandlet om priser før i tiden. I dag er det en interessant snarvei de fleste overser helt.

Bull Street er ryggraden i det historiske distriktet. Den starter ved rådhuset og går sørover gjennom fem av byens 22 torg: Johnson, Wright, Chippewa, Madison og Monterey. Å gå hele strekningen er den beste måten å forstå hvordan Savannah er lagt opp på. Hvert torg har sin egen personlighet og arkitektur. Rytmen med å gå et kvartal for så å komme inn på et nytt torg blir aldri kjedelig. Gata er oppkalt etter oberst William Bull, som hjalp til med den opprinnelige byplanen i 1733. Underveis passerer du Mercer Williams House og Oglethorpe-monumentet, sammen med rader av gamle byhus med smijernsrekkverk. Mange av byens beste restauranter og nisjebutikker ligger også her, særlig mellom Wright og Madison. Det tar ca. 30 minutter å gå fra Johnson Square ned til Forsyth Park uten stopp, men sett av mer tid. Torgene frister til en pause. Gata er åpen for alle og gir deg essensen av alt det historiske distriktet har å by på.

Katedralen ligger nær Lafayette Square og har byens mest imponerende interiør. Det er en romersk-katolsk katedral, og å gå inn føles som å havne i en europeisk katedral som tilfeldigvis havnet i Georgia. Glassmaleriene fra Østerrike er uvanlig fine og fyller rommet med farget lys på solfylte morgener. Den opprinnelige katedralen sto ferdig i 1876, men en brann i 1898 ødela nesten alt innvendig. Den ble bygget opp igjen på to år. De to spirene gjør at katedralen er synlig på lang avstand. Den ligger bare et kvartal fra Mercer Williams House, så den er lett å legge inn i en gåtur. Dette er et av de stedene i Savannah som ofte overrasker folk som ikke forventet å finne religiøs arkitektur av dette kaliberet i Sørstatene. Det er gratis inngang. Siden dette er en aktiv kirke, bør du sjekke messetidene hvis du vil unngå eller få med deg en gudstjeneste.

Det var her Forrest Gump satt på benken sin og fortalte om livet som en eske sjokolade. Scenen ble spilt inn på nordsiden av torget i 1994, men benken var bare en filmrekvisitt i glassfiber. Du kan se en av de originale benkene på Savannah History Museum noen kvartaler lenger vest. Torget ble anlagt i 1815 og har et monument av James Oglethorpe i midten, laget av samme mann som formet Lincoln-statuen i Washington D.C. Chippewa Square ligger midt i rekken av torg langs Bull Street. Går du sørover herfra, kommer du til Madison Square og videre til Monterey Square. Savannah Theatre på vestsiden er fra 1818, noe som gjør det til et av de eldste teatrene i USA som fortsatt er i drift. Den presbyterianske kirken på motsatt side er også verdt et blikk. Dette er kanskje ikke et reisemål i seg selv, men vel verdt en stopp. Sitt ned i noen minutter, se på statuen av Oglethorpe som speider sørover mot det som en gang var spansk Florida, og gå videre.

Dette var byens viktigste gravplass fra 1750 til 1853, og er den eldste intakte kirkegården i Savannah. Den ligger midt i det historiske distriktet, rett øst for Chippewa Square. I 1896 ble den gjort om til en offentlig park. I dag brukes stiene like mye som turvei som historisk severdighet. Noen av steinene er fra kolonitiden da Savannah var hovedstad i det britiske Georgia. Hvis du tar deg tid til å lese på markørene, finner du interessante detaljer. Ofre for gulfeber-epidemien i 1820 ligger her. Under borgerkrigen sies det at nordstatssoldater endret datoene på enkelte steiner for å tulle, og du kan fortsatt finne årstall som åpenbart er feil. I motsetning til Bonaventure, som du må kjøre til, ligger Colonial Park i gangavstand fra alt i sentrum. Det er gratis inngang. Det er en rolig atmosfære her, spesielt sent på ettermiddagen når lyset siles gjennom trærne. Den østlige veggen mot Habersham Street har de eldste og mest slitte steinene.

Dette er antakeligvis det mest omtalte huset i Savannah, plassert på hjørnet av Monterey Square. Villaen sto ferdig i 1868 og ble tegnet for general Hugh Mercer, oldefaren til Johnny Mercer. Huset ble verdenskjent som åstedet for Jim Williams' skyting av Danny Hansford i 1981, en historie som er sentral i boken Midnatt i det gode og ondes hage. Museet koster $15 og dekker bare første etasje og vognhuset, noe mange synes er litt dyrt. Du får ikke se rommene i overetasjen der hendelsen fant sted. Likevel gir turen et godt bilde av Williams-æraen og de sosiale forholdene i Savannah på 80-tallet. Vognhuset har de mest interessante gjenstandene. Hvis du har lest boken, er dette et stopp du må få med deg. Hvis ikke, holder det kanskje å se huset fra utsiden mens du utforsker Monterey Square. Huset ligger nederst i rekken av torg langs Bull Street.

Mens de fleste drar til Bonaventure, vet de lokale at Laurel Grove er minst like vakker og mye mindre folksom. Kirkegården ble innviet i 1852 og er delt i to: en nordlig del og en sørlig del. Historisk sett var den nordlige delen for hvite, mens den sørlige var for slaver og frie svarte. Begge delene står på listen over historiske steder og er vel verdt et besøk. Den sørlige delen forteller en historie du sjelden hører på vanlige turer. Her ligger graver etter slaver, svarte soldater fra borgerkrigen og ledere fra gjenoppbyggingstiden. De utskårne gravstøttene og monumentene kan måle seg med kjente kirkegårder i Paris eller New York. I den nordlige delen ligger mange borgerkrigsveteraner og kjente Savannah-familier. Til sammen viser disse to delene kompleksiteten i byens historie. Laurel Grove er en skjult perle. Det er gratis, åpent hver dag, og ligger vest for Forsyth Park. Her får du sannsynligvis gå helt i fred.

Innkjørselen til Wormsloe er kanskje den mest fotograferte veien i Georgia. Den halvannen kilometer lange alleen med rundt 400 eiketrær danner et tak så tett at det stenger ute himmelen. Spansk mose henger fra hver gren. Stedet ligger ca. 20 minutter sør for sentrum og her finnes ruinene av statens eldste stående bygg: restene av Noble Jones' gods fra 1740-tallet. Utenfor den kjente alleen går det en natursti gjennom marskland og skog frem til ruinene. Grunnmurene er bygget av "tabby" – en blanding av østersskall, sand og vann. Hele eiendommen er på over 3300 mål. Et lite museum ved inngangen forklarer kolonihistorien. Dette er en ekte skjult perle i Savannah, og de fleste som bare holder seg i sentrum går glipp av det. Du trenger bil eller Uber for å komme hit. Sett av halvannen time til alleen, stiene og museet.

Savannah College of Art and Design gjorde om et gammelt jernbanehovedkvarter til et museum for samtidskunst. Resultatet er byens mest moderne kulturarena. Museet gjenåpnet i 2011 etter en stor renovering og har i dag et 26 meter høyt lystårn i stål og glass som er synlig på lang avstand. Den faste samlingen består av over 4500 verk, inkludert mote, fotografi, maleri og skulptur. Dette museet er en skarp kontrast til de mer tradisjonelle galleriene på Telfair Academy. Der Telfair føles som 1800-tallet, føles SCAD som nåtiden. Utstillingene byttes ut jevnlig og viser ofte frem nye talenter. Senteret for afroamerikanske studier og Andre Leon Talley-galleriet gir museet en dybde du kanskje ikke forventer av en kunstskole. Det trekker til seg folk som vanligvis ikke bruker mye tid i gallerier. Inngang koster $15. Museets kafé er et greit sted for lunsj hvis du er i nærheten av City Market.

Museet holder til i en gammel jernbanehall fra 1860-tallet. Det dekker byens historie fra grunnleggelsen i 1733, gjennom borgerkrigen og frem til i dag. Selve bygningen står på stedet der et av de blodigste slagene under den amerikanske revolusjonen fant sted i 1779. Museets mest kjente gjenstand er den faktiske benken som ble brukt i filmen Forrest Gump. Museet er lite, og du ser det meste på tre kvarter. Utstillingene tar for seg byplanleggingen, bomullshandelen, borgerkrigen og byens arbeid med bevaring på 1900-tallet. Et gammelt lokomotiv står i hovedhallen. Det er en grei introduksjon til byen, spesielt hvis du drar hit før du utforsker torgene og kirkegårdene. Kanskje ikke obligatorisk hvis du har vært i byen før, men nyttig for å få litt sammenheng. Det ligger rett ved turistsenteret, noe som gjør det til et naturlig første stopp.

Telfair Academy er det eldste offentlige kunstmuseet i Sørstatene. Bygningen ble tegnet av William Jay og sto ferdig i 1818 som bolig for en av byens rikeste familier. Mary Telfair testamenterte huset som et kunstmuseum, og det åpnet for publikum i 1886. Samlingen fokuserer på amerikansk og europeisk kunst fra 1800- og 1900-tallet. Rommene i første etasje er møblert slik de var på Telfair-familiens tid og er like interessante som maleriene. Her får du et inntrykk av hvordan eliten i Savannah levde før borgerkrigen. Hvis du planlegger å besøke SCAD Museum of Art, er Telfair en god motvekt: en tradisjonell samling i et historisk hjem mot moderne verk i et gammelt jernbanebygg. Billetten koster $20, og du ser det meste på en times tid.

City Market har ligget her siden 1730-tallet, noe som gjør det til et av de eldste markedsstedene i Sørstatene. Den opprinnelige trebygningen brant ned i 1820. De nåværende byggene fra 1870-tallet huser i dag restauranter, barer, gallerier og butikker. Dette er ikke et matmarked i europeisk forstand; du finner ikke boder med frukt eller fisk. Det er mer et område for mat og uteliv, med noen kunststudioer innimellom. Restaurantene her serverer klassisk sørstatsmat som reker og grits og friterte grønne tomater. I helgene er det ofte livemusikk fra barene. Hvis du lurer på hvor du skal spise og vil ha mange valg på ett sted, er City Market et enkelt valg. Lokale pleier imidlertid å dra til spesifikke restauranter her fremfor å oppsøke selve markedsstemningen. Det ligger to kvartaler vest for Bull Street og en kort tur sør for River Street.

Den hvite smijernsfontenen nord i Forsyth Park er byens mest kjente landemerke. Den ble satt opp i 1858 og designet er inspirert av fontener i Paris og Cusco. Vannet spruter i vide buer over et basseng hvor barn ofte kjøler seg ned om sommeren. Den ble restaurert på 80-tallet og igjen på 2000-tallet. På St. Patrick's Day farges vannet grønt. For den beste utsikten bør du gå mot fontenen fra inngangen ved Gaston Street. Stien gjennom eiketrærne, der fontenen sakte kommer til syne bak mosen, er det klassiske Savannah-motivet. Lyset før kl. 09:00 gir de fineste bildene og du slipper unna de største turgruppene. Benkene rundt fontenen brukes av alle, fra joggere til par som leser. Kafeen i parkbygget ved siden av har helt grei kaffe. Fontenen er en del av Forsyth Park, så det er gratis å se den. Hele parken er døgnåpen, men fontenen er belyst om kvelden og er verdt å se etter mørkets frembrudd også.