Severdigheter i Athens – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

Dette museet åpnet i 2009 og ligger rett i skråningen nedenfor Akropolis. Bygget svever på betongsøyler over et aktivt arkeologisk område – gjennom glassgulvene ser du utgravningene rett under føttene dine. Samlingen strekker seg fra den mykenske perioden til romersk tid og det tidlig kristne Athen. Toppetasjen er bygget nøyaktig etter målene til Parthenon-tempelet, slik at de overlevende marmorskulpturene vises i sin opprinnelige rekkefølge. Naturlig lys strømmer inn fra vinduer som vender rett mot monumentet utenfor. Karyatidene, søylene formet som kvinneskikkelser fra Erechtheion, står her for å beskyttes mot vær og vind. Museet kostet 130 millioner euro og dekker 14 000 kvadratmeter. Fredager er det kveldsåpent helt til 22:00. Restauranten i andre etasje serverer mat med utsikt til Akropolis når flomlysene tennes. Fotografering er tillatt nesten overalt, bortsett fra i ett galleri.

Akropolis er en klippe som rager 157 meter over havet og dominerer bybildet totalt. De fleste monumentene her er fra 400-tallet f.Kr., Athens gullalder. Perikles ledet byggingen av ikoniske bygg som Parthenon og Erechtheion i denne perioden. Klippen er bratt på tre sider, så du må gå inn via vestporten. Dette er utvilsomt byens mest kjente trekkplaster.

Parthenon er hovedbygget og ble reist som et tempel for gudinnen Athena. Søylene er ikke helt rette; de bøyer seg svakt innover for at tempelet skal se helt rett ut for det menneskelige øyet. Like ved ligger Erechtheion, der de kjente karyatide-statuene bærer taket med hodene sine. Alt er laget av pentelisk marmor som gløder hvitt i sola. For alle som liker historie og arkitektur er dette stedet du ikke kommer utenom.

Kom tidlig om morgenen eller rett før solnedgang for å slippe unna varmen og de største turgruppene. Klatringen er litt bratt og steinene er glatte, så bruk sko med godt grep. Billettene selges ofte som en pakkeløsning for flere steder i Athen. Fra toppen ser du hele byen, fra fjellene til havet. Det er travelt her året rundt fordi det er det viktigste historiske stedet i Hellas.

Den antikke agoraen var Athens kommersielle, politiske og sosiale hjerte i århundrer. Dette åpne området nordvest for Akropolis var arena for markeder, rettssaker og filosofiske debatter. Panatenaierveien kuttet tvers gjennom sentrum, og her gikk den store prosesjonen til Akropolis under festivalene. Attalos-stoaen, som ble gjenreist på 1950-tallet, huser nå museet og gir kjærkommen skygge. Hefaistos-tempelet på den vestlige kanten er nesten helt intakt og ble bygget i 449 f.Kr. Sokrates gikk på disse stiene og ble senere stilt for retten her i 399 f.Kr. Du kan se ruinene av Agrippas odeon og det runde Tholos-bygget. Området åpner 08:00 hver dag og stenger tidligere om vinteren. Kombibilletter sparer deg for penger. Det blir brennhett her om sommeren med lite skygge, så ta med vann og hatt. Theseion metrostasjon ligger i det sørvestlige hjørnet.

Dette stadionet i hvit marmor var vertskap for de første moderne olympiske leker i 1896. Den opprinnelige strukturen er fra 330 f.Kr., men ble helt gjenoppbygd i marmor rundt år 144. Her var det plass til 50 000 tilskuere. Etter århundrer med forfall ble det restaurert på slutten av 1800-tallet. Løpebanen er 204 meter lang og 33 meter bred. Kongelosjene er plassert midt i den svingte nordenden. Tunnelen under setene, som utøverne brukte, er åpen for besøkende. Du kan løpe en runde på banen for å ta bilder. Seremonien der den olympiske ild overleveres skjer her før hver sommer-OL. Stadionet ligger i nabolaget Pangrati, en 15 minutters spasertur fra Syntagma-plassen. Det finnes et lite museum her som viser olympiske fakler fra alle leker siden 1936.

Plaka ligger rett under Akropolis og er et nabolag der det har bodd folk sammenhengende siden antikken. Smale gater snirkler seg mellom nyklassisistiske hus fra 1800-tallet. Mange av disse huser nå tavernaer og butikker som selger lærsandaler og trearbeider i oliven. Området slapp unna blokkutbyggingen som preger resten av byen fordi bygningene her ble fredet på 1960-tallet. Lysikrates-monumentet, et sirkelrundt marmorbygg fra 334 f.Kr., står i den østlige kanten. Museet for gresk folkekunst ligger i Kydathineon-gaten. Her sover katter i døråpningene og bougainvillea henger over murene. Om kvelden fylles restaurantene av levende bouzouki-musikk. Nabolaget blir veldig travelt med turgrupper midt på dagen. Tidlig om morgenen er gatene derimot tomme, og du kan se lokale handle brød i bakeriene på hjørnet.

Det står nå bare 15 søyler igjen av det som en gang var Hellas' største tempel. Byggingen startet på 500-tallet f.Kr., men ble liggende uferdig i århundrer. Den romerske keiseren Hadrian fullførte prosjektet i år 131 og dediserte det til Zeus. Den opprinnelige planen hadde 104 korintiske søyler; hver av dem var 17 meter høy. En gigantisk statue av Zeus sto inne i tempelet, og Hadrian satte opp en like stor statue av seg selv ved siden av. Én av søylene veltet under en storm i 1852 og ligger fortsatt i biter på bakken. Området ligger i Vasilissis Olgas-avenyen, bare en kort tur fra Akropolis. Det er lite skygge her, så det blir utrolig varmt midt på dagen om sommeren. Søylene gjør seg spesielt godt på bilder ved solnedgang når marmoren gløder i gull.

Anafiotika er et lite nabolag som klamrer seg til skråningen på Akropolis-høyden. Håndverkere fra øya Anafi flyttet hit midt på 1800-tallet for å bygge opp den moderne hovedstaden. De savnet hjemstedet sitt og bygde husene i kykladisk stil. Her ser du hvitkalkede vegger og blå dører som minner mer om en gresk øy enn en storby. Det er fortsatt et av de mest unike stedene i hele Athen.

Her er det bare smale stier som snirkler seg mellom de bittesmå husene. Du ser ofte katter som sover på trappene eller blomsterpotter med pelargonia langs veggene. Det er lett å gå seg bort fordi det ikke finnes ordentlige gateskilt eller brede veier. Noen av husene er bygd rett inn i selve fjellveggen. Området er stille og føles milevis unna trafikken lenger nede. Det er et yndet sted for bilder.

Siden dette er et boligområde, bør du være rolig og respektere de som bor her. Det finnes ingen butikker eller kafeer inne i selve nabolaget, men Plaka ligger bare en kort spasertur ned bakken. En tur gjennom disse smugene er et fredelig avbrekk fra de mer travle delene av byen. Du finner veien ved å gå opp fra kirken Saint Nicholas Ragavas. Det tar rundt 30 minutter å gå gjennom.

Ermou-gaten strekker seg 1,5 kilometer gjennom hjertet av Athen og er oppkalt etter Hermes, handelens gud. Delen fra Syntagma-plassen til Monastiraki er bilfri og fylt med butikker som selger klær, sko og tilbehør. Internasjonale kjeder holder til i første etasje i nyklassisistiske bygninger. Gaten ble brolagt på 1800-tallet da Athen ble hovedstaden i det selvstendige Hellas, men den følger ruten til en eldgammel vei. Midt i gaten, nær Mitropoleos, ligger Kapnikarea-kirken. Dette er en bysantinsk kirke fra 1000-tallet som overlevde fordi veien ble lagt rundt den. Gatemusikere spiller langs hele gågata. Lenger ned mot Monastiraki blir stemningen mer alternativ, med vintagebutikker og tatoveringsstudioer. Det blir ekstremt trangt her på lørdags ettermiddager når lokalbefolkningen skal handle. De fleste butikkene er åpne fra 09:00 til 21:00 på hverdager, med kortere åpningstid på søndager.

Exarcheia er et nabolag med et sterkt rykte for politisk aktivisme og undergrunnskultur. Det ligger mellom det nasjonale arkeologiske museet og Strefi-høyden. Veggene her er dekket av gatekunst og politiske slagord. Studenter og intellektuelle fyller de mange små kaffebarene og barene. Dette er det perfekte stedet for de som vil se en annen og mer upolert side av Athen.

Bydelen er kjent for sine mange uavhengige bokhandler og vinylbutikker. Du finner folk på hovedplassen til alle døgnets tider. Mange av bygningene er gamle nyklassisistiske hus som har fått stå, selv om de er fulle av graffiti. Her finnes også flere kooperative kafeer der prisene er svært lave. Det er en av de mest interessante bydelene for å oppleve lokalt liv og politisk debatt.

Det er ofte mye politi i utkanten av Exarcheia, men gatene inni nabolaget er stort sett trygge å gå i. Du kommer deg hit lett fra metrostasjonene Omonia eller Panepistimio. Bondens marked på lørdager i Kallidromiou-gaten er et ukentlig høydepunkt. Her finner du fersk frukt, grønnsaker og oliven mens gatemusikere spiller i bakgrunnen. Det er et supert sted å tilbringe en lørdag formiddag før du besøker et museum i nærheten.

Keiser Hadrian grunnla dette bibliotekkomplekset i år 132 på nordsiden av den romerske agoraen. Anlegget rommet lesesaler, forelesningssaler og en hage med et basseng. Biblioteket huset papyrusruller og var et senter for lærdom og diskusjon. Fasaden hadde korintiske søyler og en monumental inngang. Etter at herulerne raserte området i år 267, bygde bysantinerne kirker og en residens innenfor murene. En tyrkisk guvernør la til en moské på 1700-tallet. I dag viser ruinene omrisset av komplekset, med noen søyler og vegger som fortsatt står. Stedet er inkludert i kombibilletten for arkeologiske steder. Det ligger i Areos-gaten, bare et steinkast fra Monastiraki. Ruinene har færre besøkende enn Akropolis eller Agoraen, så her får du mer plass til å studere byggteknikkene. Informasjonstavler forklarer de ulike historiske fasene. Det stenger 20:00 om sommeren, tidligere om vinteren.

Denne marmorportalen er 18 meter høy og 13 meter bred, bygget rundt år 131 for å ære keiser Hadrian. Den har to inskripsjoner som vender hver sin vei. Siden mot Akropolis sier: 'Dette er Athen, Tesevs' antikke by'. Den andre siden, som vender mot Zeus-tempelet, sier: 'Dette er Hadrians by, ikke Tesevs''. Buen markerte grensen mellom den gamle byen og Hadrians nye bydel. Strukturen består av en sentral buegang flankert av korintiske søyler. Pentelisk marmor dekker en kjerne av kalkstein. Monumentet står i krysset mellom Amalias-avenyen og Dionysiou Areopagitou-gaten og er godt synlig fra veien uten at du trenger å gå inn på noe avstengt område. Det er ingen inngangspenger. Buen gjør seg godt på bilder fra fotgjengerbrua over Amalias-avenyen. Om natten lyser flomlys opp marmoren mot den mørke himmelen.

Monastiraki-plassen er der den gamle og den nye byen møtes. Det er et travelt knutepunkt med smale gater fulle av butikker som selger alt fra lærsandaler til antikke mynter. Tzistarakis-moskeen fra 1759 står på vestsiden av plassen og huser nå en del av museet for gresk folkekunst. Pantanassa-kirken, et bysantinsk bygg, ligger like ved. Plassen har fått navn etter et kloster som en gang sto her. Loppemarkedet er åpent hver dag, men er størst på søndager når lokalfolk jakter på kupp blant bordene med vintagevarer. Akropolis er godt synlig mot sør. Metrostasjonen her er en av de viktigste i byen. Gateselgere selger souvlaki og koulouri-brødringer overalt. Vær obs på lommetyver her – hold veska lukket og telefonen trygt plassert. Plassen er spesielt livlig om kvelden når folk samles i barene i de tilstøtende gatene.

Dette amfiteateret i stein ligger i den sørvestlige skråningen av Akropolis og ble bygget i år 161 av Herodes Atticus til minne om hans kone Rigilla. Opprinnelig var det plass til 5000 mennesker under et tak av tre. Den tre etasjer høye steinfasaden er 28 meter høy. Teateret ble ødelagt i år 267 og lå i ruiner helt til restaureringen startet på 1950-tallet. Marmorsetene er originale, mens scenen og taket (som ikke ble gjenoppbygd) er borte. Odeon huser Athens-festivalen hver sommer, med opera, klassisk musikk og antikke dramaer. Billettene til populære show rives bort måneder i forveien. Siden teateret ikke har tak, blir forestillinger avlyst ved regn. Ta med en pute – marmorsetene er harde og kalde selv om sommeren. Du får bare komme inn under forestillinger eller hvis du har billett til Akropolis-høyden på dagtid. Akustikken er helt rå; en hvisking fra scenen høres tydelig helt øverst.

Psyrri ligger rundt Heroes-plassen i det historiske sentrum og er et av byens eldste nabolag. Fem hovedgater møtes her, og området var preget av arbeiderklasse og et litt rufsete rykte helt fram til 1990-tallet. Da flyttet kunstnere og musikere inn og åpnet gallerier og scener. I dag er det en god blanding av det hippe og det autentiske – nyrestaurerte hus huser barer og restauranter ved siden av tradisjonelle verksteder der lær- og metallarbeidere fortsatt driver sitt håndverk. Gatekunst preger mange av veggene. Om kvelden fylles plassen med bord og stoler når folk samles for en drink. Levende rembetika-musikk strømmer ut fra tavernaene. Sentralmarkedet i Athinas-gaten danner den nordlige grensen. Det er liv her til klokken 02:00 i helgene. På dagtid ser du verkstedene og gatekunsten bedre. Gatene er smale og svingete, så det er lett å gå seg bort, men aldri for lenge.

Romerne bygde dette handelssenteret i det første århundret f.Kr. da den gamle greske agoraen ble for liten. Her finner du Vindenes tårn, et åttekantet klokketårn i marmor bygget rundt år 50 f.Kr. Det fungerte som solur, vannur og vindfløy, med relieffer av de åtte vindgudene på hver side. Athena Archegetis-porten utgjorde den vestlige inngangen. Fethiye-moskeen, bygget under det osmanske styret, står på den nordlige kanten. Området er mindre enn den antikke agoraen, men rommer lag på lag med historie fra gresk, romersk og osmansk tid. Inngangen er i Polignotou-gaten, nær Monastiraki metro. Kombibilletter er tilgjengelige. Vindenes tårn er det absolutte høydepunktet – gå rundt det for å se de detaljerte utskjæringene av hver vindgud. Det er lite skygge på området.

Syntagma-plassen er det geografiske og politiske sentrum i det moderne Athen. Navnet betyr 'grunnlovsplassen' og stammer fra opprøret i 1843 da kong Otto ble tvunget til å gi folket en grunnlov. Parlamentsbygningen, som tidligere var det kongelige slott, dominerer østsiden. Foran ligger den ukjente soldats grav, voktet av Evzones-soldater i tradisjonelle drakter med plisserte skjørt og sko med store dusker. Vaktskiftet skjer hver time, men er mest storslått på søndager klokken 11:00. Plassen er 12 000 kvadratmeter stor og har en metrostasjon som knytter sammen flyplassen og havna. Det staselige Hotel Grande Bretagne fra 1874 ligger rett overfor parlamentet. Syntagma er ofte startpunktet for både demonstrasjoner og feiringer. Den travle gågata Ermou starter her og leder vestover mot Monastiraki.

Ano Petralona ligger i skråningen til Filopappou-høyden og er et boligområde som har blitt en favoritt for matglade athenere. Her finner du tradisjonelle tavernaer langt unna turistfellene. Navnet betyr 'de øvre treskeplassene', noe som viser til områdets landbrukshistorie. Smale gater klatrer oppover mellom små hus med hager. Tavernaene serverer grillet kjøtt, meze og retsina til lokalfolk som har vanket her i tiår. Nabolaget har beholdt en landsbyaktig atmosfære midt i byen. Gatekatter patruljerer smugene, og eldre beboere sitter på krakker utenfor husene sine om kveldene. Det er stille her på dagtid, men området våkner til liv etter klokken 21:00 når grekerne spiser middag. Turen fra Thiseio metro tar 15 minutter motbakke. Tavernaene er ujålete – her er det rutete duker, papirunderlag og karafler med husets vin. Prisene er lavere enn i sentrum, og nabolaget gir et glimt av hvordan Athen så ut før blokkene tok over.

Brettos er det eldste destilleriet i Athen og har holdt til midt i Plaka siden 1909. Det første du ser når du kommer inn, er bakveggen dekket av hundrevis av fargerike glassflasker som er lyst opp bakfra. De originale trefatene står fortsatt langs veggene, fylt med ouzo, brandy og likører. Det er et populært stoppested for de som vil ha en tradisjonell drink i historiske omgivelser. Atmosfæren er varm og har nesten ikke endret seg på over hundre år.

De lager over 30 ulike likører, inkludert smaker som mastiha, peppermynte og kirsebær. Du kan bestille en smaksmeny for å prøve flere varianter, eller holde deg til deres kjente ouzo. Oppskriftene som brukes i dag er de samme som Michael Brettos brukte da han åpnet butikken. Dette er et supert sted for å kjøpe med seg en unik suvenirflaske hjem. Mange mener dette er et av de mest fotogene stedene i byen.

Baren er ganske liten, og om sommeren står folk ofte ute i gata med drinkene sine. Det er åpent helt til klokken 02:00, så det passer fint for en siste drink før kvelden er omme. Prisene er rimelige for området, med glass fra rundt 5 euro. Du finner baren i Kydathineon-gaten, en av hovedgågatene i Plaka. Selv om stedet er kjent, føles det fortsatt som en liten lokal hemmelighet.

Denne kirkegården åpnet i 1837 og er Athens eldste og mest prestisjefylte. Den ligger sør for Panatenaierstadion og er beplantet med furu og sypress, noe som gir den en parkaktig følelse. Gravene og mausoleene fungerer nesten som et utendørs skulpturmuseum – mange av Hellas' mest kjente kunstnere og politikere ligger her, med monumenter laget av kjente skulptører. Graven til Heinrich Schliemann, arkeologen som fant Troja, har relieffer med scener fra Iliaden. Statsministre, poeter og skuespillere hviler i familieparseller merket med marmorengler og sørgende figurer. Kirkegården er fortsatt i bruk. Hovedporten ligger i Anapauseos-gaten, og inngangen er gratis. Det er et fredelig og skyggefullt sted for en rolig tur gjennom 180 år med gresk historie. Fotografering er tillatt.

Kerameikos var pottemakernes kvarter i den antikke byen, men fungerte også som dens hovedkirkegård. Navnet kommer fra ordet 'keramos', som betyr keramikk. Det ligger ved den nordvestlige kanten av de antikke bymurene. Dette området er en av de mest oversette severdighetene i Athen, selv om det huser de viktige Dipylon- og Helligportene. Dette var hovedinngangene til byen for både reisende og religiøse prosesjoner.

Det arkeologiske feltet dekker rundt 40 dekar og ble funnet på 1800-tallet under byggingen av Piraeus-gaten. Du kan gå langs 'Gravgaten' for å se monumentene som markerte gravene til velstående borgere. Mange av de originale statuene står nå i det lille museet på området for å beskyttes mot vær og vind. Stemningen her er stille og ettertenksom, noe som er et fint avbrekk fra byens mas.

Inngangen koster rundt 8 euro og er inkludert i kombibilletten. Museet på stedet er lite, men har en flott samling keramikk og skulpturer som er funnet under utgravningene. Det er en kort spasertur fra metrostasjonene Thiseio eller Kerameikos. Siden det er lite skygge, bør du legge besøket til tidlig morgen eller sent på ettermiddagen.

Pnyx er en høyde vest for Akropolis der Athens borgere samlet seg for å stemme over lover og politikk fra 500-tallet f.Kr. og utover. Dette var demokratiets fødested – her sto vanlige borgere, ikke bare adelen, for å tale og avgjøre byens skjebne. Talerstolen, som er hugget rett ut av fjellet, er fortsatt synlig. Kjente talere som Perikles og Demosthenes talte til folkemengden herfra. Siden høyden vender mot Akropolis, sto talerne med Parthenon i bakgrunnen. Forsamlingen kunne romme 6000 borgere. Pnyx er en del av det samme parkområdet som Filopappou-høyden. Inngangen er gratis. Det er ingen skygge og få skilt her, så ta med vann og les deg opp på forhånd. Solnedgangen er populær blant lokalbefolkningen. Dette er det beste gratis utsiktsstedet for å se det opplyste Akropolis om kvelden.

Antonis Benakis grunnla dette museet i 1930 da han ga familiens samling til den greske staten. Den opprinnelige bygningen i Koumbari-gaten i Kolonaki var Benakis-familiens hjem, et nyklassisistisk herskapshus. Samlingen spenner over hele den greske historien fra forhistorisk tid til det 20. århundre, inkludert bysantinske ikoner, osmanske tekstiler og folkedrakter. Siden år 2000 har Benaki utvidet til flere spesialiserte avdelinger rundt om i byen. Den islamske kunstsamlingen holder til i et restaurert hus nær Kerameikos-kirkegården, mens Ghika-galleriet viser moderne gresk kunst. Hovedbygningen er åpen til 23:30 på torsdager, noe som gjør det til et perfekt kveldsmål. Takterrassen har flott utsikt til Akropolis og Lycabettus-høyden. Museets butikk selger designobjekter og bøker, og kafeen serverer mat og drikke hele dagen.

Dette museet holder til i Villa Ilissia på Vasilissis Sofias-avenyen, et herskapshus bygget i 1848 for hertuginnen av Plaisance. Det ble grunnlagt i 1914 og har over 25 000 gjenstander fra 200-tallet og frem til moderne tid. Samlingen består av ikoner, fresker, mosaikker, manuskripter og tekstiler fra Hellas og Balkan. Rommene i villaen har beholdt sin 19. århundre-karakter, noe som skaper en intim ramme for den religiøse kunsten. Et moderne underjordisk tilbygg har gitt mer plass uten å endre det historiske uttrykket. Museet dekker bysantinske, post-bysantinske og tidlig kristne perioder. Ikonsamlingen er spesielt sterk og viser utviklingen fra tidlig koptisk innflytelse til den kretiske skolen. Det er færre besøkende her enn på de store arkeologiske museene, så du kan se kunsten i fred og ro. Hagekafeen er en rolig oase omgitt av grøntområder.

Dette museet huser verdens viktigste samling av kykladisk kunst – de abstrakte marmorfigurene som ble laget på de egeiske øyene mellom år 3200 og 2000 f.Kr. Goulandris-familien grunnla museet i 1986 i et nyklassisistisk hus i Neofytou Douka-gaten. Samlingen består av over 3000 gjenstander fra Kykladene, det antikke Hellas og Kypros. De spesielle figurene har inspirert mange av det 20. århundrets største kunstnere; de abstrakte formene minner om moderne skulptur, selv om de er 5000 år gamle. Museet har også midlertidige utstillinger med samtidskunst. Bygget er koblet til en moderne fløy med kafé og butikk. Området rundt, Kolonaki, er fullt av eksklusive butikker og kafeer. Museet er mindre og mer oversiktlig enn det nasjonale arkeologiske museet. På torsdager er det åpent til 20:00. Butikken selger fine reproduksjoner av figurene og smykker inspirert av antikke design.

Dette museet startet i 1918 i Tzistarakis-moskeen på Monastiraki-plassen. Samlingen flyttet til dagens plassering i Kydathineon-gaten i Plaka i 1973, i et vakkert restaurert nyklassisistisk hus. Her ser du broderier, vevde tepper, skyggeteater-dukker, tradisjonelle drakter og folkemalerier fra 1600- til 1900-tallet. Skyggeteater-samlingen inneholder originale Karagiozis-dukker og kulisser. Selve bygningen er også verdt et besøk – et typisk athensk byhus med en indre gårdsplass. Museet har flere avdelinger, blant annet i de gamle offentlige badene i Kyrristou-gaten. Hovedbygningen fokuserer på tekstiler og drakter, mens de andre avdelingene viser ulike sider ved tradisjonelt liv. Museet er lite og tar omtrent en time å gå gjennom. Det ligger midt i Plaka, omgitt av restauranter og småbutikker.

Dette er Hellas' største arkeologiske museum og et av de viktigste i verden. Den nyklassisistiske bygningen åpnet i 1889 i Patission-gaten og rommer over 11 000 utstillingsgjenstander fra forhistorisk tid til senantikken. Den mykenske samlingen inneholder blant annet Agamemnons gullmaske. Bronsestatuene av Zeus og 'Ungdommen fra Antikythera' ble funnet i antikke skipsvrak. De kykladiske figurene her har inspirert kunstnere som Picasso og Henry Moore. Museet ble pusset opp etter et jordskjelv i 1999 og har nå moderne belysning og planløsning. Den egyptiske samlingen holder til i østfløyen. Du bør sette av minst tre timer her. Museets butikk selger gode reproduksjoner, og hagekafeen er et fint sted å spise lunsj blant antikke skulpturer. Nabolaget rundt museet er litt slitent, så det kan være greit å ta taxi eller metro i stedet for å gå fra sentrum.

Renzo Piano designet dette kulturkomplekset ved Faliro-havnen, som sto ferdig i 2016. Prosjektet ble finansiert av en enorm donasjon fra Stavros Niarchos-stiftelsen. Her finner du både nasjonalbiblioteket og den greske nasjonaloperaen i bygninger som er knyttet sammen av en stor offentlig park. Operabygget har to scener – en hovedsal med 1400 seter og en mindre studiescene. Biblioteket har over 2 millioner bøker og en moderne lesesal. Parken stiger gradvis opp til 32 meters høyde, og gir flott utsikt over både havet og Akropolis. På det høyeste punktet ligger en lesesal med glassvegger. Anlegget har også en kanal med båter, hager og idrettsanlegg. Det går gratis shuttlebusser fra Syntagma-plassen. Arkitekturen er bærekraftig, med solcellepaneler og naturlig ventilasjon. Her skjer det alltid noe – konserter, utstillinger og gratis arrangementer preger kalenderen.

Laiki agora betyr 'folkets marked' – ukentlige gatemarkeder som dukker opp i Athens nabolag og forsvinner igjen før ettermiddagen. Hver bydel har sin faste dag. Selgere setter opp boder ved daggry og selger varer rett fra gården. Markedene holder på fra ca. 08:00 til 14:00. Prisene er lavere enn i supermarkedene og kvaliteten er høyere – bøndene selger det de selv har dyrket. Atmosfæren er sosial; her utveksles det nabolagssladder mens man smaker på frukt og diskuterer priser. Hver bod er spesialisert: én selger bare tomater, en annen bare urter, en tredje bare ost. Markedene rullerer gjennom uka – Kolonaki på fredag, Pangrati på lørdag, Exarcheia på søndag. Spør lokalfolk når markedet er i ditt nabolag. Dette er et ekte glimt av tradisjonelt gresk liv. Ta med kontanter og egne poser. Det er trangt og støyende, og selgerne roper ut dagens tilbud. Rundt klokken 13:00 dumper de prisene for å tømme lageret.

Dette sentralmarkedet i Athinas-gaten har vært i drift siden 1886. Bygget i jern og glass dekker et helt kvartal og huser selgere av kjøtt, fisk og grønnsaker. Kjøtthallen ligger i midten, der hele skrotter henger fra kroker og slakterne sliper knivene sine i et forrykende tempo. Fiskemarkedet ligger i østenden, med dagsfersk sjømat rett fra øyene. Krydderbutikkene ligger i gatene rundt og selger oregano, safran og gresk fjellte. Markedet åpner tidlig – selgerne er på plass klokken 07:00 og stenger midt på ettermiddagen. Stemningen er kaotisk, ekte og har ikke endret seg på generasjoner. Grekerne handler her til store anledninger fordi de stoler mer på kvaliteten her enn i butikken. Gatene rundt, som Evripidou og Sofokleous, selger alt av spesialingredienser. Det er stengt på søndager. Gulvene er ofte våte, så pass på hvor du går.

Filopappou-høyden reiser seg sørvest for Akropolis og henger sammen med Pnyx og Nymfehøyden. Denne kjeden av høyder markerte den vestlige grensen til det antikke Athen. Høyden har fått navn etter monumentet på toppen, reist mellom år 114 og 119 til ære for Gaius Julius Antiochus Epiphanes Philopappos, en romersk konsul som var en viktig støttespiller for byen. Fasaden på monumentet står fortsatt og viser Philopappos i sin stridsvogn. Fra toppen får du den kanskje beste utsikten over Akropolis, da du ser rett over på Parthenon fra omtrent samme høyde. Stier krysser de furukledde skråningene, og her er det populært å jogge eller lufte hund. Dora Stratou-teateret på sørsiden har forestillinger med tradisjonell gresk dans om sommeren. Området er gratis og alltid åpent, men det steinete terrenget krever gode sko. Pnyx, der Athens borgere i sin tid samlet seg for å stemme, ligger på den nordlige skråningen.

Lycabettus rager 277 meter over havet og er det nest høyeste punktet i Athen. Høyden er synlig fra nesten hele byen, med det lille hvite kapellet St. Georg på toppen. En kabelbane går fra Kolonaki til toppen, men du kan også gå stien som starter i Aristippou-gaten. Turen tar rundt 30 minutter og blir ganske bratt mot slutten. Fra toppen har du 360 graders utsikt over Athen, Akropolis og, på klare dager, helt ut til øyene i Saroniabukta. Kapellet er åpent for besøkende. Det ligger en restaurant og kafé på toppen; de er i det øvre prissjiktet, men beliggenheten er upåklagelig. Solnedgangen trekker mye folk, så kom tidlig for å få en god plass. Athenerne selv kaller høyden 'Lykavittos'. Navnet kommer muligens fra 'lykos' (ulv), fra den gang ulver streifet omkring her. Det er gratis å besøke høyden til fots.

Dronning Amalia bestilte denne hagen i 1838 og importerte 15 000 planter fra hele verden for å lage en kongelig park bak slottet. Den 150 mål store hagen åpnet for publikum i 1923. Stier snirkler seg gjennom tett beplantning med både lokale og eksotiske arter som palmer, sypresser, eukalyptus og appelsintrær. En liten dyrehage huser geiter, ender og påfugler. Det finnes også et barnebibliotek og en lekeplass. Inne i hagen kan du se antikke ruiner og en romersk mosaikk som ble funnet under plantingen. Zappeion-hallen ligger også inne på området. Hagen gir etterlengtet skygge og sval luft om sommeren når det koker i Athens gater. Lokalbefolkningen bruker den ofte som en snarvei mellom Syntagma og Panatenaierstadion. Hagen stenger ved solnedgang. Det bor skilpadder i dammene og katter i krattet. Hovedinngangen er fra Leoforos Amalias, rett overfor parlamentet.

Pedion tou Areos er Athens største offentlige park og ligger nordøst for Omonia-plassen. Navnet betyr 'Ares-marken' (etter krigsguden), og viser til militærøvelsene som ble holdt her på 1800-tallet. Parken ble anlagt i 1934 for å gi byen et grønt pustehull. Statuer av helter fra den greske uavhengighetskrigen står på rekke langs hovedalléen. Parken inneholder lekeplasser, idrettsbaner og en liten kirke. Området rundt parken har vært litt i forfall de siste tiårene, så man bør følge litt med på omgivelsene. Parken er gratis og åpen i dagslys. Her finner du skygge og grøntarealer som er sjelden kost i sentrum av Athen. Joggerne bruker stiene tidlig på morgenen. Hovedinngangen er i Mavrommateon-gaten nær Victoria metrostasjon. Det arrangeres av og til konserter og arrangementer her om sommeren.

Strefi-høyden ligger mellom nabolagene Exarcheia og Neapoli og er en lokal park de færreste turister kjenner til. Her lå det et steinbrudd fra 1800-tallet fram til 1920-tallet, noe som formet høyden før den ble gjort om til park. Byen plantet trær her på 30-tallet, og i dag er det en grønn lunge med et utendørsteater, basketballbane og lekeplass. Det ligger en liten kafé nær toppen. Fra toppen ser du Lycabettus-høyden og Akropolis i det fjerne, selv om trærne skygger for noe av utsikten. Dette er et fristed for lokalbefolkningen som bor i blokker uten hager. Gatene rundt i Exarcheia er fulle av politiske bokhandler og alternative kafeer. Stiene er asfalterte, men kan være ganske bratte enkelte steder.