Severdigheter i Interlaken – Topattraksjoner, skjulte perler & must-sees

Alle byer trenger en høyde man kan se fra overalt, og i Interlaken er det Harder Kulm. Med sine 1321 meter ligger den rett nord for byen og ser rett ned på de to innsjøene på hver side. Fløibanen fra Interlaken Ost bruker omtrent åtte minutter til toppen. Utsikten herfra er den du ser på alle postkort: Lake Thun i vest, Lake Brienz i øst, og Eiger, Mönch og Jungfrau på rekke og rad bak dem.

Restaurantterrassen på toppen har den beste utsikten du finner uten å bruke en hel dag på fjelltur. Det finnes en hengebro over en skogkledd kløft som mange overser når de har sett den største panoramaplattformen. Ikke gjør det. Den fører deg ut over trekronene og gir et helt annet perspektiv. Morgenen er roligere enn ettermiddagen, og lyset på fjellene før klokken 10:00 er bedre enn noe du får senere på dagen.

Harder Kulm tilhører teknisk sett Emmental-Alpene heller enn de høye fjellene i Bernese Oberland, noe som betyr mindre snø og lengre sesong fra april til november. Om sommeren går banen frem til klokken 21:00, noe som gjør dette til et av få steder i Interlaken hvor du kan se sola gå ned bak fjellene uten å måtte stresse med siste vogn hjem.

Jungfraujoch er Europas høyeste jernbanestasjon på 3454 meter, og turen fra Interlaken tar i underkant av to timer med tog. Ruten går opp gjennom Grindelwald eller Lauterbrunnen, bytter til tannstangbane ved Kleine Scheidegg, og går deretter i tunnel rett gjennom Eiger-fjellet før den kommer ut ved skaret mellom Mönch og Jungfrau. Rundt en million mennesker tar denne turen hvert år. På en klar dag kan du se Aletsch-breen strekke seg 23 kilometer utover under deg.

Prisen er stiv – 234 CHF tur-retur fra Interlaken – og det kan være voldsomt med folk i juli og august. Men ingenting annet i Bernese Oberland tar deg så enkelt opp i denne høyden, og det alpine miljøet på toppen er noe helt annet enn det du finner lenger nede. Luften er tynn nok til at enkelte merker det. Her kan du gå gjennom tunneler, se et ispalass hugget ut inne i breen, og stå på en utendørs plattform hvor vinden biter fra snøfeltene uansett hvilken måned det er.

Som en av de mest kjente attraksjonene i området, krever Jungfraujoch god planlegging. Været betyr alt her oppe. En overskyet dag betyr en sikt på ti meter og en veldig dyr togtur. Sjekk webkameraet på Jungfraus nettside før du betaler for billetten.

Lake Brienz er den østlige av de to innsjøene i Interlaken, og den som fra riktig vinkel ser nesten kunstig blå ut. Fargen kommer fra smeltevann fra isbreene som fører med seg fine steinpartikler. Disse partiklene sprer lyset på en bestemt måte og skaper den turkise fargen du også ser i elvene her. Innsjøen er omtrent 14 kilometer lang og nesten 260 meter dyp, med bratte fjellsider som stuper rett ned i vannet uten særlig skjærgård.

Byen Brienz i den andre enden er verdt turen. Den har vært et sentrum for treskjæring i århundrer, og skogene i åssidene rundt leverer råvarene til håndverket. En gammel hjuldamper går fortsatt på innsjøen om sommeren og binder Interlaken sammen med Brienz og de små landsbyene langs sørbredden. Det går saktere enn med tog, men du får se landskapet fra vannflaten, noe som er en helt annen opplevelse.

Hvis du vil se noe vakkert uten å måtte kjøpe dyre billetter til gondoler eller fjellbaner, er innsjøen det opplagte svaret. Stien fra Interlaken Ost langs nordbredden er flat og sjelden folksom på hverdagsmorgener. Giessbach-fossen, som kaster seg rett i vannet omtrent halvveis, har en av de mest dramatiske plasseringene i hele regionen.

Lake Thun ligger vest for Interlaken og strekker seg 18 kilometer mot byen Thun. Den er bredere og varmere enn Lake Brienz, og har en mer tilgjengelig strandlinje med badeplasser, grunne viker og små havner. Fjellene på begge sider faller slakere her enn ved Brienz, noe som gir innsjøen et mykere og mer landlig preg. På klare dager speiler Niesen-pyramiden og de snødekke toppene i Blümlisalp-massivet seg i vannet.

Båtene går langs hele innsjøen fra Interlaken West og stopper i Spiez, Oberhofen og til slutt Thun. Oberhofen-slottet, som ligger helt nede ved vannkanten med sitt karakteristiske tårn, er kanskje det mest fotogene stoppet på ruten. Byen Spiez har også sitt eget middelalderslott og en havn som er trivelig for en ettermiddagstur. Dette er steder mange overser fordi de har det for travelt med å komme seg opp på fjelltoppene.

Det er gratis å bade overalt langs den offentlige strandlinjen. Vanntemperaturen om sommeren kan nå rundt 22 grader i overflaten – kaldt for noen, men helt fint etter sveitsisk standard. Lokalbefolkningen bruker innsjøen flittig fra juni til august.

Schynige Platte ligger på 1967 meter på en fjellrygg som går parallelt med sørbredden av Lake Brienz. Dette er et av de få stedene hvor du kan se begge innsjøene samtidig. Til venstre ser du Lake Brienz, og til høyre har du Grindelwald-dalen med Eiger, Mönch og Jungfrau i bakgrunnen. Navnet betyr 'skinnende plate', som henviser til skiferfjellveggen under ryggen som reflekterer lyset kraftig når den er våt.

Tannstangbanen fra Wilderswil åpnet i 1893, og de gamle togvognene av tre knirker og klager fortsatt på vei opp fjellet i et bedagelig tempo. Turen tar omtrent 52 minutter. Banen går bare fra midten av juni til slutten av oktober når været tillater det. På toppen finnes en botanisk alpehage med flere hundre plantearter plassert i sitt naturlige miljø. Det høres kanskje tørt ut, men det er faktisk veldig fint når man står der mellom blomstene med utsikt i alle retninger.

Som et alternativ til Jungfraujoch føles Schynige Platte mindre kommersielt. Det er færre folk her, og turstiene som starter fra toppen er virkelig gode.

Heimwehfluh er en lav ås i den vestre enden av Interlaken, og du kommer deg opp med en liten bane som starter i nærheten av stasjonen Interlaken West. Banen åpnet i 1906 og kjører fortsatt med den samme rolige, mekaniske sjarmen som den sikkert alltid har hatt. Med sine 670 meter er ikke dette akkurat høyfjell – det er mer som et skogkledd utsiktspunkt som er gjort om til en hyggelig utflukt.

Fra toppen får du god oversikt over Höhematte-engen og byen, med fjellene som bakteppe. Her finner du en restaurant, en modelljernbane som har stått der i flere tiår, og en bobsleebane som snirkler seg ned gjennom trærne. Bobsleebanen er ikke spesielt adrenalinfylt hvis du sammenligner med en fornøyelsespark, men det er en type lavmælt, gammeldags aktivitet som sveitserne er gode på. Ungene liker det, og de voksne blir stort sett mer underholdt enn kjedet.

Heimwehfluh er en enkel aktivitet for en formiddag, spesielt når været er skiftende og de høyere fjellene ligger i tåka. Det passer også bra for barnefamilier som ikke orker en hel dag i høyfjellet. Banen koster 14 CHF tur-retur, og du gjør unna besøket på et par timer.

Höheweg er den brede promenaden som går gjennom hjertet av Interlaken og binder sammen de to togstasjonene – Interlaken West i vest og Interlaken Ost i øst. Den er omtrent 1,5 kilometer lang og kantet med staselige hoteller, butikker og den åpne Höhematte-engen på sørsiden. På klare dager rammes Jungfrau-fjellet perfekt inn i den østlige enden av boulevarden, noe som gir en sjelden kombinasjon av by og alpinnatur.

Gaten ble utviklet på 1800-tallet da Interlaken ble en av de første internasjonale turistdestinasjonene i Alpene. De store hotellene langs Höheweg, noen helt fra 1870- og 1880-tallet, ble bygget for det europeiske aristokratiet som kom med tog. Noen av dem har fortsatt sine originale Belle Époque-fasader. Hele boulevarden har et preg av litt falmet storhet som faktisk er ganske sjarmerende når man slutter å sammenligne den med hvordan det må ha sett ut i victoriatiden.

For førstegangsbesøkende er en tur langs hele Höheweg den mest effektive måten å orientere seg på i Interlaken. Du skjønner geografien i byen på 20 minutter. Om kvelden, når turgruppene tynnes ut og lyset blir mykere, er det et genuint hyggelig sted å være.

Lauterbrunnen er en dal så dypt skåret inn i fjellet at klippeveggene på hver side reiser seg nesten 300 meter rett opp, med fosser som stuper utfor kantene. Det skal finnes 72 av dem offisielt, selv om det er vanskelig å telle alle. Den mest synlige er Staubbach, som faller ned fra klippen over landsbyen og går i oppløsning til en sky av vanndamp før den når bakken. Dalbunnen består av enger og en elv, flankert av disse vertikale kalksteinsveggene. Geologisk sett er dette en klassisk hengende dal formet av isbreer.

Selve landsbyen er liten og rolig. De fleste kommer med toget fra Interlaken og drar raskt videre – opp til Wengen eller Mürren med gondol, eller videre med tannstangbane mot Kleine Scheidegg og Jungfraujoch. Denne rollen som knutepunkt preger stedet mer enn noe annet. Bygningene langs hovedgaten er en blanding av gamle gårdshus og turistinfrastruktur, verken spesielt vakre eller spesielt stygge.

Lauterbrunnen er et av de viktigste stedene å se nær Interlaken, og det skyldes naturen, ikke det menneskeskapte. Tidlig om morgenen, før klokken 09:00, er lyset i dalen på sitt beste. Fossene fanger solstrålene mens dalbunnen fortsatt ligger i skygge. Kom da hvis du har muligheten.

Männlichen er en lang fjellrygg 2342 meter over Lauterbrunnen- og Grindelwald-dalene. Herfra får du det som kanskje er den beste og mest uforstyrrede utsikten mot Eiger, Mönch og Jungfrau fra noe punkt som er tilgjengelig med gondol. De tre toppene ligger rett foran deg i øyehøyde, så nær at du kan se detaljer i fjellsidene uten kikkert. Gondolbanen fra Grindelwald-siden var i sin tid verdens lengste da den åpnet.

Området på toppen er et bredt og flatt platå snarere enn en spiss tind, noe som gjør det lett å gå tur her for de fleste. 'Royal Walk' er en enkel 30-minutters rundtur med faste stier som går langs ryggen. Det finnes også lengre ruter mot Kleine Scheidegg. Om vinteren er dette et stort skisenter med over 100 kilometer med bakker. Om sommeren forvandles det samme terrenget til et turområde med en helt egen atmosfære.

Männlichen er en av de plassene som ofte blir oversett av folk som bare fokuserer på Jungfraujoch. Det koster mindre (62 CHF tur-retur fra Grindelwald), og sjansen for god sikt er ofte større siden du er litt lavere. Du får ikke isbreer rett under føttene, men utsikten mot de store toppene fra denne vinkelen er vanskelig å slå.

Niederhorn ligger på 1963 meter og har en utsikt over Lake Thun som få andre steder kan måle seg med. Du befinner deg rett over vannet, og innsjøen fyller en stor del av synsfeltet under deg. Fjellet regnes som 'hjemmefjellet' til landsbyen Beatenberg, som du passerer på vei opp. Fra Interlaken er den enkleste veien opp å ta båten til Beatenbucht og kabelbanen derfra.

Toppen har mindre utbygging enn de mer kommersielle fjellene i området. Her finner du en restaurant og en terrasse, noen få turskilt og ellers mye urørt natur langs fjellryggen. Det er veldig vanlig å høre eller se murmeldyr her. Gemmenalp, en seter på ryggen nedenfor toppen, brukes til sommerbeite for kuer, og her lager bøndene fortsatt ost på gamlemåten. Av og til kan du kjøpe ost direkte fra dem.

Hvis du leter etter et sted som er roligere enn Harder Kulm eller Männlichen, er Niederhorn det rette valget. Her er det færre folk, atmosfæren er mer avslappet, og perspektivet på Lake Thun er helt unikt.

Schloss Schadau er et slott fra 1800-tallet som ligger ved bredden av Lake Thun, akkurat der Aare-elven renner ut i den vestre enden. Det ligger i Schadaupark, en stor hage i engelsk stil som har vært åpen for publikum siden 1925. Selve slottet er bygget i nygotisk stil på 1840-tallet, med tårn og bratte tak som speiler seg i innsjøen. Det ligger omtrent 20 kilometer vest for Interlaken og nås enkelt med tog eller båt.

Parken er hovedgrunnen til at folk tar turen hit. Den er velholdt, gratis og har relativt få turister sammenlignet med fjelltoppene rundt Interlaken. Her finner du store trær, plener som går helt ned til vannet og klar utsikt over innsjøen mot Stockhorn. Inne i parken ligger også 'Thun Panorama', et stort sirkelmaleri fra 1814 som viser landskapet rundt i utrolig detalj. Det er et av de best bevarte eksemplene på denne typen 1800-tallskunst i Sveits.

Schloss Schadau kan fint kombineres med en tur til selve byen Thun, som har en godt bevart gamleby og et slott på høyden. Båten fra Interlaken West stopper i Thun, så dette er en grei halvdagsutflukt.

Trümmelbach-fossen består egentlig av ti fosser inne i et fjell. Vannet kommer fra isbreene på Eiger, Mönch og Jungfrau – et område på 23 kvadratkilometer med is og snø. På det meste renner det 20 000 liter vann i sekundet gjennom en sprekk i fjellet som er så smal at dagslyset aldri når de øverste fossene. De står på listen over nasjonale naturminner i Sveits og er en del av UNESCOs verdensarvområde.

Siden 1913 har et system av tunneler, trapper og en heis inne i fjellet gjort fossene tilgjengelige. Du går bokstavelig talt inne i fjellet for å nå dem, noe som føles spesielt allerede før du ser vannet. Lyden blir sterkere jo høyere opp du kommer. Når du når de øverste nivåene, er bråket og spruten fra vannet konstant. Her ser du naturkrefter i en skala det er vanskelig å fatte – 20 200 tonn med sedimenter fraktes gjennom denne smale kløften hvert år.

Av alle severdighetene nær Interlaken er Trümmelbach den som oftest overrasker folk. Atmosfæren ligner ingenting du ser over bakken. Fossene er åpne fra april til november. Inngangsbilletten koster 15 CHF.

Unterseen er teknisk sett en egen kommune, skilt fra Interlaken av Aare-elven, men i praksis fungerer den som den vestlige forlengelsen av byen. Gamlebyen her har en helt annen karakter enn Höheweg-boulevarden – gatene er smalere, husene er i bindingsverk fra 1600- og 1700-tallet, og det lille markedstorget har sett nesten helt likt ut siden middelalderen. Den historiske kjernen er underlagt strengt vern.

Stadtkirche Unterseen, den gamle sognekirken, ligger på en liten høyde over torget. Fra kirkegården har du utsikt over takene og rett mot Jungfrau, en utsikt som er både vakker og helt gratis. Turistkontoret på torget holder til i et hus fra 1600-tallet som en gang var rådhuset. Det tar omtrent en time å gå ordentlig gjennom hele området.

Unterseen er stedet for de som vil ha roligere gater og eldre arkitektur, samtidig som det bare er en kort spasertur fra togstasjonen og hotellene i Interlaken. Det er et av de mest undervurderte områdene her – de fleste bare kjører forbi på vei til West-stasjonen uten å stoppe. Det er ekstra hyggelig her på onsdags- og lørdagsmorgener når det er marked.

Aare-elven renner rett gjennom sentrum og binder sammen Lake Brienz med Lake Thun. Vannet har en distinkt turkis farge som lyser opp på solværsdager. Å gå langs elvebredden er en av de mest avslappende tingene du kan gjøre i Interlaken, og stiene brukes flittig av både fastboende og turister. Veiene er flate og asfalterte, noe som passer utmerket for en rolig morgentur eller en sykkeltur.

Langs elva passerer du flere historiske broer og tradisjonelle trehus. Bredden er kantet med trær og benker hvor du kan sitte og se båtene gli forbi. Om sommeren er vannet kaldt og friskt, og i enkelte områder er det populært med både bading og elverafting. Dette er en roligere del av byen, et godt stykke unna de travle handlegatene og de største hotellene.

Stiene langs elven er åpne for alle døgnet rundt. Du kan starte turen ved togstasjonen Interlaken West og følge vannet helt til innsjøen. Store deler av ruten ligger i skyggen av gamle trær, noe som er behagelig når sommervarmen setter inn. Det tar omtrent førti minutter å gå fra den ene enden av byen til den andre langs vannet. Det er en ukomplisert måte å se mer av naturen i Bernese Oberland på.

Merligen er en liten landsby på nordbredden av Lake Thun, plassert på 568 meter ved munningen av Justis-dalen. Her bor det rundt 500 mennesker. Det tar 20 minutter med båt fra Interlaken West, og det føles som en helt annen verden enn de travle gatene inne i byen. Ved vannet er det en liten havn, en badeplass og utsikt rett over mot Niesen-pyramiden og Stockhorn-fjellene.

Justis-dalen som åpner seg bak landsbyen er en av de virkelige perlene i området som få turister finner frem til. Dette er en høyfjellsdal uten biltilgang – du må gå eller sitte på med hest og vogn om sommeren. Her drives det fortsatt med tradisjonelt seterbruk. Bøndene tar med seg feet opp i juni og kommer ned igjen i september, en praksis som har holdt seg i århundrer. Det finnes nesten ikke overnattingssteder eller turistinfrastruktur her inne.

Merligen fungerer fint som en rolig base eller for en utflukt på noen timer. Båtturen fra Interlaken er behagelig, og landsbyen gir deg et inntrykk av hvordan livet ved innsjøen ser ut når det ikke er organisert utelukkende for masseturisme.

Rosenlaui Glacier Gorge er en smal kløft skåret gjennom kalkstein nedenfor Rosenlaui-breen i Hasli-dalen, omtrent en times kjøretur fra Interlaken. En sikret sti på 573 meter er sprengt inn i fjellet med flere tunneler og en høydeforskjell på 155 meter. Området er en del av UNESCOs verdensarv. Kløften er stengt mellom oktober og mai.

Det som skiller dette fra mer kjente kløfter i regionen, er hvor rått og vilt det føles. Klippeveggene står tett sammen, polert av smeltevann, og stien klamrer seg til fjellet på steder der det knapt er plass. Vannet kommer rett fra isbreen og er iskaldt selv midt på sommeren. Du hører drønnet lenge før du ser vannet, og lyden øker etter hvert som du klatrer oppover. Her er det ingen heis eller bane – du må bruke beina på stien arbeiderne sprengte ut på begynnelsen av 1900-tallet.

For de som vil litt bort fra de vanlige turistrutene, er Rosenlaui noe av det beste området har å by på. Det er langt færre besøkende her enn ved Trümmelbach-fossen, delvis fordi det krever litt mer innsats å komme seg hit. Selve kjøreturen opp Hasli-dalen fra Meiringen er en opplevelse i seg selv.

Ballenberg Open-Air Museum er en stor historisk park i Hofstetten, bare en kort kjøretur fra byen. Museet åpnet i 1978 og dekker et område på 66 hektar. Dette er et av de mest interessante stedene i nærheten av Interlaken for de som vil se hvordan sveitserne levde før i tiden. Museet består av over 100 originale historiske bygninger som er flyttet hit fra alle kanter av Sveits. Hvert bygg er en del av historien og viser ulike arkitektoniske stiler.

Inne i parken finner du gårdshus, låver og verksteder fra flere århundrer. Her kan du se hvordan folk laget ost, bakte brød og drev med treskjæring på gamlemåten. Det er også mange gårdsdyr som kuer og geiter på museets beitemarker. De ansatte viser ofte frem gammelt håndverk som knipling og smiing. Området er stort og velholdt, og det er enkelt å ta seg frem til fots eller med hest og vogn.

Museet er åpent daglig fra april til slutten av oktober. Billettene er relativt dyre, men de dekker en hel dag med utforsking. De fleste bruker minst fire eller fem timer her fordi det er så mye å se. Det finnes flere restauranter og rasteplasser spredt rundt i parken. Det er et godt sted for å lære om den landlige historien og kulturen i de sveitsiske alpene.

Kunsthaus Interlaken er et lite visningssted for samtidskunst i en historisk bygning sentralt i Interlaken, nær stasjonen Interlaken Ost. De har et rullerende program med utstillinger som fokuserer på kunstnere med tilknytning til østlige Bernese Oberland og Alpene generelt. Selve bygningen har en lang historie; den stammer fra 1700-tallet og har hatt mange funksjoner før den ble et kulturhus og galleri.

Programmet fokuserer mer på regionale samtidskunstnere enn på store publikumsmagneter. Det gjør at de ikke konkurrerer direkte med de store museene i Bern eller Zürich, men det gjør også kunsten mer relevant for det som faktisk rører seg i denne delen av Sveits. Det er gratis inngang, noe som gjør terskelen for å stikke innom lav. Åpningstidene er begrenset til ettermiddager fra onsdag til søndag.

Hvis du er i Interlaken i mer enn et par dager og trenger noe å gjøre innendørs som ikke handler om fjell, er Kunsthaus verdt en time. Det er et av få steder her som tar for seg moderne sveitsisk kultur fremfor natur, og nettopp derfor føles det annerledes enn nesten alt annet i regionen.

Brienz har produsert utskårne tregjenstander for eksport siden 1700-tallet, og på 1800-tallet var byen den viktigste leverandøren av sveitsiske tre-souvenirer til hele det europeiske markedet. Treskjærermuseet i Brienz dokumenterer historien til dette håndverket. Her finner du verktøy og ferdige gjenstander fra flere hundre år, og du får se hvordan industrien vokste fra små hjemmeverksteder til en organisert handelsvare.

Museet er lite og beskjedent, men samlingen er spesialisert og godt kuratert. Du får se hele bredden av hva treskjærerne i Brienz laget: bjørner, gemser, menneskefigurer, dekorerte paneler og de kjente julekrybbene. Håndverket i de eldre stykkene er imponerende – dette var dyktige kunstnere, ikke masseproduksjon. Inngangsprisen på 8 CHF er rimelig for det du får se.

Brienz ligger en 20 minutters togtur fra Interlaken og huser fortsatt en treskjærerskole som tiltrekker seg elever fra hele verden. Langs hovedgaten i byen finnes det verksteder hvor du kan se treskjærere i arbeid. For de som er interessert i sveitsiske håndverkstradisjoner, er Brienz og dette museet en fin halvdagsutflukt.